Norsk Hyperloop-rådgiver: – Miljøvennlig reise fra Oslo til Trondheim på 30 minutter

Du går inn på stasjonen, setter deg inn i vognen eller "poden" som det kalles, som kan ha design inspirert av NTNU-studenter? Og gjør deg klar til å reise fra Oslo til Trondheim.

Forskjellen fra tidligere er at du nå kan sitte og drikke et glass øl på Solsiden i Trondheim om 30 min.

– I teorien skal du ikke oppleve støy, og heller ikke vibrasjoner.

– Det har skjedd mye de siste årene. Hyperloop blir veldig attraktivt fremover med tanke på både hastighet og miljøvennlighet.

Det sier Thor Myklebust, utdannet fysiker, seniorforsker på Sintef og rådgiver for Hyperloop One. Han mener potensialet er stort, ikke bare for mennesketransport, men også til godstransport som for eksempel fisk.

Fordeler ifølge Myklebust:

• Mye raskere enn tog.
• Mer miljøvennlig enn tog og fly.
• Mindre naturinngrep.
• Vi har kunnskap om hvordan vi lager rørene selv.

Utfordringer i følge Myklebust:

• Få ned kostnadene, da spesielt  MagLev-kostnadene.
• Hvordan få politikerne på banen?

Slik blir reisen din:

Som passasjer vil man ha mellom 20 og 70 personer i hver pod. Du vil kun reise fra A til B, det vil ikke være noen stopp underveis. Neste pod kan sendes allerede 20-30 sekunder etter, så man vil få muligheten til å sende mange reisende hver time.

Det vil si potensielt 8400 personer i timen.

– I teorien skal du ikke oppleve støy, og heller ikke vibrasjoner. Det kan bli litt G-krefter i svingene, som vi har en del av her i Norge. Men man regner med at det vil føles omtrentlig som på et fly. Man blir litt trykt tilbake i setet. G-kreftene må vi beregne godt med tanke på nedoverbakker, svinger og lignende. 

– Når du reiser slipper du utfordringer med vær og vind, og det er en stor fordel i Norge, som har mye vær. Om man får problemer kan man uansett stoppe. Det kan man ikke om noe går galt ombord på et fly, sier han.

ALT BLIR NÆRMERE: Med Hyperloop kan du reise over større avstander hver dag. Hva med å jobbe Oslo, men bo i Stockholm? Foto: Hardt Hyperloop.

Fart på opp mot 1200 kilometer i timen

Hyperloop er et lufttett rør som vil sørge for at man kan oppnå hastigheter opp mot 1200 kilometer i timen, ved hjelp av elektromagneter. Prosessen kalles "Maglev"

Ett sett med magneter får poden til å sveve fra sporet.

Maglev er en forkortelse for magnetisk levitasjon. Ett sett med magneter får poden til å sveve opp fra sporet; en annen flytter poden langs sporet.

Podene kjører med høyere hastighet mens de bruker mindre energi, da man slipper friksjon av "stålhjul på stålskinne".

– Vi vil nok kunne få reise i hastigheter på rundt 700 km/t på de aller første banene, men etter hvert vil det nok utvikles på en slik måte at vi kan reise i opp mot 1200 km/t, sier forskeren.

Vi har kompetansen til å lage rørene selv

Dette vil i så fall være revolusjonerende. Med slike rør fra by til by, blir verden plutselig mye mindre og mer global, men det gjenstår fortsatt enkelte utfordringer. 

– Det er vanskelig å lage det billig og få det til på en fornuftig måte.  Hvordan får vi med politikerne? Det er noe av utfordringene vi skal jobbe med frem mot 2030.

– Det er alltid lettere å få det til der det er flere folk og godstransport, men vi har jo bygd dobbelt så mange rør i Nordsjøen som vi har bygget jernbane. Så det er klart at norsk industri kan gjøre ganske mye hvis det er politisk vilje til å satse på dette

Han forteller at vi har god kompetanse fra oljeindustrien til å lage rørene som skal podene skal reise i, men det å lage magleveren er nok ikke overførbart.

Foreløpig er MDG det partiet som har vært mest positivt innstilt til utredning av konseptet i Norge.

Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Cecilie Knibe Kroglund, har følgende kommentar:

«Vi er kjent med Hyperloop-konseptet. Jernbanedirektoratet er medlem i Europe’s Rail, som er EUs forsknings- og innovasjonsprogram for jernbane. Nye innovative systemer som Hyperloop er en type teknologi som hører inn under dette programmet. Det blir spennende å følge med på utviklingen for å se om dette er en type teknologi som kan bidra til å møte fremtidens transportbehov på en sikker og hensiktsmessig måte.»

OPTIMISTISK: Thor Myklebust har troen på at Hyperloop i Norge om ikke altfor lenge.

LANGE RØR: Disse rørene har vi kompetanse til å lage selv, mener Thor Myklebust.

Selv om det er andre land som størst først i køen tror Myklebust Norge kommer med ikke lenge etter.

– Det er mulig vi kommer til å se på reising mellom Stockholm og Oslo, samt Oslo til København i nær fremtid.

– Vi kan jo begynne å tenke helt annerledes Hvis noen er syke i Trondheim så kan de like gjerne sendes til Oslo, samtidig kan du bo i Oslo og pendle til Trondheim hver dag. 

– Innover i landet vårt er det kanskje for kupert?

– For eksempel fra hovedstaden til Trondheim er det muligheter. Det er en del fordeler med Hyperloop kontra jernbane. Blant annet at det tar mindre plass, noe som blant annet gjør at naturinngrepet blir mindre.

– Er det mer bærekraftig enn tog?

SOLCELLER: Slik kan Hyperloop dra nytte av solenergi, også i Norge. Foto: Sintef.

– Ja vi mener det per i dag. Det vil bruke lite areal. Det vil kun være der søylen står at du tar av arealet. Noe vi også ser på er muligheten for å ha solcellepanel på toppen av røret, på denne måten vil du får mer energi enn det du har bruk for. Særlig i andre land, men selv i Norge har både Sintef og Meterologisk institutt funnet ut at man får gode mengder solenergi i Norge og. 

I fjor fikk Sveits Europas første operasjonelle testbane for hyperloop. Det er allerede prøvekjørt i USA og Kina. India, Saudi-Arabia, Italia og Canada har også kommet et stykke i planleggingen.

– Kina har også litt større mulighet for raske beslutninger politisk enn det mange andre har. Men EU sponser og satser på dette også nå, sier Myklebust.