UKAS MEDLEM: Elen Margrethe Brendeford er denne ukas Tekna-medlem. Foto: Kaspar Fuglesang.
Ukas Tekna-medlem: – Lær realfag gjennom eksperimentering
Elen Margrethe Brendeford mener det er viktig å starte tidlig med å få barn interesserte i realfag, mens de ennå er nysgjerrige.
Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Elen Margrethe Brendefords (57) tur:
Utdanning: Ingeniør i kjemi fra Oslo Ingeniørhøyskole, ph.d. i biokjemi fra Universitetet i Oslo.
– Ingen arbeidsdag er helt lik.
Yrke: Teknolog i Patentstyret.
– Hva er morgenrutinen din?
– Morgenen starter stort sett med en ingefærshot og en kopp med kaffe. Før jeg setter meg på sykkelen til jobb har jeg stort sett også rukket en tur med familiens hund, en 12 år gammel Labradoodle.
– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg, og hva jobber du med akkurat nå?
– Som teknolog i Patentstyret er en av mine hovedoppgaver å vurdere om patentsøknader innen medisinsk teknologi oppfyller kriteriene for å få innvilget et patent. Siden en patentsøknad er hemmelig i 18 måneder, kan jeg ikke røpe hva jeg jobber med akkurat nå.
– Ingen arbeidsdag er helt lik. Det er alltid ny teknologi å sette seg inn i.
– Det hender jeg også veileder selskaper eller oppfinnere som tar kontakt. Da gjennomfører vi søk i patentdatabaser for å finne hva som allerede er kjent teknologi på området.
– Har du noen kreative tips/triks i hverdagen eller på jobb?
– For å kunne vurdere en patentsøknad må man sette seg grundig inn i teknologien, og ikke minst lignende teknologi. Det kan av og til bli litt mye informasjon, og da kan det være nyttig å ta en pause, tenke litt nytt og kanskje spørre en kollega.
– For å trives både i jobb og utenfor må man tørre å prøve nye ting.
Les også: Ukas Tekna-medlem: – Vi ingeniører er privilegerte
– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort?
– Jeg sykler eller tar T-bane til jobb. Jeg har elbil, men bruker den lite. Kjøper lite klær og prøver å handle mest mulig norske matvarer.
– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?
– Det morsomste med jobben i Patentstyret er å møte og veilede gründere og oppstartselskaper som ser nytten av å ta eierskap til immaterielle verdier for å redusere risiko og øke verdien til et selskap.
– Jeg kan ikke huske å ha opplevd noe rart på jobben, men det finnes mange rare og morsomme oppfinnelser om du leter litt rundt i gamle patenter. For å få patent må du løse et problem på en ny måte. Det finnes veldig mange kreative løsninger.
– Etter ferdig ph.d.-grad og noen år som forsker var utsiktene til fast jobb som forsker dårlige.
– Hvorfor valgte du dette yrket?
– På begynnelsen av 1980-tallet mens jeg ennå gikk på videregående ble bioteknologi spådd som Norges nye olje. Etter ferdig ph.d.-grad og noen år som forsker var utsiktene til fast jobb som forsker dårlige.
– En venninne tipset meg om at Patentstyret hadde flere stillinger ute, jeg har aldri angret. Det at jeg fortsatt har nær tilknytning til medisinsk teknologi, sammen med å kunne bidra til kommersialisering av forskning og utvikling i både offentlig og privat sektor føles givende.
– Hvorfor fagorganiserte du deg?
– Det føles trygt. Man kan få hjelp ved behov for juridisk bistand, og bedre totale vilkår. Det gir også tilgang til kurs og til profesjonelt nettverk.
– Det er viktig å starte tidlig, mens barn ennå er nysgjerrige.
– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?
– Det er viktig å starte tidlig, mens barn ennå er nysgjerrige. Jeg tror det er viktig å lære realfag gjennom eksperimentering, bygging og praktisk læring. Det å føle mestring tidlig i livet tror jeg er helt avgjørende for å opprettholde interessen for faget.
– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?
– James Watson, som sammen med Francis Crick og Maurice Wilkins mottok Nobelprisen i medisin i 1962 for oppdagelsen av den molekylære strukturen til arvematerialet vårt, også kalt DNA.
– Watson var også pådriver for det «Human Genome Project» ved NIH med mål om å kartlegge alle byggeklossene i hele menneskets DNA. Arbeidet startet på slutten av 1980-tallet og var ferdig først i 2001. Watson var en viktig brikke for finansiering og en sterk pådriver for samarbeid mellom land og ledende forskere innen feltet.
– Om jeg skulle stilt Watson et spørsmål må det være hvordan overbevise samfunn, industri og investorer til også å satse på langsiktige forskningsprosjekter som er usikre, og ikke bare på kortsiktige prosjekter med rask inntjening?
– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?
– Om 10 år er jeg kanskje pensjonist. Jeg håper og tror at arbeidsoppgavene til en teknolog i Patentstyret fortsatt vil være å vurdere om en oppfinnelse kan beskyttes ved patent eller ikke. Det jeg tror vil være endret er arbeidsmetodikk. Det vil gå raskere med mer bruk av KI for hjelp i arbeidet med å finne kjent teknikk i patentdatabaser og tekniske tidsskrifter. Mennesker må likevel fortsatt ta beslutninger og kvalitetssikre.
– Innen medisinsk teknologi og kjemi tror jeg kanskje vi vil se mer bruk av «in silico»-data i patentsøknader. Det jobbes for at simulerte forsøk etter hvert kan bli gode nok.
– I oppfinnelser som bygger på biologiske eller kjemiske prosesser, er det i dag ofte nødvendig med laboratorieforsøk. Teoretiske simuleringer vil på sikt kunne korte ned tiden og kostnadene for utvikling av nye legemidler og kanskje øke antall patentsøknader.