Søknadsfristen er rett rundt hjørnet - 21 nye STEM-fag
Kunstig intelligens, geofysikk og lektor i flere realfag er noen av de nye studiene ved årets opptak til høyere utdanning.
Både studenter og lærekrefter er fornøyd med flere søkere til Geofysikk – meteorologi og oseanografi ved Universitetet i Bergen (UiB). Fra venstre: student Sigrid Galtvik, professor Elin Darelius, student Nora Mo-Bjørkelund, PhD-stipendiat Thorbjørn Østenby Moe, og professor Harald Sodemann; i forgrunnen fornøyd professor og instituttleder Tor Eldevik.
IT-studier taper blant årets søkere
Det er en nedgang i antall førstevalgssøkere til Tekna-fagene, spesielt for informasjonsteknologi. Universitetet i Bergen kan imidlertid juble over interessen for et nytt sivilingeniørprogram.
Den 28. april kom tallene fra årets opptak til høyere utdanning. Maritime utdanninger er den store vinneren og informasjonsteknologi den store taperen blant søknader førstevalg til høyere utdanning i Tekna-fagene i år.
– Når det gjelder informasjonsteknologi, ser vi en markant nedgang i antallet førstevalgssøkere. Dette fremstår som en bred trend på tvers av lærestedene, og ikke noe som kan knyttes til enkeltstudier, sier Dag Hovdhaugen, divisjonsdirektør for Godkjenning og opptak i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Forsker Siv-Elisabeth Skjelbred ved NIFU er overrasket over IT-nedgangen.
– Vi har sett at studier som blir omtalt mye får en vekst i antall søkere. Med all omtalen av kunstig intelligens kunne man på den ene siden forventet flere søkere. På den andre siden er det kanskje oppstått en forventning om at kunstig intelligens vil føre til at enkelte IKT-kompetanser blir mindre etterspurt. En børsnedgang for IT-selskaper kan også ha skapt en usikkerhet rundt arbeidsmarkedet. Det kan også ha oppstått en frykt for at IKT-utdanningene ikke klarer å holde seg relevante med alle endringene som skjer.
Maritime utdanninger vokser
Maritime utdanninger er vinneren blant Tekna-fagene både i år, og også over de siste ti årene.
– Maritime utdanninger skiller seg positivt ut i årets opptak. I UH-sektoren er økningen på 11,6 prosent sammenlignet med i fjor. Førstevalgssøkere til maritime utdanninger har økt med 185 prosent de siste 10 årene. Vi ser en stor økning i interessen både ved universiteter, høyskoler og fagskoler, sier Hovdhaugen.
Les også Søknadsfristen er rett rundt hjørnet - 21 nye STEM-fag
Attraktive tross nedgang
Divisjonsdirektøren mener at Tekna-studiene fortsatt oppleves som attraktive, tross nedgangen.
– Vi ser en nedgang i antallet førstevalgssøkere til de såkalte Tekna-studiene, sammenlignet med i fjor. Konkurransen om studieplassene er likevel fortsatt sterk, med nesten to førstevalgssøkere per plass. Det tyder på at studiene fremdeles oppleves som attraktive.
Realfaglig jubel i Bergen
Tekna Magasinet skrev nylig om 21 nye STEM-fag innen høyere utdanning i 2025. Integrert 5-årig master i Geofysikk – meteorologi og oseanografi ved Universitetet i Bergen (UiB), er at av disse nye fagene, som en erstatning for en tidligere bachelor i Vær, hav og klimafysikk. En tung annonsekampanje var et av virkemidlene for å lykkes med det nye studietilbudet.
– Der vi de siste årene har slitt med å fylle halvparten av studieplassene, har vi i år 57 førsteprioritetssøkere til de 20 studieplassene og ser frem til fullt trøkk og et enda mer aktivt studentmiljø fra høsten av, sier instituttleder ved Geofysisk institutt ved UiB, Tor Eldevik.
Les også Informatikk er vinneren blant STEM-fagene
Tilpasset seg etterspørselen
Omleggingen fra bachelor til integrert master/siving kom med et formål om å tilpasse seg etterspørselen fra både studenter og arbeidsgivere.
– Vi anerkjenner at både potensielle studenter og deres fremtidige arbeidsgivere i stor grad ønsker utdannelser de gjenkjenner som karriererettede. Det er et faktum at det har vært mer krevende å rekruttere til tradisjonelle BSc + MSc-løp i mange av «disiplin-studiene» som matte, fysikk og kjemi de siste årene, mens siving-program har forblitt ettertraktede, sier Eldevik.
Faglig og økonomisk opptur
Veksten i førstevalgssøkere har også en økonomisk oppside.
– En stor del av universitetenes finansiering fra Kunnskapsdepartementet beregnes fra avlagte studiepoeng. Økt rekruttering innenfor eksisterende studiekapasitet, eller forbedret studieprogresjon, kommer derfor med en betydelig økonomisk oppside. For eksempel med seks flere realfagsstudenter med normal studieprogresjon, øker institusjonens årlige inntekter med cirka en halv million kroner. Jeg vet ikke nøyaktig hva vår annonsekampanje kostet, men det var mye mindre enn det, sier instituttlederen.
