Professor og programleder Hans K. Hvide står sammen med masterstudenter etter en forelesning ved masterstudiet Informasjonsteknologi og økonomi (ITØK) ved Universitetet i Bergen. Ved siden av Hvide fra venstre står Endre Fangel, Odd Rye Salvesen, Niklas Marton, Aurora Andberg, Ingeborg Glad, Sindre Frostad og Reidar Greve. Foto: John Ørbæk.
– Dette vil skape vinnere og tapere i rekordfart
Professor Hans K. Hvide råder Tekna-medlemmer til å bruke KI som springbrett for bedre lønn.
Jeg er overrasket over hvor lite de dyktigste norske ingeniørene tjener sammenlignet med utlandet, for eksempel USA. I Norge virker det som om at erfarne ingeniører tjener rundt millionen, selv de aller dyktigste, sier professor Hvide som er programleder for det integrerte masterstudiet Informasjonsteknologi og økonomi (ITØK) ved Universitetet i Bergen.
Hvide har vært gjesteprofessor ved de prestisjefulle universitetene Stanford, MIT og Harvard. ITØK har kommet øverst i Studiebarometeret to år på rad for 5-årige masterprogrammer innen teknologi og naturvitenskap.
Arbeidsmarkedet endres fundamentalt
Professoren ser nå konturene av et arbeidsmarked som kan endres fundamentalt av kunstig intelligens (KI).
– Vi står i en situasjon som minner om internetts barndom i 1994. Man skjønner at det bakes en kjempestor kake, men hvem som får spise den, er fortsatt uklart. Mange som gjør fysisk arbeid lar seg ikke erstatte av KI, som for eksempel elektrikere, rørleggere og sykepleiere. Blant såkalte hvitsnippyrker derimot vil KI skape både vinnere og tapere.
Vi ha invitert Hvide til å dele sine vurderinger av Tekna-medlemmenes fremtidige arbeidsmarked. Som bakgrunn har Tekna Magasinet hentet ut tall for arbeidsmarkedet fra 2019, før korona. Diagrammet nedenfor viser at det er miljø- og IKT-yrker som har vokst mest i antall jobber siden 2019. Miljøvernrådgiver, Sivilingeniør (miljøteknikk) og Sivilingeniør elkraftteknikk har vokst på det grønne skiftet. Nett- og multimediautvikler, Sivilingeniør telekommunikasjon, Programevareutvikler, Applikasjonsprogrammerer og Systemanalytiker/-arkitekt har vokst på den tiltagende digitaliseringen.
KI favoriserer de flinkeste
Hvide tror at det blir omtrent like mange IKT-jobber fremover, men fordelingen vil bli annerledes enn før, på grunn av KI.
– Generelt tror jeg KI vil favorisere de aller flinkeste innenfor både IKT og andre fagområder. Innenfor programmering kan man tenke seg at de beste vil fråtse i muligheter, mens de dårligste vil måtte finne seg noe annet å gjøre. Noen oppgaver som 10 til 20 masterstudenter før brukte tre uker på å utføre, kan KI løse på ti minutter, og det inkluderer programmering.
Hvide forventer at KI vil styrke den jobbmessige posisjonen til kun et mindretall innen "hvitsnippyrkene", men han tror heller ikke at jobbene vil forsvinne.
– Hvis vi eksempelvis har et IT-selskap med ti ansatte, vil en eller to av de dyktigste tjene på KI ved at de blir mye mer produktive, en større del i midten vil kanskje tape litt ved at de delvis blir utkonkurrert av KI, mens en eller to i bunn vil måtte finne seg noe annet å gjøre. I første omgang er det mange små produktivitetsøkninger som blir gjort med KI, så i første omgang tror jeg ikke jobber vil forsvinne, heller at flere kommer til.
Les også om hvordan Tekna-medlem dro nytte av oljekrisen
Professoren anbefaler gründerskap
Hvides klareste råd til Tekna-medlemmer er at KI styrker mulighetene for å starte egen virksomhet.
– KI gjør det mindre kapitalkrevende å starte egen virksomhet ved at KI kan gjøre store deler av jobben gratis. Egen virksomhet vil gjøre det lettere for underbetalte norske ingeniører å få en betaling som står mer i forhold til deres kompetanse. Men kanskje enda viktigere er det at KI gir dyktige norske ingeniører nye muligheter til å drive med innovasjon, som jo er en viktig del av å starte mulig egen virksomhet.
Les også om selskapet som sliter med å finne ingeniører
KI kommer på alle felt
Over så vi at miljø- og IT-yrker har vokst mest blant Tekna-yrkene siden 2019. I diagrammet nedenfor ser vi at IT-tjenester har vokst mest i antall ansatte blant alle norske hovednæringer, tett fulgt av sjømatindustrien. Hvide mener at KI kommer på alle områder av økonomien, og at kunnskap om KI er en forutsetning for å lykkes, både for de ansatte og for virksomhetene.
– Jeg tror at KI vil bli viktig for å lykkes på alle felt. Det spiller liten rolle om det er elektroingeniører, båtingeniører eller IT-ingeniører. KI vil komme inn overalt og de dyktigste vil bli mer produktive. Det gir ikke nødvendigvis mening å tenke på hvilken KI-utdannelse man skal ta. Ta utdanning i og jobb med det du har lyst til, men integrer selvfølgelig KI i utdannelsen din, hvis ikke havner du i trøbbel. Vi har selv tatt flere tidlige grep ved ITØK for å styrke den KI-relaterte delen av masterprogrammet.