TONNEVIS AV DØDE FISK: Erlend Eide møtte tonnevis av døde fisk på et av fiskeanleggene i sommer. Foto: Sondre Tallaksrud.

Tonnevis av fisk døde: – Det var et mysterium

Erlend Eide, som er teknisk sjef i Eide Fjordbruk, var på besøk hos en av sine fiskeanlegg i sommer. Der fikk han beskjeden om at noe ikke helt var slik det skulle.

Jeg pleier alltid å ha med meg brus og iskrem til dette anlegget, siden det ligger litt i ytterkant får jeg ikke vært der så ofte, fortalte Eide på Teknas Havbrukskonferanse.

Denne dagen var det dog ikke humør blant røkterne for slikt.

– Jeg ble møtt av et grusomt syn med tonnevis av døde fisk, og det var vanskelig å finne ut hva som hadde skjedd – selv med hjelp av Sintef. Det var et mysterium, sier han.

På et nabo-anlegg skjedde det samme på nytt ikke lenge etter. På dette anlegget var det derimot bedre system for målinger, noe som etter hvert skulle gi svar på hvorfor fiskene hadde dødd på mystisk vis.

– Ved hjelp av gode målinger kunne vi se at det var en temperaturøkning som hadde sørget for en vekst av alger, som hadde forgiftet fisken, sier han.

Ved hjelp av denne erfaringen klarte de å være beredt den neste gangen dette skjedde, og fikk dermed reddet masse laks.

Slike erfaringer kunne vært viktige og delt på tvers av næringen, mener Eide. Og han er ikke alene om å mene dette.

Teknologer, biologer, forskere og røktere har masse informasjon som kunne vært delt.

Kan fiskenæringen bli enige?

Biologer, teknologer og de som jobber på og med merdene sitter på masse informasjon om laksen. Og det er bred enighet i bransjen om at denne informasjonen kan være av nytte for flere, men det er per i dag vanskelig å dele data på tvers i næringen.
Én av grunnene til dette er at man ikke har en felles plattform å dele på.

På Havbrukskonferansen ble de diskutert om hvordan man skal gjøre næringen bærekraftig i framtiden. Klarer man for eksempel å finne de beste metodene for å fôre fisken riktig, selge fisken i riktig vektklasse, unngå død og fjerne sykdom vil det være gunstig for alle parter.
Får kundene i tillegg muligheten til å spore produksjonen tilbake fra hvor fisken kommer fra, vil man unngå matjuks, og muligens få et enda bedre kvalitetsstempel på produktet.

De kom fram til mye data som med fordel kan deles, som for eksempel:

– Dødelighet
– Sykdom
– Lus
– Skader
– Vekt
– Vaksineeffekt
– Foring
– Avl
– Trivsel
– Forskning

– Det kreves enighet på tvers i næringen

Trond Henriksen, som er leder for strategi og teknologi i Atea mener det er enkelte ting som må løses før man kan begynne å dele informasjon.

– Rent teknisk er ikke datadeling noen stor utfordring. Det er imidlertid utfordringer knyttet til det vi kaller «data-governance», altså hvem skal ha tilgang på hvilke data, og hvordan man håndterer sikkerheten i forhold til brukere og data, sier han.

Henriksen forteller at mye av dataene som man ønsker å dele er virksomhetskritiske, konfidensielle og i noen tilfeller finnes det lovmessige føringer. Videre vil det være nødvendig med en standardisering av dataene man ønsker å dele.

– Hva blir fordelene med å standardisere strukturen på datainnsamlingen?

– Det er mange fordeler med det. Men at man kan sammenligne anlegg og regioner med et standardisert datasett betyr at næring og forvaltning kan bli mer nyansert når beslutninger tas.

Videre mener han Forskning- og utviklingsmiljøene vil få et bedre datagrunnlag for sine prosjekter som øker nøyaktigheten. Det fører også til at man i mye tydeligere grad kan se effektene av havbruk, både positive og negative, og fatte tiltak som forbedrer næringen, sier han.

– Hva skal til nå framover for å få til en slik plattform i praksis?

– Det kreves enighet på tvers i næringen, samt enighet mellom næringen og forvaltningen, sier han.

Teknologi som kan deles

Det er masse ny teknologi som potensielt kan gjøre hverdagen bedre for røkterne og fiskene. Det finnes kamera som jobber i takt med kunstig intelligens, som kan identifisere de ulike individene, overvåke atferd og lus.
Det finnes maskiner som kan veie fisken, og det finnes maskiner som kan se hvor fisken er til enhver tid i merden, noe som kan være greit å vite med tanke på fôring.

Så kan man jo spørre seg, trenger man alt dette? Dette kan man dele gode og dårlige erfaringer med på en eventuell felles plattform.

Det er også bra for forskere og biologer om man får tilgang på mer data. Da kan man forebygge for utfordringer vi har i dag på en bedre måte. Aquagen mener de til og med kan avle fram laks som er luseresistent, om de får tilgang på nok data.

En representant fra Barentwatch kom med en oppfordring til bransjen til neste lusetelling. Klarer man å standardisere hvordan man fører inn dataen da?

– Føler seg ikke inkludert

Mads Wiik Kleven fra fellesforbundet var også på konferansen. Han fortalte at røkterne så positivt på ny teknologi, og hva det medfører.
Men, de føler prosessene må forbedres i forhold til slik det er i dag.

– Røkterne føler seg for lite inkludert i ny teknologi, for lite for sent. Noe de mener fører til feilinvesteringer, sier Kleven.

– De er for fiskevelferd, men av og til føler de at de setter sin egen helse bak fiskens helse, med tanke på overjobbing for eksempel, sier han.

Røkterne hadde følgende tanker om framtiden.

– Røkternes praktiske erfaring må tidlig benyttes ved vurdering av nytt utstyr og teknologi.
– Nødvendig med kontinuerlig utvikling av bransjen. Teknologiutvikling er positivt.
– Innsamling av data for egen læring og utvikling, samt for å kunne gi motsvar til kritikerne i media.
– Nye og større anlegg kan utfordre teknologi og HMS.