Utfordret: Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø utfordret det norske næringslivet til å samarbeide bedre med universiteter og høgskoler – skaffe flere praksisplasser, veiledere og bidra med studentoppgaver, da NHO la frem sitt barometer for kompetansebehov 26. september.

NHO-sjef heier på den evige student

6 av 10 bedrifter har et udekket kompetansebehov, viser NHOs kompetansebarometer som ble lagt fram i går. Ifølge NHO-sjef Ole Erik Almlid har vi et utdanningssystem som ikke leverer godt nok det arbeidslivet trenger. I sitt innlegg hos NHO utfordret statsråd Iselin Nybø bedriftene til å være på tilbudssiden overfor universiteter og høgskoler – skaff praksisplasser, still som forelesere og gi studentoppgaver!

Hvis man tror kompetanse er dyrt, prøv inkompetanse! Det budskapet kom NHO-sjef Ole Erik Almlid med, da NHO la fram sitt kompetansebarometer 26. september. Han heier på «den evige student» som utvikler og utdanner seg i jobben. Samtidig uttrykte han bekymring fordi manglende kompetanse blir en flaskehals for bedriftene.

Må til utlandet

Årets kompetansebarometer viser at 6 av 10 norske bedrifter har et udekket kompetansebehov. Undersøkelsen er utført av NIFU hvert år siden 2014 blant alle norske foretak tilsluttet NHO. I år har 7000 bedrifter svart, noe som er rekord. Særlig øker etterspørselen etter arbeidskraft med master- og bachelorgrad. 40 prosent av bedriftene oppgir å ha tapt kunder på grunn av udekket kompetansebehov. På spørsmål på hvorfor bedriftene ansetter folk fra utlandet, svarer 85 prosent at de ikke finner kompetansen i Norge.

Doktorgrad gir konkurransefortrinn

Siden 2015 har etterspørselen for arbeidskraft med mastergrad økt med 25 prosent og bachelorgrad med 19 prosent. Behovet øker med størrelsen av bedriftene. Nesten 80 prosent av bedrifter med flere enn 250 ansatte har behov for både master-, bachelor- og fagskoleutdannede, og hele 20 prosent av dem har også behov for doktorgradskompetanse. Behov for egen forskning og for å skaffe seg konkurransefortrinn, oppgis av mange bedrifter som årsak til å skaffe seg doktorgradkompetanse.

Etter håndverksfag, er det størst behov for ansatte med fagkompetanse innenfor ingeniør og tekniske fag. 45 prosent av bedriftene oppgir dette som et behov i noen grad og stor grad. Flest bedrifter etterspør elektroingeniører. Deretter følger maskiningeniører, byggingeniører, dataingeniører og prosessingeniører. Særlig etterspørselen etter dataingeniører har økt siden 2015 da andelen som hadde behov for dette var 20 prosent. I 2018 oppga 30 prosent behov for slik kompetanse.

Paradoks – nyutdannede får ikke ikt-jobb

Statsråd Iselin Nybø pekte på paradokset fra NIFUs kandidatundersøkelse som viser at en del nyutdannede innen IKT sliter med å få jobb, samtidig som næringslivet skriker etter datakompetanse.

Nybø sa at kvaliteten og relevansen i høyere utdanning må heves. Det krever blant annet et tettere samarbeid mellom bedrifter og universiteter/høgskoler. Hun opplyste at det nå jobbes med en stortingsmelding om utdanningenes relevans i arbeidslivet. Etter- og videreutdanning står også høyt på den politiske agenda. Her kommer det en Stortingsmelding våren 2020. Til denne har det såkalte Markussen-utvalget kommet med sine anbefalinger om finansieringsmodell for livslang læring.

Unge vil jobbe med klima

Om samarbeid mellom bedriftene og universiteter og høgskoler viser undersøkelsen at 60 prosent av NHO-bedriftene med erfaring fra slikt samarbeid, mener at UH-institusjonene har blitt mer åpne for samarbeid de siste årene. Dette synes Iselin Nybø er positivt, men ikke nok. Hun sa at bedriftene må mer med i undervisningen. – Bedriftene må slippe studentene inn i bedriftene sine, sa hun. Hun utfordret næringslivet til å skaffe praksisplasser, stille som veilere og gjesteforelesere og bidra med studentoppgaver. Dessuten stilte hun spørsmål om hvordan bedriftene jobber med bærekraft og klima. – Mange unge ønsker å jobbe i bedrifter som er framoverlent på dette området, sa hun.

En fiasko og en skam

NHO-sjef Ole Erik Almlid mener de ferske tallene fra undersøkelsen er urovekkende. – Når 6 av 10 bedrifter ikke får den kompetanse de trenger, er det en fiasko og lite verdig behandling av folk, sa han. Han manet til samarbeid mellom alle partene i arbeidslivet for å gjøre noe med dette.
– Løsningene på klimautfordringer, sikre at folk har jobb og å sikre velferdssamfunnet, handler alle om kompetanse, sa han. Kompetansebarometeret viser et behov for kompetanse på alle nivå, men yrkesfag er spesielt utfordrende nå, ifølge Almlid.

– Frafallet i videregående skole er en skam og noe vi vil bli dømt for, sa Almlid videre. La det være en motivasjon at vi ser en bedring her, fortsatte han, og ville i den forbindelse gi gode karriererådgivere en klapp på skulderen.