Katerina Kousoulaki forsker på fiskeernæring og prosessering av råstoff til fôr.

Mikroalger kan bli fremtidens fiskefôr

Seniorforsker Katerina Kousoulaki i Nofima knuser cellevegger og frigjør næringsstoffer i marine mikroalger. Hennes forskning kan danne grunnlag for en ny fôrindustri til oppdrettsnæringen.

I dag fores oppdrettsfisk med cirka 70 prosent vegetabilsk fôr, og resten fra marine råvarer som fiskemel og fiskeolje. Dette er i ferd med å endre seg. Omfattende forskning og testing gjennom mange år, åpner opp for at marine mikroalger i fremtiden kan stå for store deler av matfatet til norsk oppdrettslaks.

Det sier  Tekna-medlem og seniorforsker Katerina Kousoulaki ved Nofima i Bergen. På Norsk algekonferanse 26. august skal hun fortelle om de mange mulighetene som ligger i å utnytte marine alger. Innlegget er kalt: Mikroalger: Håpet i «Pandoras krukke» for fremtidens bærekraftige matproduksjon?

Mange næringsrike alger

–  I Pandoras krukke var det bare elendighet, og alger har skapt mye elendighet for oppdrettsnæringen ved oppblomstring av giftige alger, sier Katerina. Men hun opplyser at det finnes et vell av ulike mikroalgetyper – hundrevis, ja kanskje tusenvis, og veldig mange inneholder svært gunstige vitaminer, proteiner og oljer for fisk og mennesker.

– Skal vi oppnå matsikkerhet for befolkningen i fremtiden, må vi livnære oss mer av produkter fra havet. Fisk er viktig, og hvis vi kan erstatte både det vegetabilske innholdet, som soya, i det fisken spiser, og en del av fiskeoljen, med marine alger, er det både mer bæredyktig og i teorien en mer effektiv næringskjede.

En stadig større andel av fiskefôret kan erstattes av mikroalgemel, ifølge seniorforsker Katerina Kousoulaki ved Nofima i Bergen.

Gir stor biomasse raskt

Katerina forklarer at det forskes på to hovedtyper marine mikroalger som fôr til oppdrettsfisk. Det er de heterotrofiske algene og de fototrofiske. I Nofima har hun jobbet mye med begge deler. Heterotrofiske mikroalger trenger ikke lys, og kan dyrkes i lukkede kar tettere, og er dermed mer kostnadseffektivt ved dagen fermenteringsteknologi. De er rike på omega-3-fettsyren DHA og kan erstatte mye av dagens fiskeoljefôr som er en begrenset ressurs. Ifølge www.kyst.no har heterotrofe mikroalger en enorm evne til å reprodusere seg selv. 1,5 ml alger blir til 20 tonn mikroalgemel med 60 prosent fett på kun 9 dager og har i tester gitt fisk med betydelig høyre slaktevekt enn fisk som ble fôret på vanlig måte.

–  Jo lavere ned i næringskjeden du går, jo mer biomasse med gode næringsstoffer kan du hente. For hvert ledd oppover i næringskjeden taper du 90 prosent av biomassen. Det er minst tre trinn fra alger til laks.  Enkelt forklart skaper 100 kilo alger 10 kilo zooplankton, som skaper 1 kilo småfisk og 100 kilo laks, sier Katerina Kousoulaki. Og sammenligner du med soya som dyrkes på land og krever store arealer og ferskt vann, kan marine alger vokser mer effektivt og gi større biomasse per landareal.

Umoden teknologi

–  Mye av teknologien for hvordan du kan dyrke alger og prosessere dem er utviklet, men det vil kreve store investeringer å bygge fabrikker og produksjonssystemer for å foredle dem.

Men noen, som Biomar, er allerede i gang med produksjon av fôr med heterotrofisk biomasse fra alger. De leverer blant annet algebiomasse til Lerøy. (Kilde: www.biomar.com)

Industrialisering av marine alger er bare i startgropen, men Katerina Kousoulaki tror stadig større andel av fiskefôret kan erstattes av mikroalgemel.

Å prosessere mikroalger er ennå teknologisk noe umodent, og vil kreve store investeringer for å industrialisere, ifølge Katerina Kousoulaki.

– Ennå er teknologien litt umoden, og det må fortsatt gjøres mange tester. Videre må det en annen skala til enn i dag og produksjonen må blir mer kostnadseffektiv.

Er du interessert i å høre mer fra blant annet Katerina Kousoulaki, kan du melde deg på og følge Norsk algekonferanse digitalt.