Klimatilpasning må bygge på gode tall
Vi må forberede oss på hyppigere og heftigere vær i fremtiden. Hvilke tall skal ligge til grunn for klimatilpasninger som reduserer risikoen for skade...
Ekstrem tørke og hetebølger har blant annet ført til tørre elver i Europa i sommer. – Nå haster det både med å stoppe klimautslipp og tilpasse oss klimaendringene, ifølge Rasmus Benestad.
Globale klimaendringer gjør at Norge må tilpasse seg
– Det blir stadig tøffere å håndtere naturkatastrofer fordi flere problemer som matmangel, migrasjon og epidemier inntreffer samtidig, skriver leder av Tekna Klima, Rasmus Benestad i serien «Fra Fageksperten». Han frykter at den totale effekten blir større enn summen av de enkelte klimakonsekvensene.
I sommer fikk verden oppleve tørke, hetebølger og flom over store deler av kloden. I Europa, USA, Mellom-Amerika, Afrika, Kina, Australia og Pakistan. I Sibir og i Nord-Amerika har det vært skogbranner. Det ekstreme været har redusert avlinger og matproduksjon som allerede er skadelidende fra krigen i Ukraina.
Energiforsyningen er også påvirket i Norge, Europa, California og Kina. Hetebølger har tøyd den og gjort at fabrikker i Kina har måtte stenges ned, som igjen påvirker handel og økonomi.
Ikke forberedt
De ekstreme værforholdene har svekket folkehelsen, skapt migrasjon og i noen tilfeller konflikter. Vi kan si at verden ikke var forberedt på klimaendringene vi allerede har fått i fanget.
Spørsmålet er om vi kan tilpasse oss for å tåle slike naturkatastrofer på en bedre måte. I tillegg bør vi også forsøke å forstå hvorfor verden ennå ikke har tilpasset seg klimaendringene som vi lenge har visst kommer. En forklaring er at vi har satset alt på at vi skal klare å kutte klimautslippene.
Fra fageksperten
I serien "Fra fageksperten" inviterer Tekna Magasinet eksperter innen teknologi og naturvitenskap til å skrive populærvitenskapelig om temaer de er opptatt av i utøvelsen av yrket sitt.
Blant Teknas medlemmer finner vi mange fageksperter. Rasmus Benestad har doktorgrad i havfysikk, og leder avdelingen for Modell- og klimaanalyse ved Meteorologisk institutt. Han er leder i fagnettverket Tekna Klima.
Klimatilpasning haster
Men det har vært nytteløst når vi bare har fortsatt å hente ut kull, olje og gass fra jordskorpen. Nå haster det enda mer enn før å stoppe klimautslippene forbundet med fossile energikilder. Det er opplagt fra sommerens værrapporter at vi nå er nødt å satse på klimatilpasning.
God klimatilpasning krever den beste kunnskapen om både klima, samfunn og natur. Det er viktig å inkludere erfarne eksperter i et bredt spektrum av fagfelt. Det er allerede eksempler på klimatilpasning som ikke tar hensyn til klimavitenskapen, slik som Climate Adaptation Summit CAS2021.
Flere ulykker samtidig
Det er også viktig å være klar over at klimatilpasning ikke bare handler om at veien din rassikres, at huset ditt ikke blir tatt av flommen, at bøndene våre får gode avlingene, at vannkraften produserer nok strøm, at vi har nok vann, og at vi forebygger helseproblemer knyttet til klimaendringer.
Problemene øker med flere ulykker samtidig.
Slike lokale konsekvenser vil komme på toppen av problemer i Europa og resten av verden. Det blir ekstra tøft å håndtere lokale skogbranner, tørke eller flom hvis det i tillegg også er matmangel, migrasjon, høye energipriser, epidemier, begrenset verdenshandel og økt konfliktnivå. Problemene øker betraktelig når flere ulykker skjer samtidig. Eller at de inntrer flere år på rad.
Uten isbreer tørker elver
Et eksempel er isbreene og snødekket i Alpene som jevner ut sesongvariasjoner i vannføringen i elvene. Når de er smeltet helt bort, risikerer vi somre med tørre elver, slik Po-elven var i sommer. Det vil skape vansker for landbruket som jo trenger vann om sommeren.
Tilsiget i elvene og temperaturene påvirker produksjon av vannkraft og og kjernekraft, sistnevnte fordi elvene ikke gir tilstrekkelig kjøling av reaktorene. I tillegg fører hetebølger til økt energiforbruk forbundet med avkjøling.
Hva vil det koste forsikringsselskapene?
Et annet spørsmål er hvordan forsikringsselskapene vil klare seg i tiden fremover. Verden er komplisert og sammensatt, men klimaendringene får konsekvenser for både samfunn og natur på mange ulike måter. Vi får uoversiktlige kjedereaksjoner. Samfunnet blir rammet fra ulike kanter og den totale effekten kan være større enn summen av alle de enkelte forholdene.
Samfunnet blir rammet fra ulike kanter.
Norge henger sammen med resten av verden, og det vil derfor være viktig å forstå hvordan klimaendringene slår ut i resten av verden. Både fordi vi vil merke de indirekte konsekvensene og vi tar del i internasjonale klimaforhandlinger. Dette poenget er ofte underkommunisert, noe som jeg har forsøkt å belyse det i “Været, Klima og Jeg” som er tilgjengelig på ebok.no (inntektene av salget går til veldedighet).
Globale konsekvenser krever samarbeid
En oversikt over globale konsekvenser krever et internasjonalt forskningssamarbeid slik som forskningen koordinert via World Climate Research Programme (WCRP). Resultatet av WCRP blir publisert i rapportene til FNs klimapanel. Et problem er imidlertid at det er vanskelig å finne finansiering til dette arbeidet, og det kan være en av årsakene til at vi ikke har kommet så langt med klimatilpasning.
Les også Klimatilpasning må bygge på gode tall
Klimatilpasning vil bli belyst under tre fagkvelder arrangert av Tekna Klima og Tekna Forskerne (Klimatilpasning, vann og fornybare energikilder, Klimatilpasning og bistand, & Klimatilpasning og helse). Meteorologisk institutt planlegger også en internasjonal workshop sammen med FHI og WCRPs CORDEX-prosjekt (‘ConCord’).
