Ingunn Flægstad Pettersens

BESTEMTE SEG TIDLIG: Ingunn var 13 år da hun bestemte meg for at hun skulle til Trondheim og gå på NTH og synge i Candiss på Samfundet, Foto: Privat.

Ukas Tekna-medlem: Ingunn synes jobb-tur i Filippinene var skremmende

– Bilen ble undersøkt av hunder som søkte etter sprengstoff.

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Ingunn Flægstad Pettersens (44) tur:

Yrke: Tjenesteutvikler i Helse Midt-Norge IT (Hemit), avdeling Forvaltning.

Utdanning: Sivilingeniør maskinteknikk (NTNU). Allmenn litteraturvitenskap grunnfag.

– Hva er morgenrutinen din?

– Jeg har fortsatt hjemmekontor og står opp rundt kl 07, gjør unna morgenstellet og setter meg foran PC’n rundt kl 08. De ukene ungene mine er hos meg må jeg også sørge for at de står opp, får i seg frokost og kommer seg på skolen, enten fysisk eller på hjemmeskole.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Det blir som oftest noen møter, enten statusmøter eller arbeidsmøter. Det kan være at et avtaleutkast skal gjennomgås med en leverandør, at noen avvik fra tjenestebudsjettet skal forklares, at jeg blir informert om status på et oppdrag eller et prosjekt som skal overleveres til tjenesten jeg er ansvarlig for eller at vi diskuterer hvordan vi best skal få gjennomført en oppgave vi har fått fra helseforetakene eller myndighetene. Vanligvis blir det en del telefonsamtaler i løpet av dagen og eposter som må skrives. Nye møter skal planlegges, referater skal skrives og dokumenter skal leses.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Hemit er totalleverandør av IKT-tjenester til alle helseforetakene i Helse Midt-Norge. Jeg har nettopp skiftet rolle i bedriften og holder på å sette meg inn i de tjenestene jeg er ansvarlig for, samtidig som jeg skal bygge opp to nye tjenester som helsetjenesten har behov for.  Det innebærer at jeg skal sørge for at organisasjonen rigges for å kunne levere disse tjenestene, både merkantilt, ressursmessig og teknisk. Min rolle er å ivareta helsetjenestens behov for kvalitet og utvikling på de tjenestene jeg er ansvarlig for, i samarbeid med helsetjenesten, leverandører og internt i Hemit. Jeg forvalter avtaler med underleverandører på tjenestene, og skal sørge for god utnyttelse av økonomiske ressurser.

– Hva er din sterkeste egenskap i jobben?

– Jeg er god til å lage struktur, til å organisere, tenke strategisk og å lede møter. Jeg er sosial, kreativ og prosessorientert , har lett for å sette meg inn i nye problemstillinger og er ikke redd for å si det jeg mener. Og så er jeg stort sett blid!

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– For noen år siden var reiste jeg med jobben på leverandørbesøk til Manila på Filippinene, et land og en by jeg kjente veldig lite til. Det var en veldig interessant, morsom og litt skremmende opplevelse. Jeg visste ingenting om den dramatiske historien landet har før jeg kom dit og var på omvisning, blant annet på den enorme amerikanske krigskirkegården der. Trafikken gikk uendelig sakte, og hver gang vi skulle inn på hotelle,t ble bilen undersøkt av hunder som søkte etter sprengstoff, veskene våre ble scannet og vi ble kroppsvisitert. Ved inngangen til kjøpesenteret ved siden av hotellet stod det bevæpnede vakter som sjekket veskene våre før vi fikk gå inn. Setter mer pris på friheten og tryggheten vi har i Norge etter den turen!

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg var 13 år da jeg bestemte meg for at jeg skulle til Trondheim og gå på NTH og synge i Candiss på Samfundet, akkurat som tanta mi Berit, som har vært et stort forbilde for meg. Så det gjorde jeg! At det ble maskinteknikk handlet om at jeg synes vareproduksjonsprosesser er interessant, alle delprosessene fra råvare til ferdig produkt er fascinerende. Jeg syntes nok de første årene på NTH/NTNU var tunge, jeg tok meg også et «friår» der jeg studerte litteratur, men i de siste årene ble det mer interessant, for da skjønte jeg jo mer hva jeg faktisk kunne bruke denne utdannelsen til. Mesteparten av karrieren min har jeg jobbet innenfor vareproduserende industri, men nå har jeg havnet i IT-bransjen, noe jeg absolutt ikke hadde trodd for noen år siden. Det sier jo litt om hvilke dører en slik utdannelse kan bidra til å åpne.

– Hvorfor fagorganiserte du deg? 

– Jeg var studentmedlem og fortsatte medlemskapet etter det. Hadde et lite opphold en periode, men fant ut at jeg trengte den tryggheten medlemskapet gav meg med tanke på juridisk hjelp og i lønnsoppgjør.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag? 

– For meg var det avgjørende at jeg hadde en rollemodell i tanta mi, og sånn tror jeg det er for mange andre også. Som oftest velger man gjerne en utdanning/et yrke man kjenner, så å få øynene opp for andre muligheter i ung alder, gjerne så tidlig som på barneskolen, tror jeg er viktig. Få unge, morsomme realfagsstudenter på besøk, vis ungene konkrete ting man kan jobbe med og ekte mennesker som jobber med dem! Få fram spennvidden i hva man kan jobbe med! Jeg vet det gjøres mye bra i skolen nå, med koding og programmering av roboter, men flere fagområder enn IT burde være på ballen her. Jeg ønsker også at bildet av ingeniøren som en mann som sitter alene på kontoret sitt og løser komplekse ligninger bør nyanseres litt. Mange unge jenter tenker at de vil «jobbe med mennesker», så jeg mener at det er viktig å få fram at man ikke må jobbe i omsorgsyrker for å jobbe med mennesker .

– Hva ser du på som den største utfordringen for din bransje? 

– Kompleksiteten, informasjonssikkerheten og utviklingsfarten! Helse- IT er preget et enormt antall applikasjoner med strenge krav til informasjonssikkerhet og behandling av person- og helseopplysninger. Sektoren jobber med å modernisere systemporteføljen og infrastrukturen, men det tar tid fordi det er så komplekst og utviklingen går så fort.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Jeg tror det fortsatt vil være behov for bindeledd mellom helsefag og IT- teknologi, men teknologien er alltid i utvikling, så IT-verdenen ser sannsynligvis nokså annerledes ut om 10 år. Hvis helsetjenesten skal klare å håndtere den eldrebølgen som kommer uten at vi kan øke antallet helsearbeidere i samme størrelsesorden, så må teknologien støtte helsearbeiderne slik at færre hender kan få utført mer arbeid uten at helsearbeiderne blir utslitt, samtidig som pasienten skal få en fremragende helsetjeneste. Det er en kjempeutfordring som jeg synes det er spennende å få jobbe med!