Selv om du gjør alt riktig, kan du måtte erstatte naboens hus

Bygger du et nytt bygg, er du som byggherre pålagt å håndtere regnvann, men hva skjer om overvannsanlegget ikke tar unna alt vannet raskt nok, slik at det likevel oppstår skader? Hvem har ansvaret og hvem skal betale for skadene?

Rammer de som tar ansvar

– Uansett hvor aktsom du har vært som eier, risikerer du at forsikringsselskapene retter sine krav mot deg, opplyser dosent Steinar Taubøll i eiendom og juss ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet, NMBU. Det strenge ansvaret som lovgiverne valgte å legge på avløpsanlegg for kloakkvann gjelder nå faktisk også grøfter, rør og andre anlegg som kun leder overvann. Det kan fremstå som ulogisk, mener Taubøll som hevder at de strenge reglene kan virke hemmende på arbeidet med klimatilpasning.

Ifølge Taubøll kan både kommuner og huseiere i de fleste tilfeller velge å la vannet renne som det vil, og ikke få noe erstatningsansvar, så lenge denne passiviteten ikke regnes som uaktsom.

– De tøffe reglene rammer bare dem som prøver å forebygge skader ved å forsinke vannet eller lede det trygt videre, akkurat slik ekspertene anbefaler. Og ansvaret er like stort om du er privat huseier eller profesjonell huseier/byggherre, sier han.
Dette juridiske paradokset er et av flere interessante problemstillinger under Kursdagene som Tekna arrangerer i Trondheim 8. januar, der temaet er Hvordan møter bygg- og anleggsbransjen klimarisiko?

Flere rettsaker

– Svært mange kommuner setter nå strengere krav til at overvannet skal håndteres på egen eiendom. Dette vil ofte fungere greit under normalt regn, men de kraftigste regnepisodene vil antagelig overgå kapasiteten, og da har vi rettssakene gående. Taubøll er ikke i tvil om at det kommer flere rettsaker etter hvert hvor erstatningsansvar er tema.

– Vi ser stadig flere slike saker på grunn av klimautviklingen, og når private tiltakshavere selv skal eie anleggene blir ansvarssituasjonen enda mer komplisert, sier han.

Strammet inn loven

– Det strenge eieransvaret, kalt objektivt ansvar, følger av forurensningsloven § 24a, opplyser Steinar Taubøll. For 100 år siden, da slike regler ble innført, var det kanskje ikke så rart at lovgiverne påla eierne av avløpsanlegg det strengeste ansvaret i og med at kloakkvann på avveie i verste fall kunne ta liv. I 1981 forandret Stortinget lovens definisjon, slik at det objektive ansvaret også omfattet anlegg som leder overvann. I 2012 slo Høyesterett fast at samme regel også måtte gjelde for en veigrøft med ledninger, rister og kummer, selv om grøften hverken førte kloakk eller var koblet til et renseanlegg (Fosen-dommen).

Taubøll tror mange ikke er klar over det strenge ansvaret som følger med å eie et overvannsanlegg.

– Den uheldige eieren av et anlegg med for liten kapasitet risikerer å måtte betale for skadene, selv om både planleggingen og driften av anlegget er av beste kvalitet. Kommunene vil antagelig sørge for å ha en ekstra ansvarsforsikring, mens huseiere som har laget eget overvannsanlegg, eller er deleiere i et fellesanlegg, har kanskje ikke tenkt på dette i tide, sier Taubøll.

Han skulle gjerne sett at myndighetene hadde avklart dette spørsmålet, men det ser ikke ut til å være noen signaler om snarlige endringer. Enn så lenge gjelder det strenge eieransvaret.

– Det betyr at mange bør tenke på ansvarsforsikringen sin før de hjelper til med å temme regnvannet, sier Steinar Taubøll.

Bekymret i Statsbygg

Senioringeniør Jonas Tautra Vevatne i Statsbygg er veldig betenkt hvis innstramningene som har kommet i loven, betyr at eiendomsbesittere også får et ansvar for skade på naboeiendommer som har oppstått fordi overvannsanlegg, bygget etter dagens regler, likevel skulle vise seg å ikke strekke til. Statsbygg er en stor offentlig byggherre som både bygger nye offentlige bygg og eier, forvalter og drifter veldig mange gamle bygg.
– Som selvassurandør, tar Statsbygg alle skader på egen kappe uten at noe forsikringsselskap er inne i bildet, opplyser han. Med dagens klimautvikling vil ikke dette være bærekraftig i lengden.

– Det blir krevede å dimensjonere overvannsanlegg når usikkerheten i hvor kraftige byger vi kan vente oss, er så stor, sier ekspert på klimatilpasning i Statsbygg, Jonas Tautra Vevatne.

– Det er jo bare et tidsspørsmål før større skader oppstår med stadig hyppigere og kraftigere skybrudd. Situasjonen begynner å bli krevende når selv dagens pålagte regler for nybygg har en høy grad av usikkerhet i seg.
Jonas Vevatne, som også foreleser ved Universitetet i Stavanger i arealplanlegging og klimatilpasning, opplyser at Statsbygg må vurdere å justere sikkerhetsmarginen for dimensjonerende korttidsnedbør ytterligere fra 1,3 fordi nedbørintensiteten synes å være i rask utvikling.

I sommer opplevde Statsbygg vannlekkasjer gjennom takvinduer på Tinghuset. Slike skader har de aldri hatt tidligere – Nå er det et nytt arbeid i gang med å kartlegge klimarisikoen til Statsbyggs eiendommer. Uansett vil usikkerheten alltid være stor. Derfor må vi tenke annerledes og etablere robuste åpne overvannløsninger og sikre flomveier.

Galopperede skader

Vevatne er redd klimaendringene kan føre til svært kostbare skader særlig på eldre bygningsmasse. – Skal vi klare å holde tritt med skadeutviklingen, må vi begynne med forebyggende tiltak raskt. Får vi ikke til dette, risikerer vi eskalerende skader, sier Jonas Vevatne. Han mener ansvarlige myndigheter må på banen og øke bevilgninger for å sikre gamle bygg og kulturminner mot klimaskader.