Tekna-medlemmene Emine Yarar, Andrea Kursetgjerde og Liv Ellinor Holtskog stortrives i yrker som fortsatt domineres av menn.

– Hvorfor gjør ikke flere kvinner som disse?

Selv om kvinneandelen i Tekna har økt til det dobbelte på litt over 20 år, er det fortsatt tydelige forskjeller i utdanningsretninger for kvinner og menn. Maskinteknikk er et av utdanningsområdene med færrest kvinner. – Vi må vise at det er like gøy å være kreativ og jobbe med maskiner, 3D-printing og metaller som å være kreativ innenfor for eksempel interiør og mote, sier prosjektingeniør i Raufoss Technology Liv Ellinor Holtskog.

De 20-30 siste årene har det vært en formidabel vekst i antall kvinner som velger realfag og teknologiske studier. Det viser søkertallene til høyere utdanning, og det gjenspeiler seg i medlemsmassen til Tekna.

Ved årsskiftet 2021 var totalt 31,3 prosent av Teknas 87 000 medlemmer kvinner. Går vi helt tilbake til 1997 har andelen kvinner blant ordinære medlemmer i Tekna økt fra 14,6 til 29,7 prosent i 2021.

Andelen kvinner blant Teknas studentmedlemmer har økt fra 21,6 til 40,5 prosent i løpet av de samme årene. Begge deler nær en dobling på litt over 20 år.

Jo lenger ned du går i aldersgruppene i medlemsmassen til Tekna, jo flere kvinner finner du. Bølgen av kvinner som velger realfag og teknologiske studier er i ferd med å bre seg i ut i arbeidslivet, mens årskullene med få kvinner etter hvert nærmer seg pensjonsalder. I 2002 var for eksempel 2,2 prosent av Teknas kvinnelige medlemmer i gruppen 60-64 år. I år utgjør samme aldersgruppe 17 prosent. Tilsvarende var 5,7 prosent av Teknas kvinnelige medlemmer i gruppen 50-54 år i 2002, mens denne aldersgruppen i år utgjør hele 26,8 prosent av de kvinnelige medlemmene.

Men selv om jentene har inntatt de fleste utdanningsområdene, viser Teknas medlemstall at det fortsatt er noen klare skiller i hva jenter og gutter velger av fagretninger.

Utdanningsområdene biologi, havbruk og kjemi ligger i Teknas statistikk for 2021 på topp med 66,1 prosent, 55,2 prosent og 50,2 prosent, mens IKT, elektro, marinteknikk og maskinteknikk ligger i bunnen av skalaen med 18,7 prosent, 19,1 prosent, 19,1 og 19,2 prosent. De siste fem årene har det bare vært en svak økning innen disse fagene.

Vi har spurt tre kvinnelige Tekna-medlemmer innen noen av disse fagområdene hvorfor de tror disse utdanningsretningene fortsatt ikke tiltrekker seg flere jenter, og hva de tror skal til for å øke andelen jenter.

– Like gøy med maskiner som mote

Liv Ellinor Holtskog jobber som prosjektingeniør maskinering i Raufoss Technology.

Maskinteknikk er en av utdanningsretningene med færrest kvinnelige medlemmer i Tekna, med bare 19,2 prosent.  Statistikk fra NTNU viser at blant de som møtte til studiestart innen 5-årig masterstudium i Produktuvikling og produksjon i 2016 var det 35,8 prosent jenter, men at andelen så har falt igjen til 24,7 posent i 2020.

Liv Ellinor Holtskog (29) er utdannet sivilingeniør fra maskinteknikk/produktutvikling og produksjon ved NTNU 2017. Hun jobber som prosjektingeniør maskinering i Raufoss Technology AS, del av Neuman Aluminium Raufoss. Der jobber hun både lokalt og globalt med å utvikle, forbedre og simulere maskineringsprosessene i bedriften. Vi har stilt henne følgende spørsmål:

Hvorfor tror du utdanningsretningen maskinteknikk/produktutvikling og produksjon fortsatt ikke tiltrekker seg flere jenter, og hva tror du skal til for å øke andelen jenter innen dette fagområdet?

 –  Dessverre virker det som at det som gjøres for å rekruttere jenter inn til dette fagområdet ennå ikke er godt nok til å vise jenter alle jobbmulighetene man får fra maskinteknikk/ produktutvikling og produksjon, og at disse er like godt egnet for dem som for gutter. Jeg tror mange jenter først tenker at dette er et litt røffere verkstedmiljø som ikke passer dem, noe som er helt feil! 

–  Vi må "avskrekke" fagområdet og presentere det på en attraktiv og god måte. Utdanningsretningen gir et hav av muligheter til ulike ting man kan jobbe med!  Hvor gøy er det ikke å lede prosjekter, være med på å utvikle, produsere eller bearbeide produkter i for eksempel metall? Man lærer hvordan produktene vi omgås i hverdagen er laget, og kan være med på å påvirke utviklingen og produksjonen av disse.

–  Vi må vise at det er like gøy å være kreativ og jobbe med maskiner, 3D-printing, metaller osv., som å være kreativ innenfor for eksempel interiør og mote.

– Marinteknikk nøkkel til det grønne skiftet

Andrea Kursetgjerde tror det er nok av jenter der ute som er lik henne, og som gjerne veksler mellom kontoret og kjeledressen.

 

Blant Teknas kvinnelige medlemmer har 19,1 prosent marinteknikkutdanning. De siste fem årene har det gått opp og ned med rekrutteringen til denne utdanningsretningen. Blant de som møtte til studiestart på 5-årig masterstudium i marinteknikk ved NTNU i 2014 var hele 46,9 prosent kvinner. Den sank til 18,1 prosent i 2017, mens den økte igjen til 26,8 prosent i 2020 ifølge statistikk fra NTNU.  

Andrea Kursetgjerde (29) har mastergrad i marinteknikk fra NTNU i 2017, og jobber som sivilingeniør i Aker Solutions. Der har hun blant annet jobbet med prosjekter som Equinors Platform Upgrad av Njord A , Arctic Offshore Farming for NRS, og  elektrifisering av Troll feltet - TWEL, for Equinor. Vi har spurt henne: 

 Hvorfor tror du utdanning innen marinteknikk ikke tiltrekker seg flere jenter, og hva tror du skal til for å øke andelen jenter innen dette fagområdet?

  –  Marinteknikk har tradisjonelt sett vært et veldig mannsdominert studieprogram, og mange har etter endt studietid begynt å jobbe i den allerede mannsdominerte oljebransjen. Det kan tenkes at lav jenteandel henger sammen med tanken om at studiet fører til et maskulint yrke. At dette alene er grunnen til at vi kvinner uteblir tror jeg nok ikke. For jeg tror det er nok av jenter der ute som er lik meg, og som gjerne kan veksle mellom kontoret og kjeledressen.

–  Marinteknikk har i mange år vært sterkt knyttet til oljebransjen, noe som i dagens debatt kanskje får noen til å tro at studiet ikke fører til en fremtidsrettet utdannelse. Spør du meg, vil jeg si at dette er langt fra sannheten.

–  Med det grønne skiftet som skjer mener jeg at utdannelsen er mer relevant i dag enn noen gang. Min oppfatning er at ingeniører med marin bakgrunn vil være en nøkkelressurs for verdiskapning fremover innen energibransjen gjennom områder som flytende vind, shipping og havbruk. For å øke interessen tror jeg det må komme tydeligere frem alle mulighetene en marinteknisk utdanning vil kunne gi deg, og da særlig knyttet til arbeid rettet mot klimautfordringene vi står overfor. Profileringen av studiet understreker nok ikke godt nok disse mulighetene, og alle områdene man kan jobbe innenfor.

– IKT og helsefag kan gi deg unike muligheter

Emine Yarar jobber med IKT i TietoEvry.

 

I Teknas medlemsmasse har 18,7 prosent av kvinnene IKT-utdanning. I mange år er det jobbet målbevisst for å få flere jenter til å velge IKT-utdanning fra hele hold. NTNU har for eksempel i en rekke år hatt spesielle prosjekter for å tiltrekke seg jenter til IKT. Ser vi på statistikk over de som møtte til studiestart i 2020 innen 5-årig masterstudium i datateknologi der, var 33,7 prosent jenter. Andelen har økt jevnt og trutt fra 2014 da andel jenter på samme studium var 15,9 prosent.

Tekna-medlem Emine Yarar (30) har mastergrad innen IKT-systemutvikling frå Høgskolen i Oslo – HiO, og jobber som konsulent i TietoEvry. Vi har spurt henne:

  Hvorfor tror du utdanning innen IKT fortsatt ikke tiltrekker seg flere jenter, og hva tror du skal til for å øke andelen jenter innen dette fagområdet?

 – Det enkle svaret er at jenter ikke har kjennskap til IKT-faget før de begynner på videregående skole. De relaterer seg ikke til faget, sier Emine Yarar.

–  En som studerer IKT har mange muligheter. De kan jobbe med sikkerhet, salg av IT-produkter, revisjon av IT-systemer, jobbe som prosjektleder, være rådgiver, lærer m.m.  En av de største fordelene med IT er at du kan kombinere IT med andre fag som helse, økonomi, ledelse blant annet.  Dette visste jeg ikke før jeg var ferdig med min utdanning og jeg tror det gjelder fortsatt.

–  Det bør være en plikt å gi godt nok informasjon og fortelle unge jenter om mulighetene de har innen IKT. Ei jente som er usikker på om hun skal velge IKT eller helsefag, kan jo for eksempel ta en IKT-utdanning og støtte utdanningen med enkeltemner i et helsefag, for eksempel biologi, kjemi, eller psykologi. Dette vil gi henne enorme muligheter. Det samme gjelder om valget står mellom IKT eller sosiale fag. Fordelen med IKT er at dette faget kan brukes overalt og kan kombineres med alle andre fag.