Ukas Tekna-medlem: – Det som er litt ekstra vanskelig er ekstra gøy å få til

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Astrid H. Brodtkorbs (34) tur:

Utdanning: MSc marin kybernetikk fra NTNU, PhD i marin kybernetikk fra NTNU.

Yrke: Førsteamanuensis på Institutt for marin teknikk, NTNU.

– Hva er morgenrutinen din?

– Jeg starter dagen med å amme min datter på 10 måneder, før hun blir med mannen når han leverer tre- og fem-åringen i barnehagen. Så spiser jeg frokost, smører matpakke og sykler i 15 minutter til jobb. Det er deilig med litt frisk luft før jeg setter meg ved pulten.

– Forskningen min bidrar til grønnere, tryggere og mer økonomiske marine operasjoner og skipsfart.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Arbeidsdagene er varierte. Jeg underviser, veileder masterstudenter og stipendiater, og forsker på kontrollsystemer for selvkjørende skip. Jeg har som regel et møte der jeg diskuterer ulike problemer og gir tilbakemeldinger til studenter eller kollegaer, forbereder undervisning og øvingsoppgaver, eller jeg programmerer, simulerer og skriver på artikler.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Det er flere ting jeg sjonglerer på en gang, så det er alltid nok å gjøre. Jeg har stipendiater jeg veileder som jobber med ulike tema innenfor selvkjørende skip: energieffektivisering av fremdriftssystem, verifisering og testing av ulik kontrollfunksjonalitet, estimering av sjøtilstand basert på båtens bevegelser og responsprediksjon for beslutningsstøtte.

– Jeg underviser i et fag om modellering av dynamiske system for tredjeårs-studenter. I faget lærer studentene om å lage matematiske modeller av for eksempel et skip med en kran, og simulere disse på en god måte. Akkurat nå prøver jeg å finne ut hvordan jeg kan gjøre numeriske metoder litt mer engasjerende.

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort?

– Forskningen min bidrar til grønnere, tryggere og mer økonomiske marine operasjoner og skipsfart. Undervisning og veiledning bidrar til flere kloke marin-ingeniører som kan bidra til å løse utfordringer i den marine næring. Nåtidens skip er svært forurensende, så her er det mye å gå på.

– Jeg kjøper alltid brukt om jeg kan, både til meg selv, barna og hjemmet. Finn og Fretex er favorittbutikkene. Det er en skattejakt, og man finner ofte ting av god kvalitet til en god pris.

UKAS MEDLEM: Astrid H. Brodtkorb ved NTNU er denne ukas Tekna-medlem. Foto: Privat.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Det første jeg kommer på er et forskningstokt i Trondheimsfjorden jeg var med på under doktorgraden. Vi var tre stipendiater og en postdoktor som implementerte forskningen vår i kontrollsystemet på det NTNU-eide forskningsfartøyet Gunnerus. Hver enkelt person bidro til vellykket implementering av algoritmene våre, og vi testet dem i to runder på en uke hver. Det å se forskning fungere i det virkelige liv var virkelig gøy, og resultatene ble senere publisert i ledende tidsskrifter.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Helt siden jeg var liten har jeg syns det har vært gøy å lære nye ting. Det som er litt ekstra vanskelig er ekstra gøy å få til. Det har gjort at jeg alltid har strukket meg etter nye utfordringer. Det er litt tilfeldig at jeg valgte marin som fagfelt.

– Hvorfor fagorganiserte du deg?

– Jeg ble medlem da jeg var student, og på grunn av alle fordelene har jeg vært medlem siden.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?

– Da jeg valgte realfag på videregående og studieretning senere, var det vanskelig å se for seg hvordan en jobbhverdag som ingeniør kunne se ut. Da jeg gikk på skolen klarte jeg ikke å se at de enkle svingesystemene vi lærte om i fysikktimen var nøkkelen til å beskrive langt mer komplekse systemer. Matematikk er et logisk språk som tar tid å få under huden. Det er først når man skjønner de grunnleggende konseptene at man kan bruke det som et verktøy til å løse problemer.

– Jeg tenker at mye ligger i å spille på nysgjerrigheten til barn og unge. Jeg syns det var gøy med små forsøk i naturfagstimene; å helle salt i snø og følge med på temperaturen, rulle biler ned en rampe, la bamser hoppe strikk for eksempel. Å leke med enkle forsøk samtidig som man sniker inn litt matte, tror jeg er veien å gå. De senere årene er det mange gode initiativ i skolen som forskerlinje, Lego-League, programmering, og leksehjelp i realfag og teknologi.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Til Marie Curie hadde jeg spurt: «Hvordan var det å være kvinne i en tid der vitenskapens verden i stor grad var forbeholdt menn? Curie var professor i fysikk ved Universitetet i Sorbonne, Frankrike, og fikk Nobelprisen i kjemi i 1911 for oppdagelsen av grunnstoffene radium og polonium.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Om 10 år er det fortsatt behov for dyktige marin-ingeniører som har marin-fagene i ryggraden og som kan programmere. Jeg tror akademia kommer til å se forandringer fremover – mer tverrfaglig samarbeid i forskningen og mer mangfold i undervisningsformer.