— Det har aldri vært mer aktuelt med en norsk astronaut

Hvem har vel ikke hatt en barndomsdrøm om å oppleve verdensrommet, dra til planeter ingen har vært før, oppdage fenomener- og kanskje til og med arter ingen har sett før. Men drømmen om bli astronaut kan nok de fleste se langt etter.

Så hvordan blir man egentlig astronaut som nordmann?

Når du tenker på romfart drar du kanskje tankene mot NASA? Men, skal du til rommet som nordmann, bør du satse på å bli europeisk astronaut i ESA (den europeiske romorganisasjonen) der Norge er med.

Ifølge Marianne Moen, som er avdelingsdirektør i Norsk Romsenter har alle i utgangspunktet hatt den samme muligheten, men Norge har tradisjonelt i ESA vært veldig opptatt av industri, kompetanse i teknologibedrifter, kontrakter og satellitter. De har med andre hatt et veldig næring- og nytteperspektiv på det de har brukt penger på.

— Jeg er optimist

Men det har nå endret seg. Hun forteller at sjansene aldri har vært større for norske astronauter enn de nærmeste årene.

— Vi har foreløpig ikke vært så tungt inne i de programmene som har med bemannet romfart å gjøre, men det har endret seg nå. Vi ser at det er viktig å være med de neste årene, for nå kommer det til å skje mye.

— Jeg vil si sjansen for at vi får en norsk astronaut er større enn noensinne. Jeg er optimist, sier Moen.

Hun tror ESA vil legge ut opptaket om ikke lenge, muligens allerede i år eller neste år.

— Vi har en god sjanse, for jeg tror satsingen vi har framover kommer til å gjøre at flere nordmenn enn vanlig søker.

Opptak omtrent hvert tiende år

Sist det var opptak, i 2008, var det 10 000 totalt i Europa som søkte - av disse var det 8000 som søkte seriøst, forteller Moen. De håpefulle sendte da inn et stort skjema, og la ved en medisinsk attest som viste at de hadde de grunnleggende medisinske forutsetningene på plass.

De medisinske forutsetningene er:

• Riktig høyde for å passe inn i romdrakt. Mellom 1.53 m og 1.90 m.
• God hørsel.
• Godt syn.
• Ingen underliggende sykdommer eller fysiske tilstander som kan hindre deg i rommet.

— Du trenger ikke være en kroppsbygger, men du må være i god form. Det er ingen fysiske krav i form av antall hang-ups, push-ups og slikt. Etter hvert blir du testet på svimmelhet og andre fysiske ting som du kan bli utsatt for som astronaut, men dette er hvis du går videre, sier hun.

Av de 8000 som gikk videre ble kun seks stykker plukket ut, etter ett års opptaksprosess i ESA. Disse seks hadde sterke CV-er og noen hadde til og med vært testflyvere i det italienske luftforsvaret. 

OPTIMISTISK: Marianne Moen tror vi kan få en norsk astronaut om ikke lenge. Foto: Norsk Romsenter.

Disse egenskapene trenger du:

For hvem er det egentlig rekruttererne ser etter? Vi nordmenn har akkurat de samme mulighetene som andre europeere, som bor i land som er medlem av ESA. Det er første skritt som vi kan krysse av på lista.

— Det de ofte er på jakt etter er folk som har en naturvitenskapelig bakgrunn, en ingeniørbakgrunn, eller kanskje medisinsk bakgrunn. Du må ha en bachelor- eller mastergrad, og helst også 2-3 år med praksis, eventuelt en doktorgrad, sier Moen.

— Det er den naturvitenskapelige bakgrunnen man stort sett har vært på jakt etter tidligere. Mange av de som blir valgt ut har en doktorgrad, og pilotutdanning ved siden av skader ikke, sier hun.

— Er det noen spesielle fagfelt som du tror skiller seg ut i årene som kommer?

— Du får stort sett opplæring i det du skal gjøre i felt. Selv om du ikke er geolog kan du for eksempel bli trent opp til å bli god til å ta steinprøver. Man forventer at de er flinkere enn folk flest på å lære seg de andre feltene som trengs.

— Det er veldig viktig at du er flytende i engelsk, skriftlig og muntlig. Men husk også at det er to språk på romstasjonen, engelsk og russisk. Å lære seg russisk er noe av det vanskeligste du må gjøre under utdanningen, sier hun.

Det er ikke bare hvilken utdanning og erfaring du har som er viktig, har du feil personlighet ryker du fort ut.

— Det er kjempeviktig hva slags personlig profil du har. Det å være psykisk stabil, ha samarbeidsevner, kunne jobbe i team, ha empati, ikke bli stressa i stressende situasjoner, og være fleksibel. Skal du være et halvt år på romstasjonen er det viktig at du er et relativt omgjengelig menneske. 

Det er heller ingen ulempe å være kvinne. Det er én kvinne i ESAs astronautkorps nå, det har dessverre ikke vært så mange kvinnelige søkere de gangene ESA har hatt opptak, forteller Moen.

— Hun som er der nå har en CV som bare kan ta pusten fra deg, så hun var veldig kvalifisert. I USA har de 50/50 fordeling blant søkerne og blant de aktive astronautene er en av tre kvinner, så Europa må skjerpe seg.

Det finnes også en annen måte å skille seg positivt ut på. Noe de første astronautene i større grad slapp å forholde seg til, nemlig å være en god «influencer», med ferdigheter innen sosiale medier og alt annet som hører med.

— Du må være flink foran kameraet

At du er i stand til å kommunisere blir nemlig bare viktigere og viktigere. Astronauter er de viktigste ambassadørene ESA har, så det er avgjørende at du er god til å kommunisere på alle plattformer.

— Man må holde foredrag, gjøre intervjuer, møte studenter, fagfolk  og andre interesserte, så du må være komfortabelt med sånt. Du må fungere i møte med andre mennesker, du kan ikke være menneskesky. Du må kunne formidle tungt stoff på en enkel måte og virkelig brenne for det du driver med, sier Moen.

— Det hadde betydd masse for romfart i Norge om vi hadde fått vår første astronaut. Du blir en helt i landet. Du deltar i TV-sendinger og får mye oppmerksomhet, så du må være forberedt på å bli en kjendis. En slik person hadde vært veldig bra for rekrutteringen til bransjen, og for realfagsinteressen generelt, sier Moen.

Klarer du å bruke skiftenøkkel under vann?

I utdanningen som tar to år,  er man blant annet i dype huler i Sicilia, lærer seg russisk. Man øver på å være astronaut i store bassenger, der får de blant annet en skiftenøkkel, så skal de prøve å reparere ting under vann. Det er opplæring i hvordan astronautens oppgaver er, blant annet drift av romstasjonen.

— De to årene er grunnutdanningen, deretter blir du drillet på dine personlige oppgaver. Du skal være rustet for å være på romstasjonen oppe i seks måneder, og være oppmerksom på at det kan skje uventede ting. Mye av tiden går med til forskningsprosjekter og eksperimentering. Når man ikke er i rommet bruker man mye tid på å hjelpe andre som skal opp, og drille dem.

Eventuelle nordmenn som blir valgt ut får gratis sted å bo, og helt grei lønn. Du er ansatt i ESA, og følger lønnsregimet deres.

— Det er ikke så mye tillegg i lønnen. Jobben er ikke veldig risikopreget, det har ikke vært noen ulykker på romstasjonen så langt, men det har dessverre gått galt med to romferger tidligere.

Når utdanningen er ferdig må du vente på plass i romstasjonen. Der er det seks om gangen i et halvt år. Det er mange astronauter fra USA og Russland blant annet, så ventetiden kan være lang. Men dette kommer også til å bli annerledes framover.

ESA jobber nemlig sammen med NASA om å lage en ny romstasjon, som skal gå i bane rundt månen.

— Dette er mest sannsynlig arbeidsplassen til en nordmann som skulle klare å komme seg gjennom opptaket, sier Moen.

KUNNE BLITT FØRSTE NORDMANN: Gaute Einevoll kunne blitt første nordmann i verdensrommet. Foto: Privat.

Nordmann kom med til finalerunden

For nesten 30 år siden var vi nærme å få vår første nordmann vekk fra planeten, men det gikk akkurat ikke. Gaute Einevoll forteller at det var en lang og omstendelig prosess som startet høsten 1990.

— Først var det en lang søknadsprosess i Norge med diverse intervjuer, psykologiske tester i Bergen og diverse medisinske tester i Oslo. Våren 1991 ble fem kandidater fra Norge plukket ut, og jeg var en av dem.

— Deretter var det en ny lang prosess med testing i Europa. Psykologiske tester i Hamburg, medisinske tester i København, og flymedisinske tester (sentrifuge for å teste effekt av store g-krefter, roterende stoler for å teste kvalme, lavtrykkskammer) i Køln. Dette skjedde sommeren 1991.

Etter disse rundene var det kun et 20-talls kandidater igjen fra hele Europa, og Gaute var eneste nordmann.

— Deretter var det kun et sluttintervju med ledere i ESA i Paris vinteren 1992 før den endelige utvelgelsen våren 1992, hvor jeg ikke ble valgt ut.

— Hva tror du gjorde at du skilte deg ut til å komme så langt?

— Tror det var kombinasjonen av jeg hadde en faglig sterk bakgrunn i realfag (fysikk), at jeg var i god fysisk form og hadde vist at jeg hadde interesser utover det rent faglige (fjellklatring og friluftsliv).

— Men også at jeg ikke hadde noen spesielle fysiske/medisinske svakheter eller usikkerhetsmomenter (dårlig hørsel eller syn).

— Hva er det du husker best fra den tiden?

— Det jeg husker best var de flymedisinske testene i Køln, men også at jeg traff flere astronauter og mange hyggelige astronautkandidater.

— For eksempel fikk jeg god kontakt med Christer Fuglesang, første skandinaver i rommet, og jeg har hatt litt sporadisk kontakt med ham siden.

— Det ligger litt  i kortene at det blir nytt opptak om ikke lenge, har du noen tips til nordmenn som ønsker å søke?

— Vet ikke om jeg har så mye tips å komme med utover å fortelle om mine egne erfaringer. Men jeg kan i alle fall oppfordre folk til å søke. Selv om jeg ikke nådde helt opp, så var søknadsprosessen en fin opplevelse som jeg ser tilbake på med glede.

— Hva hadde det betydd for Norge å få sin første astronaut?

— Det hadde vært veldig gøy. Det ville gitt et løft for romfart i Norge, og realfag og teknologi generelt. Kunne spesielt hatt betydning for å få barn og ungdom interessert i realfag, sier han.