Gründer i Kraftlauget Geir Magne Kvalsøren ville kunne se datteren sin i øynene, og innførte derfor det han kaller "idealistskatt".(Foto: Andreas Roksvåg)

Strømmer til idealistisk it-selskap

IT-konsulentselskapet Kraftlauget i Bergen har økt fra én til 22 ansatte på litt over ett år, hvorav seks er Tekna-medlemmer. I den nye serien «Tekna-bedrifter med jobbvekst» ser vi nærmere på selskaper som skaper nye arbeidsplasser for Tekna-medlemmer.

Det suksessrike konsulentselskapet Kraftlauget AS er en krysning mellom kommersialisme og idealisme. Fem prosent av overskuddet går til å fremme fire av FNs bærekraftmål. Gründer Geir Magne Kvalsøren kaller overskuddsdelingen for en frivillig idealistskatt, som en motsats til enkelte andre selskaper som bruker skatteparadiser for å minimere skatten. Gründeren sier han vil kunne se datteren på 20 i øynene med visshet om at han har prøvd å gjøre et eller annet før «alt gikk til helvete».

Dette svarer de ansatte i Kraftlauget om lønn og karriere.

– Vi har valgt å prioritere de fire bærekraftmålene om god helse, god utdanning, livet under vann og stopp i klimaendringene. Vi takker i utgangspunktet nei til prosjekter som fremmer fossil energi, men vi bidrar gjerne i prosjekter innen fornybar energi.

Fristet av nynorskprofil

Kraftlauget har et navn og en profil som spiller på å levere tradisjonelt godt håndverk innen IT-prosjekter. Et av de nyansatte Tekna-medlemmene oppgir at selskapets nynorskprofil bidro positivt til hans valg av ny arbeidsgiver. Kvalsøren sier at nynorsk passer godt inn i selskapets profil.

– Nynorsk bidrar til å gjøre oss unike og spesielle. Riktignok er kun 20 prosent av våre ansatte nynorskbrukere, og alle skriver på det målet de ønsker, men på hjemmesiden bruker vi nynorsk. Flere nynorskbrukere bytter fort over til bokmål, mens vi oppfatter det som mer ærlig og autentisk å bruke eget mål også i dialog med bokmålsbrukere.

Betaler over gjennomsnittet

 I SSBs lønnsstatistikk framgår det at IT-kompetanse som systemanalytikere, systemarkitekter og programvare- og applikasjonsutviklere tjener rundt 60 000 kroner i måneden i gjennomsnitt. For IT-konsulenter med master eller forskerutdanning ligger den gjennomsnittlige månedslønnen på rundt 70 000 kroner.

Lønnsutviklingen for IT-kompetanse har ikke vært spesielt høy det siste året, men den ligger i toppen blant Tekna-yrkene siden 2016, ifølge tall fra SSB. Det er IT-sektoren som har hatt klart størst jobbvekst blant Tekna-yrkene de siste årene. Jobbveksten har vært spesielt høy for IT-konsulenter med master eller forskerutdanning.

Kvalsøren sier at de ansatte i Kraftlauget tjener rundt 20-30 prosent mer enn SSBs gjennomsnitt på rundt 60 000 kroner i månedslønn, og i tillegg er alle ansatte i Kraftlauget medeiere i selskapet.

– Det er stor forskjell i både kompetanse og lønn mellom de som er flinke og de som ikke er fullt så gode. Basert på eget rekrutteringsarbeid anslår jeg at de 20 prosent beste har hatt en spesielt sterk lønnsutvikling, men dette framkommer ikke i gjennomsnittstallene.

Gründerens observasjoner av ulik lønnsutvikling bekreftes av statistikk fra SSB, men forskjellene er relativt små også sett over flere år. I 2019 hadde det lønnsmessige øvre kvartil av IT-konsulenter en gjennomsnittlig lønnsvekst på 3,1 prosent, mens gjennomsnittlig lønnsvekst for IT-konsulenter generelt var på 2,1 prosent, ifølge tall fra SSB.

Tekna-tillitsvalgt bekrefter konkurranse

 Kraftlauget-gründer Geir Magne Kvalsøren jobbet tidligere i Norges største IT-selskap TietoEVRY. Tekna-tillitsvalgt Ola Hugo Jordhøy i TietoEVRY bekrefter at selskapet opplever stor konkurranse om de beste IT-hodene.

– Vi merker konkurransen, men det har alltid vært slik at de aller beste forsøkes lokket ut med bedre betingelser. Men generelt mener jeg at IT-ansatte er utsatt for mer internasjonal konkurranse enn andre bransjer, og at det fører til redusert lønnsvekst til tross for sterk vekst i antall IT-ansatte. Vi er langt fra lønnsledende selv om det snakkes mye om mangel på IT-kompetanse.