
Her står Ivar S. Fossum til venstre i prosessanlegget ved mineralanlegget i Engebø i Sogn og Fjordane. Administrerende direktør for Engebø Rutile and Garnet, Kenneth Nakken Angedal, til høyre. Foto: Privat
Slik vil han øke mineralutvinningen i Norge
Gruvenestor Ivar S. Fossum mener den nye mineralloven er et steg i riktig retning – men langt fra nok. Nå foreslår han seks tiltak for å få fart på norsk mineralutvinning.
Det er et stort behov for økt mineralutvinning i Norge, og Norge er rikt på forekomster, men utvinningen står omtrent på stedet hvil.
Gruvenestor og Tekna-medlem Ivar S. Fossum har også tidligere advart om at Europa bruker 20 prosent av verdens mineraler, men produserer kun tre prosent. Ifølge EU kan avhengighet av kritiske mineralbaserte råvarer snart erstatte dagens oljeavhengighet.
Det siste året er det kun det heleide datterselskapet til Nordic Mining ASA, Engebø Rutile and Garnet AS, som har hatt en større vekst i antall ansatte blant norske gruveprosjekter. Fossum var administrerende direktør i morselskapet Nordic Mining fra 2006 til han gikk av med pensjon tidligere i år. Han ledet dermed etableringen av Norges første nye gruve siden Brønnøy kalk åpnet på Helgeland i 1997, ifølge TU.no. Fossum ble i fjor tildelt en prestisjepris for sin innsats i nordisk mineralnæring, og kan trygt kalles en nestor i bransjen.
Les også: Fensfeltet: De leter etter sjeldne metaller
Gi kommunene skatteandel!
I slutten av juni i år vedtok Stortinget en ny minerallov som erstatter regelverket fra 2009.
Loven som trer i kraft 1. juli 2026, inneholder flere sentrale grep for å modernisere og effektivisere mineralforvaltningen i Norge. Fossum er positiv til deler av den nye mineralloven , men han mener det er behov for ytterligere tiltak.
Dette mener han er de viktigste punktene for å styrke mineralsektoren i Norge:
- Kommunale insentiver for mineralprosjekter
- Klare frister for myndighetene for vedtak om tillatelser
- Overføring av planansvar til Direktoratet for Mineralforvaltning for større prosjekter
- Refusjonsordning for leting og undersøkelser etter mineraler
- Bruk av Folketrygdfondet for å fremme statlige investeringer i mineralprosjekter
- Samarbeid med Sverige og Finland for å styrke norsk kompetanse
– Øverst står et forslag om å innføre konkrete insentiver for kommunene slik at de blir mer næringsorientert, med ønsker om å blant annet utvikle mineralprosjekter. Dette kan gjøres ved at kommunene får en direkte andel av selskapsskatten fra virksomheten, for eksempel 5 prosent til kommunene og 17 prosent til staten, totalt 22 prosent, som i dag der 22 prosent går til staten, sier Fossum.
Fossum mener det er positivt at staten gjennom den nye mineralloven har fått myndighet over grunneiers mineraler i tillegg til statens mineraler. Det er blitt lettere for selskaper som ønsker å etablere leterettigheter etter såkalte industrimineraler og lette metaller, som er grunneiers mineraler. Videre gir loven føringer for samordning av tillatelsesprosesser og eventuell koordinering av felles drift mellom flere selskaper.

Gruvenestoren er imidlertid misfornøyd med at selskaper fortsatt må ha samtykke fra grunneier der hvor det skal gjøres fysiske inngrep i forbindelse med undersøkelser. Han synes også det er uheldig at loven gir myndighetene en løpende mulighet til å fastsette avgifter til staten og samiske rettighetshavere. Han mener dette er svært uheldig fordi det skaper en unødvendig usikkerhet for næringen.
Les også: Etter 100 år er det slutt - Norge er snart ferdig med kull
Klare frister
Klare frister til myndighetene med hensyn til vedtak i reguleringssaker, tillatelser og konsesjoner, er det andre punktet på Fossums liste. Han fikk selv oppleve hvor lang tid det tar å etablere et nytt gruveprosjekt i Norge da han ledet etableringen av mineralindustri i Engebø fra begynnelsen i 2006 til produksjonsstart i 2024.
Gruveprosjektet er blitt spesielt kontroversielt på grunn av en tillatelse til deponering av gruveavfall i Førdefjorden. Denne tillatelsen verserer fortsatt for domstolene.
Også det tredje punktet på Fossums liste er relatert til fremdriften i gruveprosjekter. Han vil ha automatisk overføring av planansvaret fra kommune til Direktoratet for Mineralforvaltning dersom én forekomst omfatter mer enn én kommune, og for større mineralprosjekter.
Vil kopiere olje- og gassektoren
Som fjerde og femte punkt på Fossums liste vil han stimulere til økt interesse for investeringer i norsk gruvevirksomhet generelt, og leting etter norske mineraler spesielt.
– Gruveprosjekter har lange utviklingsløp med betydelig usikkerhet og krevende finansiering. Vi må styrke de økonomiske insentivene for lete- og undersøkelsesaktivitet etter mineraler i Norge.

Det kan for eksempel gjøres gjennom en refusjonsordning som ligner det som er benyttet i olje- og gassektoren.
– I tillegg foreslår jeg at Folketrygdfondet får styrket mandat og kompetanse til å investere i mineralselskaper på kommersielle vilkår. Eksempelvis har Finland tilrettelagt for statlige investeringer i mineralsektoren.
Mangel på kompetanse
Det er kun NTNU i Norge som tilbyr bergverksrelatert utdanning på master- og phd-nivå. Den eneste fagskolen innen bergverk ligger i Kirkenes.
– Både Sverige og Finland ligger foran Norge innen gruvevirksomhet og kompetanse. Norge trenger å styrke kompetansen for å øke selvforsyningen av mineraler. Jeg foreslår at Norge bør utvikle et samarbeid med svenske og finske utdannelsesinstitusjoner for å øke antall studenter innen mineralsektoren.
Tre gruveprosjekter vokser
Det er tre norske gruveprosjekter som utmerker seg med vekst i antall registrerte ansatte fra mai i 2024 til mai i 2025. Det er også tre gruveprosjekter som utmerker seg med klart flest ansatte. Rana Gruber utvinner jernmalm og er størst med nærmere 400 registrerte ansatte. Deretter følger Titania som utvinner ilemnittmalm og Sibelco Nordic som utvinner olivin og nefelinsyenitt. De er jevnstore med rundt 250 registrerte ansatte.
Engebø Rutile and Garnet har størst vekst i antall ansatte, som nevnt i innledningen til artikkelen. Rare Earths Norway utmerker seg med en vekst fra 0 til 10 ansatte på ett år. Rare Earth Norways forekomst av sjeldne jordmetaller i Telemark er nominert som et strategisk prosjekt i et internasjonalt samarbeid for kritiske mineraler.
Nussir ASA utmerker seg også med en vekst fra null til seks ansatte på ett år. Nussir ASA skal utvinne kobber og har fått status som et strategisk prosjekt av Europakommisjonen. Også Nussirs gruveplaner er kontroversielle på grunn av sjødeponi og beiteområder til reindrift, og det pågår aksjoner fra miljøorganisasjoner. Tekna Magasinet har tidligere skrevet om Tekna-medlem Øystein Rushfeldt i Nussir.