Nesten 60 millioner laks dør: – Vi får ikke ned dødeligheten

Man ser at dødeligheten har vært jevnt høy de siste 20 årene. Vi klarer ikke å forebygge slik vi burde gjøre, til tross for at vi snakker om dette år etter år. Vi får ikke ned dødeligheten.

Hun mener det er det kortsiktige fokuset som er den største grunnen til at laksen fortsetter å dø i samme omfang år etter år.

– Fokuset på sykdomsøyeblikket er naturlig nok høyt, og diagnostikken som gjøres for å forstå ulike faktorer og prosesser under kliniske utbrudd er veldig viktig. Vi betaler også gjerne mye penger for å bli kvitt et problem, sykdom eller lakselus, men det er mye lavere villighet til å betale for forebyggende arbeid fordi det er mindre konkret.

– For dårlige på forebyggende arbeid

Amthor, som snakket om temaet på Teknas havbrukskonferanse, mener det er vanskeligere å sette en verdi på forebyggende arbeid – spesielt på grunn av to årsaker:

1. Synlig sykdom er lettere å forholde seg til. Det er ofte lettere å gjøre noe med et problem som har oppstått enn å forhindre at det samme problemet faktisk utvikler seg. Dette er fordi biologien er så kompleks at mekanismene for sykdomsutvikling, som starter lenge før fisken får synlige symptomer på sykdom, er vanskelige å forstå.

2. Kunnskap om årsakssammenheng mellom produksjonsutfordringer på makronivå og problemutvikling på individplan er for svakt utviklet. Med det mener hun altså sammenhengen mellom dødeligheten vi ser, og den faktiske utvikling av sykdom i fisken, når denne starter, og hva som spiller inn. Til dette trenger vi teknologi som kan bidra til å forstå disse prosessene bedre.

– Går det an å si hvor mye en fisk føler, kan man sammenligne de med landdyr med tanke på smerte?

– Det har vært et omdiskutert tema i mange år, men i dag er det liten tvil om at laks absolutt føler smerte og ubehag. De har de nevrologiske strukturene i sentralnervesystemet som skal til, sier hun.

Laksen trenger mer enn å være lusefri

Frode Oppedal, som er forsker ved Havforskningsinstituttet, forklarte på Teknas havbrukskonferanse at laksen trenger flere faktorer for å ha det godt.

– Laksen trenger blant annet riktig temperatur, riktig oksygennivå og ikke for mye havstrøm for å trives, sier han.

I tillegg til dette kommer sykdommer og andre plager inn i bildet. Oppdal jobber for tiden med et prosjekt hvor de har senket merden flere meter ned under havoverflaten, og lagt inn en luftlomme hvor laksen kan komme og hente oksygen fra. Dette har gitt lovende resultater, og langt mindre lus på laksen.

Men, det trengs fortsatt mer testing før dette eventuelt kan begynne å brukes i stor skala.

Amthor mener vi dog ikke må se oss blinde på lakselusa – det er nemlig flere grunner til at laksen dør i dette omfanget.

– Alt henger jo på en måte sammen. Lakselusa medfører mye direkte og indirekte dødelighet. Håndtering svekker fisken, og gjør den mer mottagelig for andre ting – som bakterier og virus. Men det er også andre grunnleggende prosesser som ikke er direkte relatert til lakselus som ligger i dødelighetstallene, sier hun.

Hun mener at for å kunne løse disse problemene trenger vi forskning, og for å få til det trengs det en felles plattform for deling av data i næringen.

– Vi har egentlig veldig mye data, men den er fragmentert. Vi må systematisere produksjonsdata og helsedata, og også slaktedata for å kunne si noe om sykdom, mulige årsaker, og hvordan dette gir utslag på prestasjon og produksjonsresultat.

Les også: Tonnevis av fisk døde: – Det var et mysterium

Karoline Skaar Amthor mener feil fokus har mye av skylden for den store fiskedøden. Foto: Privat.

Kristine Gismervik mener vi har et stykke å gå før fiskevelferden er på et riktig nivå.

Vi trenger med deling av data

Kristine Gismervik, som er forsker og veterinær ved veterinærinstituttet, er enig med Amthor i at vi trenger mer deling av informasjon. Hun mener vi har et stykke å gå for å få fiskevelferden på et riktig nivå.

– Vi vet at det dør for mange fisk i antall individer, utover det ønsker vi oss bedre systemer for på et overordnet nivå å kunne beskrive velferden og klarlegge risikofaktorer.

– Skal man ta fiskevelferden på alvor må man bruke de data man har, for eksempel dødelighetstall, men også andre tall. Man må forstå tallene i sammenheng med årsaksforholdene bak, og da trenger man mer og bedre data for å få best mulig kunnskapsgrunnlag.

Hun vil også ha en endring i dyrevelferdsloven. Hun mener forskriftene i dag gir inntrykk av at velferden vektlegges ulikt for kylling og laks, da velferd kommer lengre ned i teksten om laks, enn i teksten om kylling.

– Dyrevelferdsloven har samme ordlyd for både laks og kylling og stadfester dyrs egenverdi utover nytten de måtte ha for oss mennesker. Dette er grunnprinsipper vi også bør se at videreføres likt i forskriftstekstene etter min mening, slik det står nå kan man få inntrykk av at velferden vektlegges ulikt.

Hun mener videre vi må tenke mer mot velferd i framtidig teknologiløsninger.

– Vi trenger definerte «bremser» eller stoppknapper for når vi velferdsmessig ikke kan gå lenger, eller for å se hvilke veivalg av for eksempel teknologiske løsninger man bør velge med basis i velferd og fiskehelse. Mangler vi dette, tenker man lett at det er greit å utføre for eksempel en ekstra avlusing hvor man på forhånd egentlig vet at dette blir for tøft for fisken.

– Dette gjelder også hvis at man tillater vekst-systemer basert på lusetall alene, der forekomst av for eksempel sykdom, dødelighet, velferdsmessige hendelser og avvik i tidligere produksjonssykluser på lokaliteten ikke blir vurdert, slik at både lokaliteten og velferdsproblemene kan vokse seg større.

Prosjektet til SjømatNorge «Sjømat2030» har som mål å få en bærekraftig fiskenæring innen de neste 10 årene.

Amthor håper dette vil være med på å få ned dødstallene.

– Jeg synes det er et viktig initiativ – uten tvil, men det gjenstår å se konkrete resultater. Til det må næringen samles. Det er helt avgjørende for å lykkes – felles plattformer, sier hun.