Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold

HJELPER DYR: Lene redder for tiden livet til dyr som har satt seg fast i glemte teiner. Foto: Privat

Kunne tjent 100 000 kroner mer i privat sektor

Lene ser likevel mange fordeler med å jobbe i staten.

Lene Christensen har Master i marinbiologi fra UIO og Universitetssenteret på Svalbard. Men har også tatt en del genetikk.

I år så tror jeg at jeg har 90 reisedøgn

Hun hadde som mål å jobbe med marinbiologi, men veien gikk ikke direkte dit.

– Jeg tok PPU etter ferdig Master, så jobbet jeg noen år som lærer hvor jeg underviste i matte og naturfag som lektor.

Fikk ansvar langt utover utdannelsen

Deretter fikk hun jobb på Havforskningsinstituttet, hvor hun nå har jobbet i fem år.

– Jeg ble ansatt som avdelingsingeniør, og så har jeg fått opprykk til overingeniør fordi arbeidsoppgavene mine var mer krevende enn det som det ble utlyst i stillingen.

– I utgangspunktet så søkte de etter en avdelingsingeniør, men så ville de at jeg skulle ta på meg en del oppgaver, for eksempel i forhold til metodeutvikling for hvordan vi kan gjøre biomasse-estimat av fisk og plankton fra bunnstående ekkolodd samt estimat av tare fra ekkolodd ombord på båt.

Det var langt utenfor min utdannelse eller mitt ansvarsområde. Så da fikk jeg brukt det til å få vippet meg opp et nivå. 

Hva jobber du med akkurat nå?

GAMMELT UTSTYR: Slik ser mye av det famle fiske-utstyret ut. Lene hjelper med å få det opp, slik at det ikke skader flere fisk.

– Jeg er tekniker, og ansatt i en gruppe som heter bunn-samfunn, men jeg er blir leid inn på veldig mange forskjellige grupper og prosjekter. Nå jobber jeg mye med spøkelsesfiske-prosjektet. Nå holder vi på med rydding i Raet nasjonalpark hvor vi driver og tar opp utstyr som er blitt mistet, altså fiskeutstyr og som blir stående og fiske, sier hun.

Under den forrige turen, så fikk de opp en klynge med 14 teiner som sto sammen, og noe garn. Lene tror det var 12 levende krabber i tegnene, i tillegg til en del døde krabber. 

Dette kommer til å bli mer effektivt fremover. Nå for tiden bruker de slepekamera hvor de kjører kameraet etter båten,  og når de finner tau eller utstyr, går de ned og trekker det opp.

– Vi har også områder hvor vi vet det er mye gammelt utstyr, hvor vi går ned og kjører ROV (Undervannsfarkost), og henter det opp. Det er kjempegøy, det er som en skattejakt hvor du sitter der med "playstationkontroll".

– Jeg har tatt AUV-operatørkurset nå, så vi skal begynne å kjøre en del AUV (undervannsrobot). På denne måten kan vi kartlegge litt større områder, for å gå litt mer rett på treff, sier hun. 

En oversikt de har jobbet med viser at det skal ligge cirka 10.000 fiskeredskaper på sjøbunnen bare i Raet nasjonalpark.

– Til nå har vi og Green Bay as hentet opp rundt 2000 fiskeredskap, og da er det jo cirka 1/4 av de som fortsatt står og fisker aktivt. Da er det desverre mye fisk som går inn i fiskeredskap og dør. Midlene til opprydningen kommer fra handelens miljøfond. 

– Nå handler det om å få ryddet opp i gamle synder og å få innført nye regler for å forhindre at sjødyr dør fremover. Råtne teiner er et godty tiltak, det sørger for at dyrene kommer seg ut, sier hun.

– Blir noen straffet for dette?

– Nei, det er vanskelig å vite hvem som har gjort det. Men hvis du er flink til å merke utstyret ditt, og du melder i fritidsfiske-appen om du mister noe, så har du jo mulighet til å få det igjen.

– Men mye av utstyret vi finner er gammelt, og noe er ulovlig. Nå har det blitt innført nye regler i år, som sier at alt fiskeredskap skal merkes. Hvis folk er flinke til å melde inn tapt redskap, så er det mye lettere å finne, sier hun.

STYRER ROVEREN: Lene bruker en robor for å frakte utstyret opp fra sjøen. Foto: Privat.

Arbeidsoppgavene viktigst 

At hun jobber i staten var egentlig litt tilfeldig. Det var arbeidsplassen og arbeidsoppgavene som veide tyngst da hun skulle velge.

– Jeg hadde veldig lyst til å jobbe i Havforskningsinstituttet. Jeg er fra Arendal, og jeg har alltid hatt veldig lyst til å jobbe her ute. Det er på en måte arbeidsoppgavene som jeg ønsket meg. Slik som dagene mine er nå, så sitter jeg nå på kontor og gjør en del ting. Jeg jobber litt på lab med opparbeiding av prøver, og så er jeg ganske mye ute i båt på feltarbeid og på tokt. 

– I år så tror jeg at jeg har 90 reisedøgn, og jeg har veldig mange feltdager lokalt i tillegg, så jeg er mye ute.

Mange fordeler med å jobbe statlig

Hun synes det er mange grunner til å velge statlige jobber.

– Jeg har en fantastisk arbeidsplass med mange gode kolleger. Vi har fine ordninger.  Jeg legger opp løpet mitt ganske mye selv, sier ja og nei til jobber og tilpasser det. Og når jeg reiser mye blir det jo mye avspasering. 

Hun legger opp dagene slik hun selv ønsker og så lenge hun leverer på det hun har sagt hun skal innen gitte frister, har hun fritt spillerom med arbeidstiden- og oppgavene sine. 

– Også er det jo det er tryggheten da, som når hele landet stengte ned og det plutselig var hjemme-barnehage og hjemme-skole kombinert med hjemmekontor. Det går ikke rundt om man har to små gutter. Mannen min som jobber privat fikk beskjed om at han ble permittert om han skulle være hjemme med barna.

– Jeg fikk beskjed om at jeg kunne være hjemme når jeg trengte å være hjemme og skrive timer der.  Jeg var aldri redd for hva som ville skje med økonomien med min jobb. Det var det aldri snakk om permittering, forteller hun. 

– I tillegg får jeg alt jeg trenger av utstyr på jobben som arbeidsklær og slikt dekket. Jeg trenger ikke kjøpe slikt på egenhånd, sier hun.

– Er du fornøyd med lønnen?

– Jeg vet jo at jeg tjener dårligere enn jeg kunne gjort om jeg hadde jobbet privat. Jeg tok Teknas lønnsundersøkelse og grunnlønnen min ligger jo nesten 100.000 under det jeg kunne tjent i forhold til utdannelse og ansiennitet. Det er klart at det er litt surt, men samtidig har jeg ikke en dårlig lønn.

– Men nå skal det sies at jeg tjener er veldig mye av pengene mine på tokt, og de ligger jo ikke i grunnlønnen min, sier hun.