Ukas Tekna-medlem: – Akkurat nå er det klassisk høstjobbing
Hverdagen til Lars Martin varierer med været.
Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Lars Martin Mehl Thuestads (39) tur:
Yrke: Daglig leder og senior prosjektingeniør i Enios As.
Utdanning: Sivilingeniørgrad fra Marinteknikk ved NTNU.
– Hva er morgenrutinen din?
– Bli vekket av minstemann (3 år), vekke eldstemann (5 år). Få på barna klær, pakke barnehagesekker, levere i barnehage, prøve å rekke jobb før 08:00, og endelig få seg en kaffe. Så kan arbeidshverdagen endelig starte.
– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?
– Hverdagen hos oss varierer med været, så det kommer an på sesong. På våren er det gjerne oppstartsfase for prosjekter hos våre kunder, og hverdagen består da i prosjektplanlegging, metodeutvikling, telefoner til leverandører, møter og risikovurdering.
Om sommeren kommer godværet, og planleggingen går over til operasjon. Hverdagen består da oftest i offshoreturer eller mobilisering av fartøy. Etter hvert som høsten og vinteren kommer med dårlig vær, er som regel de fleste prosjekter over og det blir endelig tid til å gjøre mer administrative oppgaver i Enios
– Hva jobber du med akkurat nå?
– Akkurat nå er det klassisk høstjobbing, så denne uken har jeg levert et "decommisioning"-prosjekt for en kunde, hvor vi skulle kutte og fjerne deler av en fagverkstruktur på et plattformunderstell. Nå blir det arbeid med salg av Enios sin kompetanse, og jeg får bedre tid til andre administrative oppgaver. Det blir dessverre for lite tid til dette ellers i året, da jeg også har oppgaver som prosjektingeniør for våre kunder.
– Hva er din sterkeste egenskap i jobben?
– Som daglig leder er det å være optimist. Når ting går bra, er det verdens letteste sak å være leder. Men når markedet stuper og moralen synker, er det viktig å være den som ser etter lyspunkter og motiverer.
Som prosjektingeniør må det være at jeg er kreativ. Subseabransjen er en verden med innovasjon drevet av kostnadsbesparing og effektivisering. Dette resulterer i at man alltid blir utfordret på bedre og enklere løsninger på problemer. Om man låser seg på at «slik har vi jo alltid gjort det», har du tapt. Samtidig er det et høyt fokus på sikkerhet og miljø som stiller enda høyrere krav til innovative løsninger.
– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?
– Å starte egen bedrift sammen med 10 andre kolleger midt i en oljekrise.
– Hvorfor valgte du dette yrket?
– Jeg regner meg egentlig som prosjektingeniør med noen ekstra administrative oppgaver i tillegg. Grunnen til at jeg ble prosjektingeniør var nok at jeg hadde lyst til å jobbe mer praktisk og det å ikke bare være involvert i en fase av et prosjekt. Som prosjektingeniør i Enios følger du gjerne et prosjekt fra A til Å. Det å kunne følge et prosjekt fra idéfase til gjennomføring offshore, er både motiverende og tilfredsstillende. Man får et helt annet eierskap til jobben man gjør når man selv er en del av teamet som også skal utføre operasjonen på havet.
– Hvorfor fagorganiserte du deg?
– Under studietiden var det for å få billig forsikring, og etter det har det vel egentlig handlet mer om tilhørighet enn så mye annet. Men det er godt å vite at man har en fagforening i ryggen dersom man skulle trenge det.
– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?
– Jeg tror vi må fokusere mer på praktisk anvendelse av realfag og gjøre det lettere å se sammenhengen mellom teori og den fysiske verden. Jo tidligere i skolen dette begynner, jo bedre. Det å formidle at realfag er mer enn komplisert matematikk, på en måte som elevene forstår, er nok nøkkelen. Man kommer ikke utenom matematikken, men gjør den i det minste spennende med klare fysiske relasjoner. Det å vise hvor mange flere muligheter man har etter endt studie, ved å velge realfag, vil nok også ha en god effekt for de som er ferdige med barneskolen.
– Hvilke apper klarer du deg ikke uten på jobb og når du er hjemme?
– Teams, Outlook og Citrix. På hjemmebane går det mest i Disney + og Netflix.
– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?
– Jeg tror yrket vil være veldig likt som i dag. Om man ser 10 år tilbake, så har det ikke skjedd så mye bortsett fra at oljeprisen var omtrent det dobbelte og man hadde større julebord. I 2030 vil nok kostnadsfokuset være like stort som det er i dag, men oppdragene vil trolig gå mer mot «decommissioning» og vedlikehold fremfor nyinstallasjoner. Men det skjer jo mye spennende både med offshore-vind, offshore-oppdrett og subsea-mining, så at man har begynt å ta med seg kunnskapen over i andre bransjer er jo ikke utenkelig.