Livsvitenskapsbygningen: Rigget for store gjennombrudd

Nesten 15 milliarder er brukt på det store bygget på nesten 100 000 kvadratmeter, i alle fall hvis du tar med prisen på det nye utstyret som er kjøpt inn for å styrke muligheten for innovasjonen.

Både ansatte og studenter fra UiO og ansatte fra Oslo universitetssykehus skal lunsje ved siden av hverandre fremover.

Men hva skal samfunnet få igjen for denne satsingen?

Bygget skal inneholde tre ulike grupper med mennesker:

• Studenter.
• Oslo universitetssykehus med klinisk analyse-lab og laboratoriemedisin.
• Ulike fagmiljøer innenfor kjemi, farmasi og livsvitenskap.

Kinomodus Slå av kinomodus Minispiller

Skal løse fremtidens helseutfordringer

Vi kan vente oss mye spennende forskning på alt fra presisjonsmedisin til hjernehelse og nye vaksiner. Et konkret eksempel kan være å finne løsninger på det store problemet med antibiotikaresistens.

I tillegg skal det være et senter som leverer nasjonale sykehustjenester og vi vil forhåpentligvis se flere av de beste av morgendagens arbeidstagere innenfor livsvitenskap komme ut herfra.

– Med flere fagretninger tett på hverandre og nytt avansert utstyr og lab-fasiliteter, kan vi forvente spennende gjennombrudd de neste årene?

– Ja målsetningen er at vi skal levere mer tverrfaglig forskning av høyere kvalitet, sier Gunnar Dick, som er underdirektør ved UiO.

STORE ROM: Samlingspunktene i bygget er store og luftige.

FYLLES OPP: Gunnar Dick er glad for at bygget nå fylles opp av studenter og fagpersoner.

Han mener kombinasjonen av fag i bygget gjør bygget unikt på verdensbasis.

– Jeg tror det unike her er bredden i livsvitenskapmiljøene. Vi flytter inn kjemisk institutt med katalyse, elektrokjemi og materialvitenskap, i tillegg til farmasiutdanning og det biovitenskapelige miljøet.

– På toppen av dette flytter sykehuset inn og skal bygge opp en klinisk analyse-lab. Her skal de levere medisinsk analyse til de nye sykehusene i Oslo-områdene. Etter hvert skal de også levere mot primærhelsetjenesten. Denne kombinasjonen i bygget tror jeg er unik i verden.

– I tillegg er tanken at fasilitetene også skal kunne brukes av andre forskningsinstitutter, universiteter og høyskoler. Samtidig skal vi også legge til rette for godt samarbeid med næringslivet.

Det nye bygget er fra utsiden stort og mørkt med store vinduer. Det er avrenning til regnbed og bekkeløp som skal takle overvann. Langs veggene er det automatiserte solskjermingsskodder som regulerer solinnstrålingen og bidrar til å begrense oppvarming av bygget.

Her ser du de automatiserte solskjermingsskoddene på veggene rundt bygget.

– Vi får se hvor godt de fungerer når vi ser på strømregningene, sier Dick.

Det er i tillegg varmegjenvinning og solceller festet på taket som kan bidra ytterligere til den regningen.

På en statue som står utenfor er det tre klokker, men få vil komme tidsnok til sitt møte eller skoletime hvis de følger dem, sekundviserne følger nemlig hjerteslagene til tre ulike dyr: Hest, hval og kanarifugl.

KLOKKENE GÅR FEIL: Klokkene viser pulsen til hval, hest og kanarifugl.

Alt skal «veves» sammen

Utformingen til bygget stammer fra en arkitekt- og designerkonkurranse tilbake i 2014, og konseptet som vant ble kalt «Vev».

– Man skulle veve sammen ulike fag, men også studenter og professorer. Selv om bygget er flunkende nytt skal det likevel også veves sammen med resten av Blindern Campus.

– Bygget kan virke litt stengt og lukket fra visse vinkler. Det er stort og dominerende. Men hvis man ser det fra sørsiden så ser man mot parkannlegget med et åpent bekkedrag og ny gang- og sykkelvei, så dette håper vi kan bli et fint område.

– Hva liker du best med bygget?

– Jeg liker veldig godt hvordan almenningen har blitt, og hvordan den spiller sammen med parken utenfor. Det er et behagelig rom å være i. Jeg synes også tårnene har fine rom med god utsikt, jeg tror det blir et godt sted å jobbe. 

I tillegg synes han studentarealene er blitt fine.

– Vi tror studentene skal få en bedre studiehverdag her. Det er en stor fordel at masterstudenter skal sitte ganske tett på forskningsgruppen sin og dele arbeidsplasser og laboratorier.

– Planen er et bygg hvor mange ulike fagmiljøer skal ha muligheter for å samarbeide, studenter vil også gå i de samme gangene som forskere på livsvitenskap, noe som kanskje gjør overgangen til arbeidslivet kortere.

NYTT UTSTYR: Det kommer nytt og moderne utstyr i bygget, som både studenter og forskere vil bruke.

– Hvordan vil de ulike oppleve bygget?

– Jeg tror det vil føles godt å bevege inn hit når du kommer fra utdaterte bygg med dårlige tekniske løsninger. Da tenker jeg på alt fra god luft i ventilasjonen, lyse og store lokaler til tilgang på moderne laboratoriefasiliteter med tekniske forsyninger som du forventer å ha på et moderne laboratorium.

For noen vil det nok også være en endring fra å ha et stort eget kontor, til å nå sitte litt tettere i åpent landskap hvor man må dele mer med felles kjøkken og flere felles sosiale soner.

– Dette er bevisst for at de som oppholder seg i bygget skal interagere mer og treffes oftere. For mange blir det en stor overgang, og man må nok bo seg inn litt.

– Her har vi allerede fått positive tilbakemeldinger fra folk som er vant til å se få i løpet av dagen. De forteller at de møter flere folk, kanskje til og med litt for mange. Det er mye mer sosialt.

Nesten 30 år med prosess

Med bygget endelig i drift tilfredstilles et behov som har eksistert i flere tiår.

– Det startet tilbake på 2000-tallet hvor det vokste frem et behov for bedre lokaler for kjemi spesielt. Kjemibygningen nede på Blindern sto klart på 1960-tallet og hadde ikke lenger de tekniske kvalitetene man trengte for moderne kjemiundervisning.

Samtidig ble man klar over tilstanden på farmasibygget, som var enda eldre.

– Med dette som bakgrunn så man på muligheten for å bygge et større og sterkere initiativ rundt livsvitenskap.

I 2010 ble det klart at Livsvitenskapsbygget var løsningen. Målsetningen er et verdensledende forsknings- og sykehusmiljø. Byggestart var i 2018 og bygget er klart nå i 2026.