Cecilie Anine Thorsen

Ifølge Cecilie Anine Thorsen, som underviser i alle matematikkfagene på videregående, verserer det feilaktige myter om kravet for å komme inn på lærerutdanning.

Tekna-lektor om firerkravet for å bli lærer: – Like sant å si at det holder å stå

Styremedlem Cecilie Anine Thorsen i Tekna Realistene har sett seg kraftig lei på all feilinformasjon om firerkravet i matte for å komme inn på lærerutdanning. Ifølge Thorsen er det like sant å si at du kommer inn på lærerutdanning med ståkarakter i faget.

Det er mye feilinformasjon ute og går omkring karakterkravet på fire i matematikk fra videregående for å komme inn på lærerutdanning, sier Cecilie Anine Thorsen, selv lektor i matematikk, og styremedlem i Tekna Realistene, fagnettverket for realfaglærere i Tekna.

Karakterkravet som ble innført av Erna Solberg-regjeringen i 2016 har skapt mye debatt. Debatten har blusset opp i vår og sommer etter at mange vgs-elever slapp eksamen på grunn av koronasituasjonen, og bare standpunktkarakteren ble tellende.

Sier ikke hele sannheten

Ifølge Cecilie Anine Thorsen blir hun blir provosert over at politikere kommer med utsagn i media, der det virker som de bevisst mistolker, kanskje for å sanke stemmer.

– Det er mye politikk i utsagn om firerkrav. Tall om rekruttering til læreryrket brukes på ulik måte avhengig av hvem som snakker.

Som realfaglektor er Cecilie opptatt av fakta. Hun forklarer at kravet om fire bare gjelder i to av syv matematikkfag på studieforberedende løp.

– Jeg blir oppgitt når jeg hører utsagn som: «Du kan ha seks i norsk og likevel ikke bli norsklærer fordi du må ha fire i matematikk.» Det er like sant å si: «I dag holder det å bestå i matematikk for å bli lærer.»

– Husk at det bare er i de enkleste matematikkfagene du trenger et snitt på fire, det som kalles 1P og 2P (praktisk matte). I tillegg gjelder firerkravet også kombinasjonen 1T/2P, men har elever kommet seg igjennom 1T, som står for teoretisk matte, har jeg nesten aldri opplevd at de velger 2P. Velger du S-matte (samfunnsmatte) eller R-matte (realfagmatte) trenger du bare ståkarakteren to for å kunne søke lærerutdanning. Dette har jeg inntrykk av blir bevisst underkommunisert og i verste fall feilkommunisert.

Cecilie er redd for at den sterke fokuseringen på firerkravet skremmer mange elever vekk fra S- og R-matematikken, selv om de har gode forutsetninger for å klare å bestå. Hun tror mange tenker at det er best å «safe» og ta den matematikken der de føler seg sikker på at de kan få fire.

– Jeg har snakket med elever som ikke tør å velge R-matematikk av frykt for å ikke få fire, siden lærerdøra da lukkes. Slik feilinformasjon er vi ikke tjent med, sier hun.

Forstå hverdagsmatematikk

Hun forklarer at det du lærer i 1P og 2P i hovedsak er mye repetisjon fra ungdomsskolen, men med noen ekstra kompetansemål. Helt enkelt hverdagsmatematikk altså, som alle trenger for å kunne lese nyheter, tabeller og grafiske fremstillinger, og skjøtte sin egen privatøkonomi.

Lektor i matematikk Cecilie Anine Thorsen møter elever som er redd for å ta S- og R-matte, fordi de feilaktig tror at de må ha fire for at ikke lærerdøra skal lokke seg.

– I noen tilfeller er faktisk kompetansemålene fra 10. trinn mer omfattende enn på vgs. På noen områder skal elevene altså kunne mindre etter to år til med matematikk. Er det ikke da rimelig å forvente at fire er en oppnåelig karakter, med tanke på at de selv skal undervise, spør Cecilie.

– Vi i Tekna Realistene synes ikke det er for strengt å forlange. Samtidig synes vi det er riktig at det ikke stilles krav om karakter fire i S- og R-matematikken. Bare ved å bestå i disse fagene, kan du nemlig mer enn om du får fire i P-matematikk, sier Cecilie.

Eksamen en korrektur

Når det nå har kommet forslag om at bare standpunktkarakteren skal telle – dette etter at elevene slapp eksamen sist vår på grunn av koronasituasjonen, er Cecilie Anine Thorsen kritisk til dette.

–  Det er nok riktig at noen går ned på eksamen, men det gjelder jo veldig få, sier hun. Hun forklarer at i vg1 er det 20 prosent som skal opp til eksamen, enten skriftlig og muntlig. Dette er fordelt på fem avgangsfag. Sjansen for å komme opp i matematikk er altså liten.

Ifølge Cecilie gir eksamen en pekepinn på om hun som lærer har vurdert elevenes kompetanse riktig.

–  Hvis mine elever skulle komme opp i matematikk, og det endte med at alle gikk ned i karakter, måtte jo det bety at jeg har satt for gode karakterer. Det er ofte slik at noen går opp og noen går ned, men de aller fleste holder seg på samme karakter som de har fått i standpunkt. Matematikk er jo et veldig målbart fag, og det skal være liten forskjell på standpunkt og hva du får på eksamen.

Cecilie påpeker også at man ikke kan si noe om hvilken effekt bortfall av eksamen har hatt før tidligst neste år, når 2P-elevene som slapp eksamen, blir studenter.

Anseelse og lønn viktig for rekruttering

Tekna-lektoren mener politikere som er så opptatt av firerkravet, heller burde jobbe med tiltak mot frafall i studiene, og med å få lærere til å bli i yrket.

–  Da er det kanskje forhold som lønn og anseelse det må gjøres noe med, dessuten selve utdanningen.

–  At praksisperioden er økt fra 60 til 100 dager, for å motvirke sjokket mange får ute i skolen, er et skritt i riktig retning, mener hun.

 

Er du interessert i hvilke opptakskrav som gjelder for ulike studier, kan du sjekke her https://www.samordnaopptak.no/info/opptak/opptak-uhg/spesielle-opptakskrav/liste-over-kravkoder/