Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold

GOD ERFARING: Erfaring er ukas medlems beste egenskap på jobb. Foto: Privat.

Ukas Tekna-medlem: – Jeg har vært på det høyeste og det laveste punktet på Ekofisk feltet

Elin skulle gjerne vært lærling under Leonardo Da Vinci i ett år.

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Elin Ivarjords tur:

Yrke: Manager Production Deliver Center, ConocoPhillips Norway.

Utdannelse: MSc i Offshoreteknologi/Maskin- og material (1992 - Universitetet i Stavanger), EMA i Finans, Strategi og Ledelse (2019 – BI).  

– Hva er morgenrutinen din?

– De siste årene har jeg ikke hatt en fast morgenrutine på grunn av periodevis hjemmekontor og vekselsvis kjøring eller sykling til jobben. Det som imidlertid ligger fast, er en «snooze» på vekkerklokken og sterk morgenkaffe – helst mer enn en kopp – før hode og kropp er i gang.  

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Jeg prøver å være klar foran PC-en senest kl. 07:30 for å oppdatere meg på status på produksjon og injeksjon, samt produksjonsrelaterte aktiviteter, slik at jeg er klar til morgenmøter som starter kl. 08:00.  Etter de daglige møtene følger jeg opp på dagens operasjonelle utfordringer samt jobber med mer langsiktige oppgaver. I disse Covid tider blir det mange Teams-møter, i stedet for direkte dialog med personer i min egen gruppe eller de andre samarbeidspartnerne som vi har på kontoret vårt i Tananger, offshore på Ekofisk-feltet eller ved vårt hovedkontor i Houston. Da ordinær arbeidstid ofte blir fylt med møter, er det som regel behov for å ta litt igjen på ettermiddag/kveld for å sikre at jeg kommer i havn med alle gjøremål.   

– Hva jobber du med akkurat nå?

– De siste årene har jeg ledet produksjonssenteret til Ekofisk feltet hos ConocoPhillips. Her er vi blant annet ansvarlige for å optimalisere produksjonen og vanninjeksjonen på kort og mellomlang sikt fra alle brønnene våre. I tillegg jobber vi langsiktig med digitaliserings- og automatiseringsprosjekter samt at vi søker nye metoder for å få ut mer produksjon fra brønnene våre. Vi jobber tett med mange andre grupper på land og i havet som gjør at vi kontinuerlig har et høyt aktivitetsnivå, men også at vi ofte raskt kan se resultatet av arbeidet vårt.  

– Hva er din sterkeste egenskap i jobben?

– Etter 30 år med varierte roller i olje og gassindustrien på land og i havet må jeg vel si erfaring. I tillegg søker jeg å være tydelig på hva vi har som mål, både som lag og på individnivå, og å tilrettelegge med systematikk og struktur for å nå disse. Ellers liker jeg folk og har en enorm glede av å levere gode resultater sammen med andre, noe som jeg håper også smitter av på mine kolleger.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Jeg har hatt mange morsomme stunder i jobbsammenheng, og har heldigvis alltid hatt kolleger som har bidratt med friske kommentarer og humoristiske innslag som har gitt meg mange gode latteranfall. Imidlertid er de mest uventede og fine opplevelsene fra mine år på plattform. Her får vi naturen og naturkreftene tett innpå oss når det er storm med heftige bølger, eller fantastiske solnedganger med blikkstille hav. Under en 17. mai-tale hadde vi også besøk av to hvaler rett ved plattformen, som nok imponerte tilhørerne mer enn talen min. Ellers synes jeg det er artig å kunne fortelle at jeg er av de få landansatte i ConocoPhillips som har vært både på det laveste og høyeste punktet på Ekofisk-feltet, da jeg har duppa skoene i havet under mange av plattformene våre samt at jeg har vært i fakkelen på Ekofisk 2/4J plattformen, som ruver hele 165 meter over havet.  

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Valget av en ingeniørutdannelse falt ganske naturlig da jeg alltid har likt realfag, og nok ikke var spesielt interessert i lese- eller språkfag, selv om jeg var en lesehest fra tidlig skolealder. Jeg er nok arvelig belastet da min far var en kreativ maskiningeniør som gjorde det meste av praktisk arbeide selv. Han ville som regel ha selskap og håndlangere når han jobbet med bil, båt eller hus, så min eldre søster og jeg lærte tidlig forskjell på de verktøyene vi måtte finne frem og hvordan disse ble brukt. Vi var heller ikke så gamle før vi ble satt til å bidra mer praktisk. Tre av mine fire søsken har også en realfagsutdannelse, så jeg antar at det er den tekniske og praktiske retningen som tiltrekker vår familie mest. 

– Hvorfor fagorganiserte du deg? 

– Jeg meldte meg inn i NIF som student på grunn av fordelene dette ga (tror også det var noe sosialt og øl involvert 😊). Jeg satte stor pris på Teknisk Ukeblad og fikk senere også ett mer bevisst forhold til at jeg ønsket å være del av en fagorganisasjon for å støtte det kollektive arbeidet som må til for at vi skal ha de rettighetene vi har som arbeidstakere i Norge.  

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag? 

– Jeg tenker at den beste måten å få de unge til å velge realfag er å tidlig fange deres interesse for naturen, naturfenomener og praktiske oppgaver. I tillegg prate om de utfordringene og muligheter vi som familie og samfunn står overfor, og hvor vi trenger teknisk kompetanse for å finne gode og nye løsninger. Dette kan gi et godt fundament for å se nytten av teorien som kommer gjennom skolegangen.

– I tillegg er det viktig å formidle at det å ha en teknisk utdannelse ikke betyr at en kun sitter foran en PC og ikke arbeider med folk. Mine barn er blitt innprentet at deres ingeniørforeldre jobber med mennesker størstedelen av dagen, og at samarbeidet med andre er det viktigste verktøyet vi har for å kunne gjøre en god jobb som både ingeniører og som ledere.  

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Jeg er og har vært fasinert av mange store historiske personer og leste alle «historien om..» bøkene i 10-12 års alderen. Den som jeg i dag anser som mest unik må vel være Leonardo da Vinci, som var genial innen så utrolig mange områder. Det er imidlertid umulig å finne kun ett spørsmål som kan gi forståelse for hvordan en slik mester tenker, og jeg ville derfor spurt om jeg kunne fått ett år «internship». Jeg ville få erfart hvordan han jobbet, og kanskje være i stand til å ta med meg hvordan han klarte å tenke utenfor de gitte rammene og kom opp med helt nye ideer og oppfinnelser. Det er jo absolutt noe vi kan trenge innenfor mange områder i dag. Leonardo da Vinci levde størstedelen av sitt liv i Toscana, så jeg hadde nok heller ikke hatt problemer med å fylle fritiden min.  

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Essensen i jobben min som leder er å være med å sette retning samt sikre at vi innen mitt ansvarsområde kan levere på de målsettingene som er satt. Denne delen av mitt yrke som leder tror jeg vil endre seg lite. Metoder for samhandling vil endre seg slik at vi opprettholder forventingene fra individene om å ha fleksibilitet på når og hvor en skal jobbe, med behovet for oppfølging og samarbeide med leder og kolleger. Rammebetingelsene for oljeindustrien er i endring og vi må derfor kontinuerlig tilpasse oss, muligens enda raskere enn tidligere, blant annet på grunn av det grønne skiftet og en variabel oljepris. Ellers tenker jeg at om 10 år har teknologien gitt oss mulighet til å produsere mer av ressursene våre samt at vi har gjort noen løft innen automatisering og maskinlæring, slik at vi i enda større grad kan bruke tiden vår på verdiskapning og ikke til datafangst og analyse.