Han vokter badevannet i Oslo

Fra mai og ut august kaller Tekna-medlemmet Hans Kristian Daviknes (38) jobben sin for «Sommerjobben min». Ikke så rart kanskje, for som ansvarlig for badevannsovervåkingen i Bymiljøetaten i Oslo kommune besøker han i den perioden jevnlig 42 badesteder i Indre Oslofjord, Bunnefjorden og i tillegg ferskvannene i marka.

–  Det er jo en kul jobb å ha i sommerhalvåret, sier han. Vannprøvene skal tas på en halv meters dyp på et sted med vanndybde en meter, og samtidig en meter fra land. Noen steder tas det prøver bare en gang i måneden, mens det på de stedene som er mest påvirket, tas prøver en gang i uka.

Måler tarmbakterier

For å hente opp vannprøvene forteller Hans Kristian at de bruker en teleskopstang. Likevel er det nok ikke alltid de kommer tørrskodde hjem.

–  Det hender nok at vi plumper litt uti ja, ler han.

Prøvene analyseres i et laboratorium, og svarene foreligger 18-20 timer senere.

– Det som måles er antall såkalte termotolerante koliforme bakterier (TKB) – det vil si tarmbakterier, forklarer Hans Kristian. Overskrider de grensen på 1000 TKB, tas en kontrollprøve. Hvis den også viser for høyt nivå, frarådes folk å bade på disse stedene.

Han opplyser at Bymiljøetaten også gir også en generell fraråding etter kraftig regnvær på de badestedene som ligger nær bekke- og elveutløp. Mye regn på kort tid kan nemlig gi fare for utvasking av dyreavføring og overløp fra avløpsnettet. De varsler også ved spesielle hendelser fra vann- og avløpsetaten.

–  Heldigvis dør slike bakterier fort. De trives jo best i tarmen, så jo finere vær og mer sollys, jo fortere dør de, sier Hans Kristian.

De mest spennende prosjektene

At han skulle bli sjef for overvåkningen av badevannskvaliteten i Oslofjorden, viser bare at det ligger utrolig mange spennende jobber i det offentlige som man ikke kjenner til før muligheten byr seg, mener Hans Kristian.

Som nyutdannet med mastergrad i geologifag begynte han i Helse- og velferdsetaten i 2009. Da skulle han jobbe med forurenset grunn og radon. Bymiljøetaten, der han nå er overingeniør, ble opprettet etter omorganisering i kommunen i 2011. Ansvaret for badevannskvaliteten har han hatt siden 2010.

–  Jeg tror det offentlige har så å si alle de spennende prosjektene du kan ha – om det er byggeprosjekter, planlegging av byutvikling, infrastruktur, parkanlegg eller bekkeåpninger. Det er store og interessante jobber som kommunen enten driver eller må godkjenne. Så å si alle prosjekter er innom kommunen på en eller annen måte. Som ansatt i kommunen kan du påvirke byutviklingen på en helt annen måte enn for eksempel i private konsulentselskaper, sier han.

Bygger raskt kompetanse

–  I kommunen blir du tidlig kastet ut i store prosjekter, og bygger raskt en god kompetanse. Vi ser at folk med erfaring fra kommunen er veldig ettertraktet. Mange blir nok lokket av bedre lønn for eksempel i konsulentbransjen, men jeg tviler på om du finner mer interessante arbeidsoppgaven enn her.  

Ifølge overingeniøren er det utrolig mange arbeidsområder man kan begi seg inn på.

–  Å bytte jobb internt i kommunen er absolutt en mulighet. Det er mange etater, og samarbeidskulturen er god.  Angående badevannskvaliteten har vi for eksempel et godt samarbeid med Helseetaten og Vann- og avløpsetaten, sier han.

–  Bymiljøetaten har myndighetsutøvelser på en del områder som miljø og natur, vannmiljø, støy- og luftforurensing, forsøpling og oljetanker.

Det jobber cirka 800 personer i Bymiljøetaten, og Hans Kristian er en av 14 personer på Natur- og forurensingsavdelingen.

Følger opp oljetanker

Utenom badesesongen jobber han aller mest med nedgravde oljetanker og oppfølging av regelverket rundt det. Det er registrert ca 20000 oljetanker i Oslo – veldig mange av dem fra 1950-1970-tallet, opplyser han.

Hans Kristian jobber med å følge opp mange av Oslos nedgravde oljetanker. Her ses påfyllings- og lufterør som går gjennom det som kalles mannelokket og ned i tanken.

Her er en oljetank som ligger nedgravd, hvor entreprenør har kuttet en luke for å komme inn i tanken for å rengjøre og sanere den.

–  De fleste er ikke lenger i bruk, men kan utgjøre en forurensningsfare på sikt fordi det alltid vil ligge igjen cirka 200 liter olje i slike tanker, selv om de er «brent tomme». Hvis de ruster eller sprekker og begynner å lekke kan det bli et kjempestort problem.

I 2020 ble det innført forbud mot bruk av mineralolje i oppvarming av bygninger, mens biofyringsolje fortsatt er tillatt å bruke.

Kostbart å rydde opp

– Vi følger opp ca. 6500-7000 tanker aktivt. Det handler mye om å følge opp og behandle søknader. Hvis en tank tas ut av bruk, skal den fjernes, men man kan søke om at den får ligge mot å tømme og rense den, og fylle den opp med rene masser.

–  Hvis du eier en slik tank som har fått en lekkasje, for eksempel nedgravd i hagen din, kan du bli pålagt å rydde opp. Det kan bli svært kostbart og da kan det lønne seg å ha en god forsikring. Vi har hatt eksempler på noen kostbare opprydninger, sier Hans Kristian Daviknes.