Lager dyrefôr av tare og granspon

Antakeligvis begynte lidenskapen for bærekraftig husdyrhold på hjemgården i Nedre Vats i Nord-Rogaland, hvor hun passet på smågrisene og tok seg av minkungene som hadde fått en tøff start på livet.

Lidenskapen tok henne videre til ernæringsstudier i Montana i USA, hvor hun ved siden av studiene tjente til livets opphold ved å jobbe blant cowboys og cowgirls, med Black Angus-kveg, kornhøsting og i fjøset på en grisefarm.

Det er lett å se henne for seg, en 40 år yngre Margareth Øverland (60), i det bølgete prærielandskapet i bunnen av Rocky Mountains, med et ønske om å utgjøre en forskjell og maks gir inn mot arbeidslivet.

Ordene renner ut av henne, og engasjementet sitter liksom i hele kroppen.

Regjeringen har som mål at alt fôr skal være bærekraftig og helst lokalt innen 2030. – Foods of Norway vil kunne bidra med at vi kommer et stykke på vei, men her trenger vi også en langsiktig satsning, mener Margareth Øverland, her i bioraffineriet ved NMBU.

Her ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås (NMBU) blir lidenskapen til Tekna-medlemmet nå omgjort til praksis.

Sammen med det tverrfaglige teamet ved NMBU forvandler professoren tare og granspon om til verdifullt og proteinrikt dyrefôr.

Lokalt skogsavfall som gjærmat

Øverland jobber med mange av FNs bærekraftsmål, og et av dem er nummer 15, som handler om livet på land: Å fremme bærekraftig bruk av økosystemer.

Alt hun jobber med handler om nettopp det – om sirkularitet: Å øke matproduksjonen, utnytte ressursene våre og gjøre dem mer miljøvennlige, bærekraftige og økonomiske. For å få til dette, samarbeider Øverland med forskningsaktører og industri både lokalt og globalt.

– Vi må øke matsikkerheten vår, vi er sårbare. Vi står overfor store klimatiske utfordringer, vi er midt oppi en pandemi som gjør det vanskeligere med globale forsyninger og en krig som skaper ekstra usikkerhet. Folk begynner nå å forstå at vi må gjøre noe med dette.

Ved siden av studier i Montana i USA jobbet Margareth Øverland blant cowboys og cowgirls med Black-Anguskveg ved foten av Rocky Mountains.

Magien skjer inne på bioraffineriet, forbi de ærverdige mursteinsbygningene, andedammen og huset der Øverland bodde de fire første årene på Ås. Her står det enorme sekker med sagflis like innenfor døra. Det er granspon som blir spaltet for å frigjøre sukkeret fra cellulosen, og som deretter brukes som mat til en gjærsopp.

I de store stålkolbene foregår hele prosessen, fra fermentering til vasking, sentrifugering og til slutt spraytørking av gjær. Da gjenstår bare et gulbrunt pulver som blir innlemmet i kraftfôret, og fungerer strålende som proteinkilde.

Ikke minst erstatter lokalt skogsavfall langreist soya fra Brasil, som går rett inn under bærekraftsmål nummer 15 om å stanse avskoging.

Bedre kjøtt og melk

Fôret har blitt testa både på smågris, slaktekyllinger og laks, og har utelukkende hatt positive resultater.

– Denne gjæren har et høyt proteininnhold. Laks som får det gjærbaserte fôret liker det veldig godt. Det gir god vekst og fôrutnyttelse og bedre helse.

Granspon fra lokalt skogavfall kan erstatte soya fra Brasil og bidra til å stanse avskoging der.

I bioraffineriet blir granspons spaltet for å frigjøre sukker fra cellulosen

Et annet av Øverlands mange prosjekter er å bruke tare som dyrefôr. Og i likhet med granspon har soltørka tare vært en suksess. Hos både lam og okser har kjøttet blitt mørere og rødere og fått bedre holdbarhet. For melkegeiter og melkekyr har fôret gitt bedre melkeytelse, med økt fettinnhold og innhold av næringsstoffene selen og jod.

– Alle kyrne likte fôret veldig godt, de fikk til og med i seg mer av den lokale fôrressursen, forteller Øverland.

Mer mat med mindre fôr

Og akkurat det er kjempeviktig. Med økt fôreffektivitet, som det heter på fagspråket, blir det mer melk og mer kjøtt med mindre fôr.

– Det er ekstremt viktig for å nå bærekraftsmålene.

– Hva gir deg håp om at vi skal klare å nå bærekraftsmål nummer 15? 

– Regjeringen vår har som mål at alt fôr skal være bærekraftig og helst lokalt innen 2030, og det er flott at lokale fôrressurser nå er satt på den politiske agendaen, sier Øverland.

– Jeg tror ikke vi klarer å bare bruke norske råvarer til å fôre laks og husdyr innen 2030, men på sikt vil vi klare det!