Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold

Her sitter noen av Norges beste elever i regning på 9. trinn på Høle Barne- og ungdomsskule.

Denne ble beste offentlige skole i regning

Niende trinn på Høle Barne- og ungdomsskule fikk best gjennomsnitt i regning av alle offentlige norske ungdomsskoler på nasjonale prøver i år.

På Høle Barne- og ungdomsskule ved Høgsfjorden i Ryfylke går Norges beste elever i regning for 9. trinn, hvis vi holder privatskoler utenom. Aller øverst troner Norges Realfagsungdomsskole Sandvika, og blant ti på topp er alle private skoler, utenom ungdomsskolen på Høle på sjetteplass:

 

 

I tabellen over ligger alle ungdomsskoler med et resultat på gjennomsnittet eller høyere. Dersom den skolen du leter etter ikke kommer frem ved søk, kan det være andre årsaker enn at den har resultater under gjennomsnittet. Les Utdanningsdirektoratet informasjon om resultatene og statistikken.

 Matematiske samtaler

Ifølge Høle-rektor Arvid Strand er det flere grunner til at de har lykkes så godt med resultatene i matematikk.

– Det er viktig å bruke mye tid på å få etablert et godt klassemiljø, og dette gjøres av alle lærerne. Dersom det ikke er en god tone mellom elevene og lærerne, er det vanskelig å oppnå læring.

Han mener også at det er viktig å jobbe med elevenes tankesett.

– Det må jobbes målrettet med elevenes tankesett. Fordommer mot at jeg kan ingenting, hverken mor eller far kan matte, så da kan ikke jeg det heller, må ryddes bort. Det er viktig at elevene har tro på seg selv og at de kan lære.

Han fremhever også betydningen av det han kaller matematiske samtaler.

– Det må brukes tid på å diskutere og reflektere rundt matematiske problemstillinger og løsninger. Bruk gjerne tegninger og konkreter for å forankre løsningene til logikk, gjerne før en kobler det opp mot matematiske algoritmer.

Fordel å eie egen bolig

Rektoren fremhever også viktigheten av stabilitet og langsiktighet. Han mener faktisk at andelen foreldre som eier sin egen bolig, påvirker læringsresultatene.

– Hjemmene til våre elever er nok like varierte som alle andre, men i vårt bygdesamfunn har vi den store fordelen at det store flertallet av foreldrene eier sin egen bolig. Det bidrar til mindre flytting, og derav mer stabilitet i elevmassen, som igjen bidrar til et bedre langsiktig samarbeid mellom skole, elev og hjem.

Den enkleste måten å oppnå fremgang på er å lage system der det ikke var, sier Høle-rektor Arvid Strand, og det bærer også kontoret hans preg av.

Fordel å være 1-10 skole

I tillegg ser rektoren fordeler ved å være en såkalt 1-10 skole, ved at også det bidrar til et bedre langsiktig samarbeid.

– Vårt overordnede mål er at «Alle våre elever skal fullføre 1. år på videregående skole».  Som en 1-10 skole har vi da 10 år på oss til å gi elevene et faglig- og dannelsesgrunnlag til å klare det, i samspill med elev, hjem og skole. Kunnskap i matematikk synes grunnleggende viktig for å klare å fullføre videregående skole.

Høyt langsiktig snitt

Høle Barne- og ungdomsskule består av 117 elever. Derfor er skoleledelsen mest opptatt av langsiktige trender for resultatene fra nasjonale prøver.

– Noen ganger har vi klasser med 10 elever, da vil en høyt eller lavt presterende elev slå veldig ut på resultatene. Vi i ledelsen er derfor primært opptatt av 5 års trender for å måle om vår undervisning gir et godt læringsresultat. Vår 5 års trend viser at vi i 9. klasse ligger på 59,6 poeng i snitt på nasjonal prøver i regning. Fritaksprosenten i regning på 9. trinn i år var null, sier Strand.

Målrettet rekruttering

Høle-rektoren sier at skolen har jobbet målrettet med både rekruttering og videreutdanning.

– Vi har jobbet målrettet for å sikre at alle våre faglærere i matematikk oppfyller alle kvalifikasjonskrav knyttet til ulike trinn. Vi hadde og mattespesialist da den ordningen fortsatt vedvarte, og vi har gode kandidater klare om ordningen gjeninnføres. Skolen var også med på prosjektet om «Utviklende matematikk». Erfaringen derfra er å legge vekt på å tidlig utvikle et fagspråk hos elevene.

Les også andre saker om de siste PISA-resultanene i matematikk og naturfag: 

Professor vil ikke vinne PISA-kampen

Beretningen om en varslet mattekrise