Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Kvinne og mann holder en klump med saueull

Entreprenørskole-studentene Ann Elinor Jamtvoll Aasen (24) og Mathias Hoel (27) viser frem saueull som de skal omdanne til økologisk gjødsel fremfor at den kastes eller graves ned.

Mastervinner med mye ull

NTNUs Entreprenørskole er rangert med høyest studiekvalitet av 99 masterprogram innen teknologi og naturvitenskap. Studentbedriften Woolero vokser seg snart ut av entreprenørskolen ved å omdanne overflødig saueull til gjødsel.

For syvende år på rad har Tekna Magasinet rangert alle masterprogrammene for syv av Studiebarometrets faggrupper innen teknologi og naturvitenskap. Aller øverst troner NTNUs Entreprenørskole.

Utkonkurrert av merinoull

Den pedagogiske modellen på Entreprenørskolen er at alle studentene skal starte en bedrift. Woolero er en av disse bedriftene.

– Selv om mange i dag tror at Norsk ull er attraktiv når det kommer til klesindustrien, stemmer ikke dette. Faktisk blir hele 80 prosent av ulla som produseres i Norge, eksportert ut av landet, mens klærne her hjemme lages av importert ull. Dette skyldes i stor grad at mye av ulla er for grov og at spesielt ull fra de farga gamle sauerasene, blir utkonkurrert av finere ull som alpakka og merino. Forbrukernes forkjærlighet for finere ull som klør mindre, gjør etterspørselen for den tradisjonelle norske ulla lav, noe som gjør det mer lønnsomt for flere bønder å kaste eller brenne ulla, fremfor å levere den inn for penger, sier Ann Elinor Jamtvoll Aasen.

Pellets til økologisk gjødsel

Aasen er en av 80 studenter ved Entreprenørskolen fordelt på to kull. Hun er vokst opp på en sauegård og startet på Entreprenørskolen med et ønske om å jobbe med bærekraft. Slik fant hun tonen med studentkollega og medgründer Mathias Hoel som egentlig hadde tenkt å starte en bedrift innen medtech.

–  Saueulla er næringsrik, holder godt på fuktighet og den er helt naturlig. Vi ser på mange nye bruksmåter for saueull, men i første omgang satser vi på å omdanne saueull til pellets som kan brukes som økologisk langtidsgjødsel i landbruk og hagebruk, sier Hoel.

Entreprenørskolen er mangeårig studentfavoritt

NTNUs Entreprenørskole har også tidligere hevdet seg svært godt blant masterprogrammene innen teknologi og naturvitenskap i Studiebarometeret. Studiebarometeret er en undersøkelse fra NOKUT hvor alle studenter i Norge kan gi karakterer på sine respektive studieprogrammer.

Studentrepresentant Sebastian Brustad Kaland peker på flere årsaker til studentene er spesielt fornøyde med akkurat dette masterprogrammet.

–  Det er spesielt viktig at vi har et eget bygg hvor det er korte avstander til mye læring mellom studentene på begge kull. Studentene på Entreprenørskolen har en svært tverrfaglig bakgrunn og vi har en utpreget delingskultur. Dersom vi stanger hodet i veggen med et problem, kan vi henvende oss til medstudenter og vips så er det løst. Når vi kommer med innspill til forbedringer, opplever vi at programledelsen kommer raskt tilbake med løsninger, sier Kaland.

Flere masterprogram med gründervirksomhet

NTNUs Entreprenørskole ble etablert allerede i 2003. I 2020 startet Shift entreprenørskap og teknologi ved Universitetet i Agder med samme pedagogiske modell. Nå samarbeider NTNUs Entreprenørskole med Nord universitet om et tredje masterprogram hvor studentene skal starte egne bedrifter.  

–  Rundt halvparten av studentene går videre med jobb i egen oppstartbedrift når de er ferdige på Entreprenørskolen. Blant den andre halvparten er det flere som starter egen bedrift senere, sier professor og leder for NTNUs Entreprenørskole, Roger Sørheim.