UKAS MEDLEM: Her er Andrers Liaøy på avslutningsseminaret for forskningsprosjektet Grønn VVS, sammen med kollega Anna Marwig.
Ukas Tekna-medlem: – Vi ingeniører er privilegerte
– Det at naturen og friluftslivet er under press, gjør at dette er noe jeg brenner for, også av solidaritet til resten av verden.
Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Anders Liaøy (35) sin tur:
Utdanning: Bachelor i Maskin og VVS-teknikk, og master i Energibruk og energiplanlegging (NTNU).
Yrke: Sivingeniør i Multiconsult. Spesialisert i miljø innen VVS-faget og ombruk i bygg generelt.
– Jeg kan fort kjede meg om det blir for stille og rolig.
– Hva er morgenrutinen din?
– Den er relativt rolig og fin, i hvert fall enn så lenge. I motsetning til da jeg var enslig ungkar, starter jeg hver dag med frokost. Dagene begynner også både tidligere og mer regelmessig enn før. Ofte sykler jeg til jobb, som er en veldig fin måte å våkne på. Men nå kan det hende disse harmoniske morgenene snart endrer seg radikalt, med en liten en på vei.
– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg, og hva jobber du med akkurat nå?
– Arbeidsdagene er ganske varierte, og det passer meg godt. Jeg kan fort kjede meg om det blir for stille og rolig. Jeg jobber mye med utviklingsarbeid, forskningsprosjekter og markedsrettet aktivitet, både innen bærekraft, VVS og ombruk i bygg og eiendom generelt. Det blir gjerne flere møter hver dag og jeg toger til Oslo flere ganger i måneden i ulike sammenhenger, ofte for å holde presentasjoner eller bidra faglig i prosesser.
Les også: Ukas Tekna-medlem: – Å bli med og stryke laks var spesielt
– Har du noen kreative tips/triks i hverdagen eller på jobb?
– Vi ingeniører er privilegerte og har ofte stor fleksibilitet i arbeidshverdagen, så lenge vi leverer som lovet og forventet. Jeg tror mange av oss, meg selv inkludert, kunne vært flinkere til å utnytte dette til å komme seg mer ut på tur i daglys og natur. Det gjør noe med kreativiteten, perspektivet og balansen mellom jobb og fritid.
– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort?
– Det at naturen og friluftslivet er under press, gjør at dette er noe jeg brenner for, også av solidaritet til resten av verden. Derfor flyr jeg som hovedregel ikke, stemmer på partier som tar klima- og naturkrisen på alvor, støtter organisasjoner som jobber for miljø og natur, og prøver å begrense kjøttforbruket i hverdagen. I det små forsøker jeg å reparere klær og ting slik at de varer lengst mulig. Det gir både mening på et dypere plan og god mestringsfølelse. Stadig venter jeg utålmodig på at den store bølgen av engasjement og dugnad i resten av samfunnet skal komme.
– Ingeniøryrket fremsto som en trygg og «riktig» retning.
– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?
– Noe av det mest givende er å samle flinke forskningspartnere og ressurspersoner i arbeidsgrupper, diskutere og bli kjent, for så å se at vi kommer frem til konkrete resultater av interesse for bransjen. I fjor var det spesielt stort å få toge til Luxemburg med min kjære, for å representere rådgivende ingeniører i Norge og attpåtil motta pris for Grønn VVS-prosjektet. Ellers så skjer det for en kontorrotte mye gøy på e-post. Én episode var spesielt komisk: en uheldig bokstavforveksling mellom g og f i en gruppemail førte til mye latter og mistanker om undertrykt aggresjon. Unnskyld igjen Birgitte, det var virkelig ikke meningen.
Les også: Ukas Tekna-medlem: – Det rareste var kanskje mangelen på reaksjoner fra foreldrene
– Hvorfor valgte du dette yrket?
– Ingeniøryrket fremsto som en trygg og «riktig» retning, og passet samtidig godt med interessen for realfag. Egentlig hadde jeg lyst til å jobbe med varmepumper, men ventilasjonsfaget viste seg å være minst like interessant, særlig gjennom gode sommerjobber og deltidsarbeid hos entreprenør. Etter hvert har rollen blitt mer og mer vridd mot miljø, bærekraft og ombruk - et engasjement som bare har vokst og gitt nye muligheter.
– Samfunnet trenger teoretisk kunnskap og forskningsbaserte beslutningsunderlag mer enn noen gang.
– Hvorfor fagorganiserte du deg?
– Jeg ble med i Tekna dels på grunn av forsikringsordningene, men også for å få tilgang til den veldig gode jusshjelpen. Den har jeg hatt nytte av flere ganger, både i møte med en litt kreativ huseier i et tidlig studentkollektiv og i spørsmål knyttet til arbeidskontrakter.
– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?
– Samfunnet trenger teoretisk kunnskap og forskningsbaserte beslutningsunderlag mer enn noen gang. Samtidig er fagmiljøer truet internasjonalt, mens klima‑ og naturkrisen, økende ressursknapphet og behov for klimatilpasning krever nettopp vår kompetanse. Vi må vise at realfag ikke bare er teori, men helt avgjørende for å løse de utfordringene vi står overfor og for å sikre vår felles fremtid.
– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?
– Godt spørsmål. Jeg tror det kunne vært spennende å være til stede da dypøkologien hadde sin storhetstid på 70 og 80-tallet. Kanskje i en undervisningstime med Arne Næss. Jeg tror vi har mye å lære i dag av mer verdibaserte diskusjoner og et syn på mennesket som en del av naturen, ikke hersker over den.
– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?
– Om 10 år tror og håper jeg at vi jobber mer helhetlig og tverrfaglig, og evner å hensynta «alle fag» i byggeprosjekter som er mer bærekraftige i ordets rette forstand. Da må mer innsats legges i tidligfase og løsninger i større grad utvikles i samspill. Samtidig har vi omsider innført strengere krav til miljøpåvirkning i reguleringer og forskrift, som gjør at vi bygger mindre nytt, rehabiliterer mer og bruker mye mindre naturressurser.
