Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold

SØPPEL FRA BILEN; Burde vi følge ekstra med på de som kaster søppel direkte fra bilen?. Foto: LitterCam.

Vil hindre forsøpling fra biler

Kan man stoppe de som forsøpler direkte fra bilene sine?

Har du sett noen som kaster ut søppel fra bilen – en ølboks, papir fra en is eller noe annet? Det ser ikke pent ut, og det kan også koste samfunnet mye.

Bilistene som kastet søppel fra bilen fikk 1500 kroner i bot.

Det er usikkert nøyaktig hvor mye det forsøples i Norge. Men totalt koster opprydding av forsøpling Oslo kommune 55,8 millioner kroner i året, og nasjonalt har det blitt ryddet 12000 tonn med strandforsøpling de siste sju årene.

Den britiske miljøorganisasjonen "Keep Britain Tidy" forteller at mer enn to millioner søppeldeler kastes i Storbritannia hver eneste dag. Kostnaden for gatevask til skattebetalerne er over 10 milliarder kroner i året.

Filmer sendes til politiet

Nå har derfor selskapet LitterCam i England satset på en teknologi som skal fange opp de som kaster søppel direkte fra bilen. Andrew Kemp, grunnlegger av selskapet, forteller hvordan teknologien fungerer med kunstig intelligens.

– LitterCam er faste CCTV-kameraer (moderne overvåkningskameraer) som er programvare-designet for å oppdage forsøpling fra kjøretøy. Når den oppdager noen som kaster søppel ut fra bilvinduet lagrer den filmen av det.

– 37 prosent reduksjon i forsøpling.

Filmene med mistenkte lovbrudd blir deretter gjennomgått i LitterCam sin valideringsportal av lokale myndigheter. Kjøretøyenes registreringsnumre blir deretter hentet fra offenlig oversikt over førerkort og kjøretøysertifikater, og en bot blir utstedt når bevisene er gode nok.

– Det er en stor del av samfunnet som tror de kan komme seg unna med slik forsøpling, men med denne teknologien gir vi forhåpentligvis lokale myndigheter makt til å gjøre noe med problemet, sier han.

Les også: Ukas Tekna-medlem: Ble forfulgt av robotsøppelbøtter

28 sjåfører fikk bøter

Under et prøveprosjekt i en gate i England, ble 28 sjåfører bøtelagt over en periode på 12 uker. Hver bilist fikk 1500 kroner i bot.

– Prosjektet ble sett på som vellykket. Det ble rapportert 37 prosent reduksjon i forsøpling dag og natt, opp til 120 meter fra kameraets plassering. 

– Vi jobber nå med en rekke andre lokale myndigheter for å hjelpe dem med å styrke tilnærmingene sine til søppelhåndtering, sier han.

Grunnlegger: Andrew Kemp er grunnlegger av LitterCam. Han håper de kan implementere teknologien flere steder i England fremover. Foto: LitterCam.
TEKNOLOGIEN: Slik ser teknologien ut, disse kameraene vil fange opp bilister som kaster søppel fra bilene sine. Foto: LitterCam.

– Hva er utfordringene fremover? 

– Lokale myndigheters budsjetter i England har blitt betydelig redusert de siste 10 årene, så det å skape innovative økonomiske modeller for å støtte opprettelsen av levedyktige forretningsplaner er nøkkelen. Fra et GDPR-perspektiv kan analysene fungere slik at bare mistenkte lovbruddsfotografier blir overført for validering, og bare verifiserte tilfeller blir lagret for håndhevelse, sier han.

Atle Årnes, Fagdirektør for teknologi i Datatilsynet, forteller at det skal mye til før kommuner kan benytte seg av et slikt system på norske veier.

– Vi har strenge GDPR-regler i Norge. Å filme, samt identifisere bilister på denne måten blir altfor inngripende i forhold til hvor alvorlig lovbruddet er. De som kjører for fort og setter andre liv i fare registreres via automatisk trafikkontroll, men forsøpling er ikke nok for å kunne benytte seg av denne teknologien, sier han.

Det blir ingen lignende ordning på norske veier med det første. Det forteller Anette Hansen, kommunikasjonsrådgiver i kommunesektorens interesseorganisasjon KS.

– Per dags dato har vi konkrete planer om tilsvarende teknologi eller ordning for dette, sier hun.

Her kan du se hvordan teknologien fungerer i praksis: