Beretningen om en varslet mattekrise

Matematikksenteret ved NTNU har et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å bidra til å gjøre barn og unge flinkere i regning.

Senteret er ikke overrasket over de svake Pisa-resultatene i regning for ungdomsskoleelever.

– Vi hadde jo et håp om at PISA-resultatene skulle holde seg oppe på det samme jevne nivået som vi har sett siden oppstarten i 2003, og for nasjonale prøver siden 2014. Men  tidligere i høst hadde vi sett den første nedgangen for nasjonale prøver i regning siden 2014. Dessuten har vi over flere år forsøkt å advare om en avtagende satsing på matematikk i skolen, sier leder av Matematikksenteret, Kjersti Wæge.

Les også Professor vil ikke vinne PISA-kampen, og sjekk de nasjonale tallene.

Urovekkende PISA-resultater

Matematikk-lederen mener at PISA-resultatene er urovekkende.

– Vi er spesielt bekymret for at andelen elever på lavt mestringsnivå har økt mye siden forrige PISA-undersøkelse i 2018. Det er en utvikling vi ikke ønsker. Mestringsnivå 2 vurderes som et minimum for å være godt forberedt til videre utdanning og arbeidsliv. Økningen under nivå 2 er for stor. Det synes jeg er veldig urovekkende, sier hun.

Satsingen sporet av i 2018

Wæge mener at den tidligere satsingen på matematikk sporet av under den forrige regjeringen i 2018, med gode intensjoner. Norge oppnådde 501 såkalte skalepoeng i den forrige PISA-undersøkelsen i 2018. Det var kun ett skalapoeng under tidenes høyeste i 2015, mens årets 468 skalapoeng var tidenes laveste.

– I 2018 innførte den forrige regjeringen en nasjonal satsing på desentralisert kompetanseutvikling i skolen. Fra da kunne kommunene og skolene selv velge hva de ville satse på. Læringsmiljø og mobbing kom høyere på prioriteringslistene, mens satsingen på blant annet matematikk er blitt skadelidende. Vi ser at matematikk ikke blir prioritert hvis det ikke styres fra nasjonalt hold.

Faglig mestring fremmer læringsmiljø

Matematikklederen presiserer at hun støtter kampen for godt læringsmiljø og mot mobbing.

– Vi tenker at læringsmiljø og mobbing henger tett sammen med fag. Mesteparten av tiden på skolen brukes tross alt til fag. Godt faglig arbeid fremmer mestring, trivsel og inkludering.  Det kan også jobbes med fagene på en måte som bidrar til mindre mobbing. Slik kan vi få begge deler.

Tidligere satsing ga resultater

Wæge ser de relativt gode PISA-resultatene fra 2015 og 2018 i sammenheng med at det over flere år var blitt satset tungt på realfag.

– Det var en veldig stor satsing på matematikk og realfagene i de tidligere årene før den forrige undersøkelsen i 2018. Men de siste årene er det gjort svært lite knyttet til matematikkfaget. Det er en stor utfordring at hver ny regjering endrer sine prioriteringer. Det er uklart for oss hva denne regjeringen vil gjøre. Det som må til, er en stabil satsing på realfagene over mange år. Vi håper at den nye kunnskapsministeren får til en langsiktig, forskningsbasert satsing med bred politisk enighet. Matematikksenteret har jobbet tett på skolene og lærerne i mange år, og kan bidra med konkrete forskningsbaserte tiltak som vi vet vil fungere.

Pandemien forsinket læreplanen

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Som svar på Kjersti Wæges bekymringer sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) at regjeringen har høye ambisjoner for elevenes læring. Derfor gjør PISA-resultatene henne bekymret.

– Nå er vi nødt til å samle alle krefter som vil noe for skolen, og finne ut hvordan vi skal snu denne utviklingen. Jeg er i dialog med partene i skolen om dette, og jeg lytter til alle innspill om hvordan vi skal snu de negative resultatene framover, sier hun.

Kunnskapsministeren mener vi ikke kan slå oss til ro med at så mange elever presterer på et lavt nivå i matematikk og naturfag.

– Skal vi lykkes med realfag må vi styrke elevenes motivasjon og interesse for fagene. Den kompetansen realfag gir ungene våre, trenger framtidens Norge, sier Nessa Nordtun.

Hun mener vi kan styrke realfagene i skolen ved å støtte skolene i å ta i bruk de nye læreplanene som kom i 2020.

 – De legger vekt på dybdelæring og at elevene skal utvikle bedre forståelse i matematikkfaget. Pandemien forsinket innføringen, og tilbakemeldingen jeg får er at skolene og lærerne trenger mer tid og støtte til å ta de nye læreplanene i bruk, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.