Hvor mange smartbriller i Norge? Ingen vet

Det ble solgt over 7 millioner Meta-briller i løpet av 2025, og mye tyder på at salgene har økt i år. Noen prognoser viser at det kan være rundt 20 millioner Meta-briller i omløp når vi feirer nyttår.

Brillene ligner på vanlige briller, men kan filme, ta opp lyd og gi deg informasjon om omgivelsene. 

Når du går på gata i dag, kan noen filme deg uten at du vet det. De kan potensielt få opp informasjon om hva du heter og hvem du er, ut fra hva slags informasjon som finnes på nettet.

Men hvor mange eksemplarer er det rundt deg her i Norge? Ingen vet.

– Vi har ingen oversikt over omfanget

Tekna Magasinet har vært i kontakt med Brilleland, Interoptik og Synsam som ikke vil oppgi salgstall.

I tillegg har ikke stiftelsen Elektronikkbransjen fått salgstall for smartbriller. Selskapet som lager brillene for Meta, EssilorLuxottica, har ikke svart på henvendelsene.

– Det er et problem at ingen vet hvor mange briller som er i omløp. Jeg synes det sier litt om situasjonen, vi har ingen oversikt over omfanget av en teknologi som verken dagens regler eller håndhevingsapparat er bygget for, sier Simen Sommerfeldt.

– Det føles veldig inngripende.

Sommerfeldt jobber med faglig markedskommunikasjon i Bouvet og er medforfatter av boken «Personvern og GDPR i praksis».

– Så hvis vi kombinerer skadeeffektene med hvor mange briller som er i omløp, så får vi en indikasjon på hvor mye det haster å gjøre noe med dette.

– Det blir litt som å være fotgjenger da bilene kom, det fantes ingen gode regler for ferdsel så om du ble truffet var det nesten så det var din egen feil. Etter hvert fikk vi regler som gjorde det trygt.

– Hva tenker du selv om å bli filmet i smug?

– Det føles veldig inngripende. Jeg tror du blir uglesett hvis du går rundt med disse brillene nå. Det gir deg en følelse av angst.

Han er redd for et dystopisk overvåkingssamfunn hvor du ikke har mulighet til å ferdes anonymt.

– Jeg tenker spesielt på dagens barn og unge som skal vokse opp i en virkelighet hvor de aldri vet om de blir filmet. Dataene følger dem hele livet og det blir lettere å drive med utpressing. Samtidig er det folk som bor på skjult adresse av en grunn.

UTE AV KONTROLL: Simen Sommerfeldt mener salget av smartbriller i Norge er ute av kontroll.

Han forteller at brillene kan gjenkjenne gjenstander og potensielt mennesker.

– Meta sier selv at ansiktgjenkjenning er skrudd på i USA, men ikke i EU. Det er umulig å vite om dette stemmer.

– De sier de følger GDPR (personopplysningsloven) i Europa, men egentlig har de frie tøyler slik jeg ser det. Det er i tillegg stor forskjell på hva de selv gjør med dataene og hva de deler med andre.

– Hva kan Meta bruke data-materiale som samles inn til?

– Det vi frykter, er at folk som fanges opp av brillene blir råmateriale for andre bedrifters datainnsamling uten å vite at det skjer. Du får heller ikke vite hvem som får dataene dine, eller hvordan du kan utøve rettighetene sine. Hva de faktisk gjør, er vanskelig å få oversikt over.

Og Meta er ikke de eneste som lager slike briller.

– Vilkårene gir Meta et stort handlingsrom. De deler blant annet materialet med underleverandører for å trene opp KI.

Akkurat denne bruken skapte overskrifter tidligere i år da en underleverandør hadde sett på materialet som ble brukt til å trene opp KI, og fant blant annet toalettbesøk og seksuell aktivitet.

– De som bruker disse brillene blir vel også potensielt utnyttet?

– De blir på en måte ufrivillige medløpere. At vi må overlate avgjørelsene til de som har på seg brillene der og da gjør at dette er helt ute av kontroll. Vi kan ikke stole på at de som har kjøpt disse brillene tar de riktige avgjørelsene.

– Tar du en video lagres den lokalt på brillene, men når filmen overføres til mobilen kan det lagres i det europeiske Meta-universet.

Og Meta er ikke de eneste som lager slike briller.

– Så må vi huske på Meta bare er en leverandør, jeg har sett at det tilbys fem andre typer KI-briller i butikkene i tillegg til Meta. Følger disse andre leverandørene GDPR? Jeg føler det er ute av kontroll.

– Kina har også KI-briller, selges de i Norge?

– Selv om de ikke selges i fysiske butikker er det lett å kjøpe de på nettet.

Forbud på arbeidsplassen din?

Et annet potensielt problem er bruk av slike briller i arbeidslivet.

– Tenk bruken av brillene med tanke på bedriftshemmeligheter, eller folk på jobben din. Det finnes regler som forbyr slik bruk, men folk kan jo fort forglemme seg, sier Sommerfeldt.

– Så på jobben min i Bouvet har vi nå totalforbud for bruk av slike briller på jobben og på sosiale arrangementer. Bakgrunnen for forbudet er å ivareta personvern, beskytte konfidensiell informasjon, redusere risikoen for uautorisert opptak og datainnsamling,

– Det synes jeg alle bedrifter skal gjøre. Når ikke myndighetene setter inn forbud kan vi gjøre det lokalt.

ELISABET HAUGSBØ: Presidenten til Tekna vil råde alle selskaper til å ha totalforbud mot smartbriller.

Elisabet Haugsbø, Teknas president, mener det er flere problematiske ting med «snikfilming» på arbeidsplassen.

– Det mest problematiske er at arbeidsplassen skal være en trygg arena med gode og tydelige spilleregler. Det er ikke et sted der man skal måtte gå rundt og være redd for å bli filmet, tatt bilde av eller annen type opptak. Dette er problematisk både for vanlige ansatte, men også for lederne.

– Deretter er det problemet med informasjon som er sensitiv fordi det er kundens informasjon eller på annen måte er informasjon som absolutt ikke skal komme på avveie. Det skal svært lite til for å filme eller ta bilde av noe man absolutt ikke skal ta bilde av når man bruker slike briller på jobb.

Hun forteller at de fleste arbeidsplasser har strenge regler rundt informasjonsmerking og det vi kaller for «bring your own device» nettopp fordi kundens og bedriftens informasjon skal være trygg.

– Jeg vil råde alle selskaper til å ha totalforbud mot slike smartbriller i alle fall nå i starten til man kan ha en god prosess internt om behov. For vi må jo spørre oss – hvorfor skal slike briller brukes på jobb?

– Det kan være steder der slik teknologi kan være bra, men da må dette vurderes internt og ikke minst forventer jeg at det blir strenge regler rundt bruk nettopp fordi det kan være så inngripende på personvern og trivsel på jobb. Ingen vil vel bli «snikfilmet» på jobb. For å si det litt flåsete, sier hun.

Totalforbud i Norge?

Digitaliseringsminister Karianne Tung vurderer forbud mot ansiktsgjenkjenning gjennom smartbriller, mens Forbrukerrådet mener et forbud må utredes og Datatilsynet ønsker stans i salget av smartbriller.

Sommerfeldt tror det kan bli vanskelig å få til et totalforbud nasjonalt med det første.

– Regelverket er i utgangspunktet teknologinøytalt, så egentlig skal det være dekkende. Men i praksis er det umulig å håndheve med så mange smartbriller i omløp. Handlingsrommet vårt er ganske lite, vi burde tenke mer europeisk. Omnibusprosjektet viste at man kan innføre endringer i GDPR og EU-forordringer på relativt kort tid.

– Vi må legge press på Brussel og EU-kommisjonen, og jeg tror ikke det blir vanskelig å få med de andre europeiske landene.

Johannes Brodwall, som er kodende teknologileder i Gnist Consulting AS, er på sin side mer optimistisk. 

– Det skal ikke mer enn ett stortingsflertall til for å regulere dette. Jeg er selv aktiv som leder for MDGs digitalpolitiske utvalg og vi planlegger å fremme lovgivning nettopp innen dette. Formuleringen som jeg har foreslått for vårt lovforslag er forbud mot salg av skjult kroppskamera og forbud mot å bære skjult kroppskamera i offentlig rom. Vi ønsker å fremme et representantforslag for dette når Stortinget åpner.

Brodwall tror den teknologiske utviklingen videre vil gå mot hodetelefoner.

– Det neste som kommer er hodetelefoner med kamera. Vi kan jo kalle det «pervo-pods». Det viser viktigheten av at regulering blir teknologinøytral, sier han.

Nye regleverk er allerede på vei, som KI-loven og Digital Services Act, men Sommerfeldt mener disse primært er skrevet for andre utfordringer.

– Regelverket er definitivt ikke tilstrekkelig og her burde vi fått en justering av GDPR. Reglene må også bli så enkle at folk og bedrifter klarer å forholde seg til dem. 

For de som får en bedre livskvalitet av brillene kan det tilrettelegges, mener Sommerfeldt.

– Vi må samtidig bruke sunn fornuft og tilrettelegge for synshemmede for eksempel. Men det kan ivaretas i en vanlig høringsprosess. Brillene kan være ekstra synlig og det kan sikres at informasjon ikke deles videre.

Akkurat nå er det mulig å se hvem som har på seg slike briller, selv om noen har klart å skjule lyset som skal vise at det filmes. Men hva med den teknologiske utviklingen, hvordan skal et nytt regelverk ta høyde for filming fra linser eller lignende i fremtiden?