Fra kjemilærer til bærekraftsdirigent: – Man må bare ha en plan

I niende klasse hadde vi arbeidsuke, og da valgte jeg å jobbe på vannanalyselaboratoriet i Buskerud fylkeskommune.

For Tekna-medlem Eli Haugerud (50) startet det tidlig. Der andre kanskje velger seg en butikk, en barnehage eller lignende, gikk hun inn for å skaffe en litt annen type arbeidserfaring:

– Jeg så på vannkvalitet der, og så skrev jeg en oppgave om vannforurensing i Drammensvassdraget.

Spol frem noen år og engasjementet har bare vokst. I dag er Haugerud Head of Communities ved Smart Innovation Norway og arbeider daglig for å skape et bærekraftig næringsliv.

Kontaktflaten hennes er alt fra gründere og etablert næringsliv til offentlige instanser og forskere. Bærekraft løper som en rød tråd gjennom alt hun gjør. Målet er å skape nye næringer som bidrar til det grønne skiftet.

– Det handler mye om å se muligheter i et større systemperspektiv på vegne av disse aktørene, i stedet for at de skal sitte én og én i hver sin silo.

I Smart Innovation Norway jobber Eli Haugerud med å koble næringslivsaktører sammen. For at de gode ideene faktisk skal bli noe av kobler hun også bedriftene med ulike typer finansiering, alt fra forskningsmidler til Innovasjon Norge og EU.

– En god inspirasjon

Hverdagen spenner fra å lede et dusin medarbeidere og besøke ulike bedrifter for å forstå hva de gjør, til å ønske direktøren for forskningsrådet eller energiministeren velkommen til Halden, hvor Smart Innovation holder til.

Selv bor Haugerud i Oslo med barn, samboer og hund, men hun pendler til kontoret flere ganger i uka. Idet hun svinger av fra Hasle og ut på ringveien mot Østfold er arbeidsdagen allerede i gang, med samtaler og møter over telefonen.

– Jeg skulle gjerne tatt toget, men det tar dobbelt så lang tid, sier hun.

– Alle spør meg hvor ille det er å pendle, men det plager meg ikke. Miljøet på jobb er en god inspirasjon til å sette seg i bilen.

Bakgrunnen er like leddvis som jobben. Det ble Natur og Ungdom-medlemskap og en utdannelse innen analytisk kjemi, så var hun kjemilærer, før skoleplanlegging førte henne over i et IT-selskap. Derfra havnet hun i Tekna, hvor hun jobbet med både politikk og innovasjon i ti år.

Dagens jobb starter ofte bak rattet på vei hjemmefra til kontoret i Halden med samtaler og møter over telefonen.

Akkurat nå er et av de konkrete prosjektene hennes å opprette en klynge knyttet til dekommisjonering av vindkraft og atomkraft, etter å ha brukt mye tid i 2022 på å sette seg inn i problemstillinger og utarbeide en rapport om mulighetene.

Den påfølgende uken skal hun møte et selskap som jobber med vingene til vindturbiner for å se på mulighetene når de oppgraderes med større blader som gir mer energi.

– I dag graves de eksisterende bladene ned, men i stedet ønsker vi at de brytes opp i ulike deler og utnyttes på best mulig måte. Da kan vi forminske forbruket av areal og jord som er forurenset. Og så tror jeg det er store forretningsmuligheter der – man må bare ha en plan.

– Oppleves som sårbart

Hva ligger egentlig i en plan? I praksis er det et puslespill av støtteordninger, bedrifter med utfordringer og kompetanse som utfyller hverandre. Haugerud må ha et øye på hver brikke som trengs for å danne helheten. Da kommer ofte den tekniske bakgrunnen godt med.

– Jeg må ha god nok forståelse av problemstillingen til å vite hvem jeg kan koble dem videre med. Trenger de en kjemiker som kan se på komposittmaterialer, eller trenger de egentlig en kunstig intelligent komponent med bildegjenkjenning?

Tillit er også et viktig stikkord i arbeidet, alle de næringslivsaktørene hun kobler sammen må kunne stole på hverandre. Et eksempel er dataene som mange bedrifter sitter på, men som må frigjøres fra siloene sine for at andre skal kunne skape noe av dem.

Eli Haugerud på scenen for å lede nettverksarbeid i Smart Innovation Norway.

– Delingen skjer ikke automatisk, fordi det oppleves som veldig sårbart, sier hun.

– Å vite hva man har lov til å dele og ikke kan være utfordrende, og så er det også det som går på «skal du tjene penger på mine data?» Tillitsbyggingen som trengs skjer over lang tid, ved at vi skaper arenaer så ulike bedrifter kan bli kjent med hverandre og få inntrykk av hva de står for.

For at de gode ideene faktisk skal bli noe av kobler Haugerud også bedriftene med ulike typer finansiering, alt fra forskningsmidler til Innovasjon Norge og EU. Det er gjerne her et stikk av frustrasjon kan dukke opp, de gangene det er vanskelig å finne pengene til det man ønsker å få til.

– Noen ganger er det vanskelig å beskrive hva som skal komme ut av det man ønsker penger til. Det er ofte tilfeldigheter som avgjør om noe nytt utvikles, det kan skje når som helst.

– Litt sånn «gi oss noen millioner og så blir det kanskje bra»?

– Man vet jo egentlig ikke. Og så er det kanskje noe annet som skaper magien.

– Større vilje

Tilfeldigheter eller ikke, det finnes gode måter å få brikkene i posisjon så man øker treffsjansene. Haugerud drømmer om at det offentlige Norge skal koble seg hundre prosent på initiativene for å rigge næringslivet for omstilling som nå drives frem i EU. For eksempel mener hun Norge bare har gått halvveis inn i EUs DIGITALEUROPE-satsning, som hjelper bedrifter med å utvikle nye løsninger – for eksempel ved hjelp av kunstig intelligens.

– Vi har kjøpt inngangsbillett til Tusenfryd, men har ikke penger til å kjøre noen av severdighetene. Det påvirker jobben min daglig, og jeg frykter at Norge havner etter.

Likevel, hun ser flere ting som gir henne håp for framtiden.

– Drivkraften og viljen til å skape nye og bærekraftige løsninger er kjempestor – det må bare kunne realiseres, sier hun.

– Og, vi har en oppvoksende generasjon som har en mye større vilje til å ofre goder enn min generasjon har.

Utenfor jobb donerer Eli Haugerud arbeidstimer og kompetanse til stiftelsen Prospera, som hjelper sosiale entreprenører med kommunikasjon eller forretningsstrategier. – Jeg har blant annet jobbet med et flerkulturelt barnekor i Halden og lagt planer for en 4H-gård i Skien.