Realfagskrisen: Hva vil partiene gjøre?

1.  Ingen politiske partier ser ut til å ha realfagskrisen som fanesak under valgkampen. Hvor langt ned på lista kommer den i deres parti?

– Etter at vi overtok Kunnskapsdepartementet fra Høyre har vi fått resultater fra flere undersøkelser som viser at resultatene i skolen er for dårlige. Arbeiderparti-regjeringen er i full gang med å snu utviklingen slik at norske elever kan lære mer og bedre. Skal vi lykkes med å tenne elevenes realfagsgnist og gi dem følelse av mestring i fagene er det mye som må være på plass. Det må være ro og orden i et klasserom der læreren er sjefen, leseferdighetene må opp og det må være god kunnskap blant lærerne om hvordan gjøre undervisningen mer praktisk og variert. Så langt har vi etablert en tilskuddsordning for praktisk utstyr i grunnskolen, og vi har styrket både Naturfagsenteret og Matematikksenteret på NTNU for å sørge for at de beste læringsmetodene innen realfag blir tilgjengelig for lærerne. I tillegg er det avgjørende med engasjerte og kvalifiserte lærere. Derfor er det gledelig at vår strategi for å rekruttere flere lærere begynner å virke, og at vi i år har fått opp søkingen til lærerutdanningene.

 2. Hvis den negative spiralen fortsetter, med dårligere skoleresultater og stadig færre som tar høyere utdanning innen realfag, teknologi og naturvitenskap, hvilke konsekvenser ser partiet ditt for seg at det vil få for det norske samfunnet de neste 20 årene?

– Vi har store oppgaver foran oss som skal løses: Helsevesenet trenger folk, forsvaret skal rustes opp og vi skal skape ny grønn industri for å sikre framtida til Norge. Norsk arbeidsliv vil derfor ha behov for mange med realfagskompetanse framover. Både høyere teknisk utdanning og yrkesfaglig kompetanse. Det er helt avgjørende at vi lykkes med å øke interessen og styrke læringen i realfagene.

 3. Hvilke konkrete tiltak ville dere satt i gang umiddelbart for å løse realfagskrisa hvis dere fikk flertall i Stortingsvalget?

– Arbeiderpartiet i regjering kommer til å satse tungt på et leseløft, fordi vi vet at grunnleggende tekstforståelse er avgjørende for å beherske mange fag, inkludert matematikk. Vi vil fortsette innsatsen for ro, orden og konsentrasjon i klasserommene. Og vi vil styrke rammene for praktisk læring, med utvidelse av rentekompensasjonsordningen for praktiske skolebygg og tilskudd til praktisk utstyr. Ikke minst vil vi endre læreplanene i matematikk både for grunnskolen og videregående, ettersom læreplanene Høyre innførte da de satt i regjering har vist seg å ikke fungere, og har ført til at andelen som tar S-matte har blitt mer enn halvert og at mange flere enn før velger det enkleste nivået av matematikk på videregående.

 1. Under debatten i Arendal ble det hevdet at ingen politiske partier har realfagskrisa som fanesak under valgkampen. Hvor langt ned på lista kommer realfagskrisa i deres parti? 

– Det stemmer ikke. Satsing på realfag har lenge vært en av Høyres viktigste skolepolitiske prioriteringer. 

– I regjering la vi frem «Tett på realfag», og i 2023 fremmet vi et representantforslag om en tiårig realfagsstrategi. Forslaget ble nedstemt. 

  «Stortinget ber regjeringen legge frem en realfagsstrategi med en tiårig horisont og en femårig rullering for å fremme utvikling av realfagskompetanse og rekruttering av realfagskandidater til utdanning og arbeidsliv.» 

– Før sommeren la vi frem vårt læringsløfte som handler om at ingen elever skal gå ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. Ett av tiltakene var å legge en 10-årig realfagsstrategi med mål om å både øke ferdighetene til norske elever i realfag og rekrutteringen til real- og teknologifag, blant annet gjennom å innføre en ekstra time naturfag i uken på ungdomsskolen og opprette flere talentsentre i realfag.  

– I opptaksmeldingen fremmet forslag om at realfagspoeng ved opptak til høyere utdanning særlig bør fremme full fordypning i fag som matematikk og fysikk. 

2. Hvis den negative spiralen fortsetter, med dårligere skoleresultater og stadig færre som tar høyere utdanning innen realfag, teknologi og naturvitenskap, hvilke konsekvenser ser partiet ditt for seg at det vil få for det norske samfunnet de neste 20 årene?

– Realfagene er avgjørende for grønn omstilling og økonomisk vekst. Norge trenger flere bein å stå på og vi må få opp verdiskapingen. Da er realfag og teknologi helt sentralt.  

– Bedrifter som er avhengige av teknologi og IKT, trenger ansatte med realfaglig kompetanse for å utvikle nye produkter og tjenester. Derfor er det veldig viktig for Høyre få på plass en målrettet politisk satsing på realfag – herunder en realfagsstrategi. Vi mener regjeringen må ta inn over seg at manglende satsing på realfag kan bremse det grønne skiftet og svekke norsk beredskap.  

3. Hvilke konkrete tiltak ville dere satt i gang umiddelbart for å løse realfagskrisa hvis dere fikk flertall i Stortingsvalget? 

– Norge står i en realfagskrise med kritisk mangel på kompetanse, sviktende rekruttering og for mange som sliter med matematikk og naturfag. Høyre har varslet et kraftløft for å unngå krisen, og har pekt på fem tydelige tiltak.  

1. Løfte andelen offentlig finansiert forskning tilbake mot 1 prosent av BNP, slik vi klarte forrige gang Høyre satt i regjering.  
2. Legge en 10-årig realfagsstrategi med mål om å både øke ferdighetene til norske elever i realfag og rekrutteringen til real- og teknologifag.  
3. Innføre en ekstra ukentlig naturfagstime på ungdomstrinnet for å tette gapet til våre nordiske naboland.  
4. Sørge for at realfagspoeng ved opptak til høyere utdanning særlig fremmer full fordypning i fag som matematikk og fysikk. 
5. Opprette talentsentre for realfag ved alle de 13 regionale vitensentrene (i dag seks) 

 1. Under Arendalsuka ble det hevdet at ingen politiske partier har realfagskrisa som fanesak under valgkampen. Hvor langt ned på lista kommer realfagskrisa i deres parti?

– Realfagskrisen må ses i sammenheng med hele skolepolitikken. En ny og bedre skolepolitikk er en av Fremskrittspartiets hovedsaker i denne valgkampen, og realfagskrisen er derfor faktisk høyt oppe på vår liste over problemer som må løses.

2. Hvis den negative spiralen fortsetter, med dårligere skoleresultater og stadig færre som tar høyere utdanning innen realfag, teknologi og naturvitenskap, hvilke konsekvenser ser partiet ditt for seg at det vil få for det norske samfunnet de neste 20 årene?

– Det vil ha sterke negative konsekvenser for verdiskaping og velferd. Det verdiskapende næringslivet i Norge er bygget på realfagskunnskap. Prosessindustri og vannkraft har vært sentrale drivere for verdiskaping og la grunnlaget for det moderne velferdssamfunnet. I en særstilling kommer petroleumsindustrien. Oljeeventyret ville vært umulig uten ingeniører og geologer. I 2024 ble statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslått til 701 mrd. kroner, og for 2025 er anslaget 643 mrd. kroner. Siden produksjonen startet tidlig på 1970-tallet, har verdien av olje- og gassproduksjon bidratt med om lag 24 000 mrd. kroner til Norges brutto nasjonalprodukt. En bedre illustrasjon på betydningen av realfagenes rolle er vanskelig å finne. Det er derfor svært viktig med et realfagsløft.

 3. Hvilke konkrete tiltak ville dere satt i gang umiddelbart for å løse realfagskrisa hvis dere fikk flertall i Stortingsvalget?

• Nivådeling av undervisningen i kjernefagene
• Vurdere gjeninnføring av 4 som karakterkrav i matematikk på opptak til lærerstudiene
• Vurdere realfagspoeng ved opptak til høyere utdanning slik at de særlig fremmer full fordypning i fag som matematikk og fysikk.
• Innføre insentiver for dyktige realfagstudenter som ønsker å jobbe i skoleverket, og for å få personer med realfaglig bakgrunn fra andre deler av arbeidslivet inn i skoleverket.
• Studieplasser innen realfagene skal prioriteres.
• Ha en åpen holdning til flere realfagskoler som friskoler.

 1. Under Arendalsuka ble det hevdet at ingen politiske partier har realfagskrisa som fanesak under valgkampen. Hvor langt ned på lista kommer realfagskrisa i deres parti?

– KrF vil ha en større skolereform som løfter læringen både i norsk, matematikk og naturfag, basert på råd fra OECD og lærerne selv, der vi prioriterer kvalitet fremfor kvantitet i form av stadig lengre skoledager. Siden 1996 har de andre partiene brukt milliarder på å gjøre grunnskolen blitt to år lengre, uten at vi har fått mer læring. I stedet vil KrF korte ned skoledagen med om lag en halvtime per dag til finsk nivå, og bruke milliardene vi sparer på 50 000 kroner i økte lærerlønninger og to timer mindre undervisningstid i uka for kontaktlærerne. Det vil gjøre læreryrket mer attraktivt og gi lærerne tid til å bygge gode relasjoner med elevene utenfor klasserommet. Dette er selve nøkkelen til læring ifølge lærerne selv og OECD, som bl.a. viser til hvordan asiatiske lærere har mer tid til å skape slike gode relasjoner med elevene utenfor undervisningstiden. I tillegg vil vi ha en milliardsatsing på trykte lærebøker for å bedre leseforståelsen og lesegleden og redusere digitale forstyrrelser, og vi vil innføre førskole for seksåringene med mye frilek, bl.a. fordi frilek utvikler elevenes indre motivasjon og hjelper dem til å beholde en naturlig lærelyst utover i skoleløpet og arbeidslivet.

 2. Hvis den negative spiralen fortsetter, med dårligere skoleresultater og stadig færre som tar høyere utdanning innen realfag, teknologi og naturvitenskap, hvilke konsekvenser ser partiet ditt for seg at det vil få for det norske samfunnet de neste 20 årene?

– Skolen er fremtidens samfunn, økonomi og næringsliv. Vi er i dag verdens rikeste land med et av verdens høyeste lønnsnivå. Skal vi opprettholde velstanden og lønnsnivået må også produktiviteten og kunnskapsnivået i befolkningen være i verdenstoppen. At skoleresultatene har falt til bunns i Norden og til midt på treet i OECD er derfor svært alvorlig. Fortsetter dette vil vi bli et fattigere land og grunnlaget for vårt solidariske velferdssamfunn vil være truet.   

3. Hvilke konkrete tiltak ville dere satt i gang umiddelbart for å løse realfagskrisa hvis dere fikk flertall i Stortingsvalget?

– I tillegg til kvalitetsreformen nevnt over for å løfte læringen på generell basis i alle fag, vil KrF beholde realfagspoengene i videregående, fordi vi mener de er avgjørende for rekrutteringen til realfagene både når det gjelder elever og realfagslærere. Vi ønsker å se til Finland og korte ned skoledagen samlet sett til finsk nivå, samtidig som vi likhet med finnene har flere naturfagstimer. I tillegg vil vi etablere flere talentsentre i realfag på vitensentrene.

 1. Under Arendalsuka ble det hevdet at ingen politiske partier har realfagskrisa som fanesak under valgkampen. Hvor langt ned på lista kommer realfagskrisa i deres parti?

– Det er ingen kronologisk liste over sakene som er viktigst for Senterpartiet. Vårt partiprogram 2025-2029 tilsier vi skal styrke skolen og realfagene. Realister trenger også en praktisk og aktiv skole for å realisere sitt potensiale, og få praktisk erfaring realfagene kan brukes til.

 2. Hvis den negative spiralen fortsetter, med dårligere skoleresultater og stadig færre som tar høyere utdanning innen realfag, teknologi og naturvitenskap, hvilke konsekvenser ser partiet ditt for seg at det vil få for det norske samfunnet de neste 20 årene?

– Konsekvensene er her allerede nå. Andelen utenlandske forskere innenfor realfag er skyhøy og tilsvarende lav er den norske andelen. Da vi satt i regjering ryddet vi bort tilnærmet alle tilleggspoengene i opptakssystemet, men videreførte realfagspoengene. Dette skal bidra til at flere velger realfag. I tillegg jobber vi for kvalifiserte lærere i alle fag, og i realfag kan det også være positivt med erfaring fra arbeidslivet før man skal undervise. Dersom vi ikke lykkes, kommer vi til å bli enda mer avhengig av å hente kvalifisert arbeidskraft fra utlandet, og sakke akterut på omstillingen samfunnet må gjøre både digitalt og ellers.

3. Hvilke konkrete tiltak ville dere satt i gang umiddelbart for å løse realfagskrisa hvis dere fikk flertall i Stortingsvalget?

–  Mange får ikke vekket interessen for realfagene fordi fagene er meget teoritunge. Senterpartiet mener en mer praktisk undervisning, også i realfagene kan bidra til å vekke interessen hos flere og resultere i flere elever som søker seg til realfag. Vi vil også gjøre mer for norske bedrifter med videre teknologisatsing og bedre rammevilkår. Kloke hoder og hender må få utløp både i skolen og samfunnet ellers.

1. Under Arendalsuka ble det hevdet at ingen politiske partier har realfagskrisa som fanesak under valgkampen. Hvor langt ned på lista kommer realfagskrisa i deres parti?

– En mer praktisk og variert skole, med mette barn og med flere lærere til å følge opp barna, vil motivere flere barn til et utdanningsløp innen realfag. En slik skole har alltid stått høyt på SVs prioritieringsliste. For å unngå at elever blir demotiverte fra førsteklasse, vil vi ha en skole preget av mer lek og læring på barnas premisser. For å være klar for å lære, må læring tilrettelegges barnas modning og behov.

2. Hvis den negative spiralen fortsetter, med dårligere skoleresultater og stadig færre som tar høyere utdanning innen realfag, teknologi og naturvitenskap, hvilke konsekvenser ser partiet ditt for seg at det vil få for det norske samfunnet de neste 20 årene?

– For å løse fremtidens utfordringer og møte det grønne skiftet er det helt avgjørende at vi sikrer en bredde av kunnskap, som realfag, teknologi og naturvitenskap. Dette betyr at vi må sikre bredden av utdanningstilbud, og ikke nedprioritere enkelte fag, fordi det er vanskelig å se den direkte arbeidslivsnytten, slik høyresiden tar til orde for. 

3. Hvilke konkrete tiltak ville dere satt i gang umiddelbart for å løse realfagskrisa hvis dere fikk flertall i Stortingsvalget?

– SV vil at en større andel av samfunnets ressurser brukes på forskning, og vi vil bruke mer av forskningsressursene til forskning på grønn og rettferdig omstilling. Realfag, teknologi og naturfag spiller en viktig rolle her. Vi mener også at det er viktig å sikre rekruttering av det underrepresenterte kjønn, og vil bruke kvotering og andre virkemidler for å få flere kvinner inn i realfag og teknologistudier. 

1. Under Arendalsuka ble det hevdet at ingen politiske partier har realfagskrisa som fanesak under valgkampen. Hvor langt ned på lista kommer realfagskrisa i deres parti?

–Venstre går til valg på å gi realfag større plass i skolen fra første skoledag og stimulere interessen for såkalte "STEM-fag" gjennom hele opplæringsløpet. Realfag er en av nøklene til å fylle fremtidens kompetansebehov og sørge for at vi utvikler ny teknologi som skal ta oss gjennom det grønne skiftet. Derfor mener Venstre vi trenger en ny regjering som satser på kunnskap og ikke lar Norge sakke akterut i den internasjonale konkurransen, slik dagens regjering har gjort. 

2. Hvis den negative spiralen fortsetter, med dårligere skoleresultater og stadig færre som tar høyere utdanning innen realfag, teknologi og naturvitenskap, hvilke konsekvenser ser partiet ditt for seg at det vil få for det norske samfunnet de neste 20 årene?

–Dersom vi ikke klarer å snu denne utviklingen vil det bli enda vanskeligere å møte kompetansebehovet i næringslivet. Det vil utvilsomt gå utover norsk konkurransekraft på sikt, i tillegg til at det gjør det vanskeligere for oss å nå andre mål som kutt i klimagassutslippene. 

 3. Hvilke konkrete tiltak ville dere satt i gang umiddelbart for å løse realfagskrisa hvis dere fikk flertall i Stortingsvalget?

– Venstre mener Norge bør følge Sverige, og legge frem en helhetlig strategi for realfaksrekruttering fra barnehage, skole og videre inn i høyere utdanning. Vi ser at mange barn, særlig jenter, mister interessen for realfag og teknologi. Derfor må realfagssatsingen starte tidlig.

 1. Under Arendalsuka ble det hevdet at ingen politiske partier har realfagskrisa som fanesak under valgkampen. Hvor langt ned på lista kommer realfagskrisa i deres parti?

– Selv om realfag kanskje ikke er den mest fremtredende fanesaken i valgkampen, er det en integrert del av vår utdanningspolitikk. Vi mener at en sterk satsing på realfag er avgjørende for å sikre Norges fremtidige konkurransekraft og evne til å håndtere klimautfordringene. vil vi blant annet:

• Styrke realfagsundervisningen i skolen ved å sikre bedre ressurser og kompetanseutvikling for lærere.
• Øke interessen for realfag blant elever gjennom praktisk og engasjerende undervisning.
• Sikre at flere studenter velger realfaglige studieretninger ved å tilby gode støtteordninger og karriereveiledning.

2. Hvis den negative spiralen fortsetter, med dårligere skoleresultater og stadig færre som tar høyere utdanning innen realfag, teknologi og naturvitenskap, hvilke konsekvenser ser partiet ditt for seg at det vil få for det norske samfunnet de neste 20 årene?

–  Potensielle konsekvenser for det norske samfunnet de neste 20 årene er:

1. Redusert konkurransekraft: Norge kan miste sin konkurransekraft internasjonalt hvis vi ikke har tilstrekkelig kompetanse innen realfag og teknologi. Dette kan påvirke vår evne til å utvikle nye, innovative løsninger og produkter.
2. Hindret grønn omstilling: Realfaglig kompetanse er avgjørende for å drive den grønne omstillingen. Manglende kompetanse kan forsinke utviklingen av bærekraftige teknologier og løsninger som er nødvendige for å møte klimautfordringene.
3. Økt avhengighet av importert kompetanse: Norge kan bli mer avhengig av å importere kompetanse fra utlandet for å dekke behovene på arbeidsmarkedet. Dette kan føre til utfordringer med integrering og økt konkurranse om arbeidsplasser.

–  For å unngå disse konsekvensene, mener vi det er viktig å styrke realfagsundervisningen og gjøre det mer attraktivt for unge å velge utdanning og karriere innen disse områdene. Dette vil bidra til å sikre Norges fremtidige velferd og bærekraftige utvikling.

 3. Hvilke konkrete tiltak ville dere satt i gang umiddelbart for å løse realfagskrisa hvis dere fikk flertall i Stortingsvalget?

–  Vi vil ha en nasjonal skolesatsing med umiddelbar virkning. Her er våre viktigste tiltak: Vi vil øke bevilgningene til skolene med én milliard kroner mer enn dagens regjering, som blant annet skal finansiere:

• Oppdaterte lærebøker i realfag – både trykte og digitale.
• Naturfaglig utstyr og eksperimentmateriell.
• Skolebibliotek med faglitteratur og populærvitenskap.
• Midler til lokale realfagsprosjekter og samarbeid med næringsliv og høyere utdanning.

– Vi vil gjøre realfagene mer praktiske og utforskende og gi elevene mer tid til eksperimenter, feltarbeid og problemløsing.

– Vi vil koble realfagene tettere til samfunnsoppdraget med å løse klimakrisen og naturtapet. Det betyr:

• Undervisning i bærekraftig teknologi, energi og naturforvaltning.
• Samarbeid mellom skole og grønne næringer og forskningsmiljøer.
• Bruk av rollemodeller og mentorer fra realfagsyrker – særlig kvinner og minoriteter.

1. Under debatten i Arendal ble det hevdet at ingen politiske partier har realfagskrisa som fanesak under valgkampen. Hvor langt ned på lista kommer realfagskrisa i deres parti?

Rødt har ikke noen liste over ulike kriser, så dette blir vanskelig å svare på. Det pågår et folkemord i Gaza, vi har en bemanningskrise i velferden og 50% av husholdningene føler seg økonomisk utrygge. Med det sagt vil Rødt selvsagt jobbe for flinke realfagselever i norsk skole.

2. Hvis den negative spiralen fortsetter, med dårligere skoleresultater og stadig færre som tar høyere utdanning innen realfag, teknologi og naturvitenskap, hvilke konsekvenser ser partiet ditt for seg at det vil få for det norske samfunnet de neste 20 årene?

Vi skal selvsagt snu denne trenden. Politikk kan jo faktisk fungere. Nå søker stadig flere til lærere- og sykepleierutdanning i Norge. Dette kan vi få til også for realfag, teknologi og naturvitenskap. Får vi ikke til dette vil det jo naturligvis ramme de sektorene som er avhengig av denne kompetansen. Rødt er også opptatt av å løfte kompetansepolitikk i arbeidslivet, her må det legges til rette for kompetanseheving også for folk i jobb. 

3. Hvilke konkrete tiltak ville dere satt i gang umiddelbart for å løse realfagskrisa hvis dere fikk flertall i Stortingsvalget?

Vi må skape en læringsglede i skolen. For mange elever sliter med motivasjon i en skole som er for teoretisk. Da trenger vi å se på nye, praktiske undervisningsformer. Løsningen er ikke å innføre flere timer. Norske elever går allerede alt for mye på skolen. Siden 90-tallet har grunnskoleløpet øket med hele to skoleår ifølge forskningen til Elise Djupedal.