Bilde av en astronaut i verdensrommet

Her fester den amerikanske astronauten Randolph Bresnik en AIS-antenne til utsiden av den europeiske Columbusmodulen på den internasjonale romstasjonen ISS i november 2009. Antennen ble brukt med den NORSKE AIS-mottageren på ISS for å spore skip til havs (AIS-mottageren var et samarbeidsprosjekt mellom FFI og Seatex og ble tatt ned etter nesten 10 års drift, i 2019). Foto: NASA.

Nå kan du bli ESA-astronaut – skynd deg og søk!

Har du tenkt på muligheten om å bli astronaut, bør du skynde deg. Fristen er 28. mai. – Norske kandidater står like sterkt som folk fra andre europeiske nasjoner, sier Marianne Vinje Tantillo i Norsk Romsenter.

Rett før påske, 31. mars, la den europeiske romfartsorganisasjonen ESA ut sine «stillinger» som astronaut med søknadsfrist 28. mai. Har du masterutdanning i teknologi, naturvitenskap eller realfag, god helse, og minst tre års arbeidserfaring, kan du være en aktuell kandidat.

Marianne Vinje Tantillo har selv vært trainee i ESA, og har jobbet lenge med bemannet romfart i Norsk Romsenter. Nå er hun sektoransvarlig for ESA og internasjonalt samarbeid i Norsk Romsenter. Dessuten leder hun ESAs styre for bemannet romfart. Hun håper på mange norske kandidater i denne runden.

Den 15. april kl 10-11.30 arrangerer Tekna og Norsk Romsenter et webinar om astronautopptaket. Her forteller blant annet Skandinavias første astronaut Christer Fuglesang om sine erfaringer fra astronauttilværelsen. Her kan du følge sendingen. Den blir også tilgjengelig i opptak.

Marianne Vinje Tantillo i Norsk Romsenter leder ESAs styre for bemannet romfart. Hun skulle veldig gjerne sett at en norsk kvinne eller mann ble astronaut.

Oppfordrer kvinner spesielt

– Norge har så mange godt utdannede og veltrente mennesker, så ingenting står tilbake for at en norsk kandidat skulle slippe gjennom nåløyet denne gang, sier hun.

Forrige gang ESA tok opp astronauter i 2008, var det 8000 søkere der seks personer ble valgt ut. Denne gangen skal ESA ha 4-6 astronauter og et reservekorps på opptil 20 astronauter.

– Det henger skyhøyt å bli astronaut, men selv om du ikke skulle nå helt fram blant søkerne, så er det ingen grunn til å gi opp drømmen om en romkarriere for det, sier Marianne Tantillo. Hun minner om at det finnes veldig mange andre spennende jobber innen romfartsorganisasjoner og romindustri, og at ESA alene de neste årene skal ansette hundre personer hvert år.

Hun oppfordrer spesielt kvinner til å søke. Forrige gang var 9 av 72 norske søkere kvinner – litt mindre enn snittet for Europa som var på 16 prosent.

– Jeg skulle veldig gjerne sett at Norge denne gangen hadde hatt enda flere kvinner som søker. Mulighetene er like både for menn og kvinner. Faktisk kan kvinner ha en fordel ved at de er mindre og lettere enn menn, men det vil nok ikke ha noen betydning i selve utvelgelsesprosessen, sier Marianne.

Tåle trange omgivelser

I tillegg til at du må være statsborger i ett av ESAs medlemsland, er kriteriene at du har mastergrad eller mer innen teknologi- eller naturvitenskapelige fag, og at du må ha minst tre års arbeidserfaring med et visst ansvar og progresjon. I tillegg må du oppfylle noen fysiske krav og ha de rette personlige egenskapene.

– Som astronaut må du tåle å «sitte i en blikkboks» i flere dager. Du må tåle å være nær innpå andre i små omgivelser. Du må ha gode samarbeidsegenskaper og evne til å forholde deg til folk fra ulike kulturer. Du må kunne bevare roen både i forutsatte og uforutsatte situasjoner. Og du må være forberedt på å bidra til forskning med din egen kropp. Det kan for eksempel handle om hvordan hjerne og hjerte fungerer, reaksjoner på stråling og andre ting.

Marianne forteller om en lang treningsperiode før du blir sendt ut i rommet. Du blir testet og trent på å tåle høye g-krefter. For å etterligne å arbeide i vektløshet må du må trene på reparasjoner under vann. Du blir også testet på hvor komfortabel du er på å opptre selvstendig og tåle stress. Dette gjøres blant annet ved å trene i ugjestmilde omgivelser som dype grotter.

Her kan du lese om hvordan det gikk med en norsk kandidat for 30 år siden https://www.tekna.no/magasinet/neste-ar-kan-du-bli-astronaut/

Mann og kvinne på månen

– Å bli astronaut er jo spektakulært. Du blir som en slags sydpolfarer – den første av menneskeheten som setter foten på et nytt og ukjent sted, sier Marianne. Da forventes det at du må ha en viss formidlingsevne – altså kunne fortelle om romfart og romfartsvirksomhet til andre, fra skoleelever til statsoverhoder. Du må kunne snakke og skrive engelsk flytende. I tillegg lærer du russisk under astronautopplæringen. Ikke noe av dette tror Marianne er noe problem for norske kvinner eller menn.

Hun opplyser at det er flere romstasjoner som kan være aktuelle å bli sendt til som astronaut.

–  Det kan være den internasjonale romstasjonen ISS (International Space Station) som går i bane rundt jorden. Den drives av USA, Japan, Canada, Russland og Europa. Der samarbeider folk fra flere nasjoner om teknologiske og naturvitenskapelige eksperimenter og forskningsoppdrag.

–  ESA samarbeider også med NASA i Artemis-programmet som handler om å sende mennesker til månen. Men uavhengig av samarbeidet med ESA, ønsker NASA først å sette neste kvinne og mann på månens overflate. ESAs visjon er også å sette en kvinne og mann på månen før 2028 i samarbeid med NASA. Det skal videre bygges en romstasjon kalt Gateway, som skal gå i bane rundt månen og et romfartøy kalt Orion som skal brukes i arbeidet med å bygge Gateway.

Ifølge Marianne Vinje Tantillo er månens sydpol spesielt interessant. De neste ferdene til månen skal gå dit. I kraterne der er det is som alltid ligger i skygge for solens stråler. Denne isen ser man for seg å kunne utnytte til å lage vann, oksygen og til og med rakettdrivstoff.

–  En nordmann på enda en sydpol hadde jo vært spesielt, historisk sett, sier Marianne. Hun minner om at Norge har lang erfaring i å drifte installasjoner i ugjestmilde omgivelser, og at en nordmann nok godt kunne tatt den rollen.

– Etter at månen er vel erobret, står Mars for tur lengre inn i fremtiden, sier Marianne.

Synliggjøre norsk romfartsindustri

Norge er med i ESA og med det også i den internasjonale romstasjonen ISS, og programmene som utforsker verdensrommet.

–  Hadde vi fått en norsk astronaut, kunne det bidra til at hele bransjen av norske teknologibedrifter som jobber med romindustri ville fått enda større oppmerksomhet. Marianne er ikke i tvil om at det finnes store muligheter innen denne bransjen. Hun minner om at vi allerede har et godt fagmiljø på Andøya Space der det jobbes for å bygge et senter for oppskyting av satellitter.  Satellitter med nyttige anvendelsene som miljøovervåking og overvåking av havområder er et område i vekst.

Ikke minst tror Marianne Vinje Tantillo at en norsk astronaut ville bidratt til at interessen for å utdanne seg innen teknologi og fag rettet mot rom ville fått en «boost».