Langtidsutdannede er de nye fagforeningskjempene

Fagforeningsprosenten for sivilingeniører økte fra 55,6 i 2013 til 63 prosent i 2019. Det er de langtidsutdannede som har høyest fagforeningsprosent i det norske arbeidslivet. Fagforeningsprosent, også kalt organisasjonsprosent eller organisasjonsgrad, viser til hvor stor andel av de yrkesaktive som er medlem av en fagforening.

Professor Michail Giannakos er en av mange nye fagforeningsmedlemmer blant langtidsutdannede innen teknologi og naturvitenskap.

– Jeg kom til Norge allerede i 2012 på et ettårig fellowship gjennom European Research Consortium for Informatics and Mathematics. Et par år senere kom jeg tilbake til Norge i en midlertidig stilling. Først flere år senere, da jeg hadde fått fast stilling, meldte jeg meg også inn i Tekna. I ettertid mener jeg det tok for lang tid før jeg meldte meg inn i en fagforening, men som arbeidsinnvandrer er det allerede mye nytt å forholde seg til, sier professor Michail Giannakos ved NTNU.

Langtidsutdannede har høyest fagforeningsprosent

I en rapport fra en arbeidsgruppe om organisasjonsgradene i arbeidslivet fra juni, på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet, fastslås det at langtidsutdannede er oftest medlem av en fagforening:

«Arbeidstakere med lengre utdanning på høyere nivå er oftest organisert, mens organisasjonsgraden er lavest blant dem som kun har grunnskole. Innvandrere har lavere organisasjonsgrad enn arbeidstakere uten innvandringsbakgrunn.»

Den norske gjennomsnittlige fagforeningsprosenten falt til under 50 prosent i 2008, for første gang siden 1940-tallet, ifølge den ovennevnte rapporten. Siden har den ligget stabilt på rundt 50 prosent. Det er en nedgang fra det tidligere toppunktet på 57 prosent under store deler av 1980- og 1990-tallet.

Sivilingeniører derimot har klatret godt over tidligere rekorder:

Ny medlemsrekord i Tekna

Tekna-president Lars Olav Grøvik

Tekna Magasinet har tidligere omtalt den spesielt høye veksten i fagforeningsprosent fra 2013 til 2017. En nedadgående jobbsikkerhet for sivilingeniører kan ha bidratt til den ekstraordinære veksten i den aktuelle perioden.

– Det er gledelig å se at den sterke veksten i organisasjonsgrad blant sivilingeniører fra 2013 til 2017 ble opprettholdt og fortsatte å øke fram til 2019. Basert på Teknas nye medlemsrekord er det grunn til å tro at organisasjonsgraden har økt ytterligere fra 2019 til 2021, sier Tekna-president Lars Olav Grøvik.

Europa utenom Norden tar innpå

Innvandrere hadde en spesielt høy vekst i fagforeningsprosent fra 2013 til 2017. Sivilingeniører fra utenfor Europa økte mest fra 2013 til 2017, mens sivilingeniører fra Europa utenom Norden økte mest i den etterfølgende perioden. Den norsk-greske professoren Michail Giannakos er en av mange som har bidratt til å øke fagforeningsprosenten blant innvandrere fra Europa utenom Norden.

– Det er flere grunner til at jeg ble medlem av Tekna. Etter at jeg fikk fast jobb med langtidsplaner i Norge ville jeg bidra til å styrke Tekna, slik at Tekna kan fortsette å styrke medlemmenes faglige og økonomiske rammebetingelser. I tillegg bidro skattefradraget for fagforeningskontingenten, fordeler knyttet til bank og forsikring og tilgang på sosiale og faglige aktiviteter i Tekna, sier professoren.

IKT og ledere senker Tekna-snittet

Tekna-yrker samlet ligger lavere enn sivilingeniører i fagforeningsprosent på grunn av at IKT-rådgivere og ledere drar ned gjennomsnittet. IKT-rådgivere og ledere har flest lønnstakere blant Tekna-gruppene, etterfulgt av sivilingeniører. Tekna Magasinet har tidligere omtalt at IKT-rådgivere har en spesielt lav fagforeningsprosent blant Tekna-yrkene. Den samlede fagforeningsprosenten for Tekna-yrkene lå på 54,8 prosent for ikke-innvandrere og 41,2 prosent for innvandrere i 2019. Det var en vekst i fagforeningsprosenten for begge gruppene fra 2017 til 2019:

Tekna-president Lars Olav Grøvik sier at IKT og innvandrere representerer et stort potensial for Tekna.
– IKT-sektoren ligger noe lavt, men har hatt god vekst de senere årene. Innvandrere ligger også noe lavt, men har hatt god vekst i både organisasjonsprosent og antall langtidsutdannede, sier Grøvik.

Norsk-greske Michail Giannakos meldte seg først inn i Tekna da han fikk fast stilling i Norge.

Professor vil knekke innvandrerkoden

Som innvandrer og IKT-professor har Tekna-medlem Michail Giannakos en tilknytning til begge gruppene med størst potensial for å øke fagforeningsprosenten i Tekna-yrkene, nemlig innvandrere og IKT-rådgivere. Forskning fra Fafo har vist at innvandrere med ti års botid og mer ikke skiller seg vesentlig ut fra gjennomsnittet i det norske arbeidsmarkedet. Professoren gir derfor et innspill om hvordan Tekna kan nå flere innvandrere på et tidligere tidspunkt etter ankomst til Norge:

– Andre land har gjerne ikke de samme erfaringene med fagforeninger. Derfor forstår jeg hvorfor det tar tid før innvandrere blir medlemmer i en fagforening i Norge. Kanskje Tekna bør satse på flere tiltak som gir innvandrere en bedre forståelse av Teknas og andre fagforeningers betydning i det norske samfunnet? Kanskje eksisterende Tekna-medlemmer og kollegaer kan bistå i dette arbeidet? Jeg er ikke helt sikker på hvordan dette bør gjøres, men jeg føler meg sikker på at det er rom for forbedringer.