Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Mennesker som demonstrerer i gate

En kvinne som anklager Tysklands allmennkringkastere for å spre falske nyheter, går med koronavirusskeptikere, høyreekstreme og andre som marsjerer i protest mot koronavirusrelaterte restriksjoner og regjeringens politikk 29. august 2020 i Berlin, Tyskland. Foto:GettyImages

Falske nyheter – en trussel mot vitenskapen og demokratiet

Den teknologiske medierevolusjonen gjør at falske nyheter kan spres raskt og målrettet. – Dette er en trussel for demokratiet, og for den faktabaserte forskningen, sier visepresident i Tekna, Elisabet Haugsbø.

En studie fra 2018 i Science viste at falske nyheter spres seks ganger så raskt som sanne nyheter. Det forteller professor Petter Bae Brandtzæg ved Universitetet i Oslo. Han forsker på chatbots, kunstig intelligens, falske nyheter og personvern.

Den 13. juni er han en av flere foredragsholdere på Tekna-arrangementet Fake News – Vitenskapens største trussel?  der falske nyheter, konspirasjonsteorier og vitenskapelig metode er noen av temaene.

– Hva er årsaken til at falske nyheter spres raskere enn sanne nyheter?

– Studien i Science så kun på Twitter – ingen andre sosiale medier. Bruken av algoritmer og dets spredning av falske nyheter kan nok være deler av årsaken, særlig når studier senere har vist at Facebook er verre enn Twitter i spredning av falske nyheter, sier Brandtzæg.

Handler om psykologi

Han forklarer at en algoritme på Facebook er et dataprogram som ser etter innhold på plattformen som skaper engasjement, for deretter å løfte frem og promotere dette innholdet til enda flere brukere.

– Algoritmen greier ikke å skille mellom godt eller dårlig innhold, bare hva som skaper engasjement og ikke. Utfordringen melder seg når algoritmen promoterer innhold som er falskt. Det er flere eksempler på at det har skjedd på Facebook, også under valgkamper og innhold knyttet til dette.

Brandtzæg mener at falske nyheter og deling av dem i stor grad også handler om psykologi.

 – Vi vet at mennesker har en tendens til å dele falske nyheter, fordi falske nyheter ofte sier noe nytt og annet, gjerne noe sjokkerende. I tillegg appellerer det til følelser, noe som samlet sett gjør at vi deler dem mer enn sanne nyheter eller fakta, sier han.

Uvitenhet største trussel

Visepresident i Tekna, Elisabet Haugsbø, mener at uvitenhet er den desidert største trusselen mot samfunnet. Hun skulle gjerne sett at dagens unge lærte mer kildekritikk og om hvordan teknologien fungerer, i skolen. Selv er hun datasikkerhetsekspert, jobber som datasjef i HUB Ocean og har selv tidligere jobbet som etisk hacker i Det Norske Veritas.

Kvinne i dressjakke med hendene i kors
– Å være kritisk til sosiale medier er utrolig viktig, sier visepresident i Tekna, Elisabet Haugsbø. Hun skulle gjerne sett at unge lærte mer om hvordan teknologien bak for eksempel Google-søk faktisk fungerer.

–  Vi drukner i informasjon. Mennesket er ikke laget for å sortere og forstå så mye informasjon som strømmer på oss, sier hun.

Ifølge Haugsbø er hun kanskje siste generasjon der det var forskjell på å ha lest noe og hørt noe.

–  Det som var lest kunne man stole på, mens det som bare var hørt, var mer basert på tro og rykter. Slik er det ikke lenger. Tidligere fikk man de fleste nyhetene gjennom redaktørstyrte medier. Nå kan hvem som helst publisere hva som helst av innhold på ulike plattformer.

–  Mange av budskapene er skapt for å skape følelser i bruk av provoserende titler og bilder. Jo mer følelser et budskap trigger, jo fortere går spredningen.  Impulskontrollen vår er svak og mange deler videre det som rører eller opprører dem på sosiale medier. Når en person kanskje har tusen venner og hver av dem igjen har tusen venner, spres innlegg som ild i tørt gress i en uhyggelig fart over hele verden.

Vær kritisk – sjekk kilder

Haugsbø ser på dette som en trussel for demokratiet, og for den faktabaserte forskningen i sin søken etter sannhet.

 –  Å være kritisk til kilder er utrolig viktig, sier hun. Hun viser til rådene som Teknologirådetog Medietilsynets Stopp-Tenk-Sjekk gir.

Medietilsynet har også gjort en undersøkelse som viser at halvparten av de over 60 år i Norge ikke klarer å se om en nyhet er ekte eller falsk, og ifølge direktør i Medietilsynet Mari Velsand, viser den at det er nødvendig med et krafttak rettet mot de eldre.

Styres av økonomiske interesser

– Kommersielle krefter er i sving. Oppmerksomhetsøkonomien råder. «Big tech» med sine algoritmer samler inn data om hva vi klikker på, og analyserer det slik at annonsører kan plassere reklame tilpasset hva vi liker. Det får en forsterkende effekt – vi får bare mer av det samme, sier Elisabet Haugsbø.

Google burde vist oss motpoler, ikke mer av det samme

Hun spør om ikke de store teknologiaktørene burde tenke mer etikk, og at vi i stedet for å få mer av det samme, burde fått mer informasjon om det motsatte av hva vi selv mener og er interessert i.  

– Google er i utgangspunktet en flott teknologi, men søkemotoren styres av økonomiske interesser, og i stedet for å vise deg motpoler, får du mer at det samme.

– Det er nok mer av «provoserende informasjon» som flyter rundt enn «ikke-provoserende» informasjon. Vitenskapsfolk/forskere er vant til å se en sak fra flere sider, og forklare med fakta.

Tilliten til teknologi i fare

Elisabet Haugsbø synes det er et tankekors at tilliten til teknologi kan svekkes gjennom bruken for å spre falske nyheter og fremme kommersielle interesser.

– Vi må bruke teknologi i stadig større grad fremover for å løse viktige samfunnsutfordringer, og da må vi finne en måte der kritisk tekning og god anvendelse av teknologi kan fungere, sier hun.

Hun har også tro på at teknologi kan være med på å avsløre falske nyheter, men mener at det viktigste er at hver enkelt av oss sjekker kilder og styrer vår egen impulskontroll.  

– Ellers kan vi ende opp med et helt samfunn som tror at jorda er flat, sier hun.

Kamp mellom kunstig intelligens

Brandzæg i mørk genser uten briller
– Teknologi kan avsløre falske nyheter, men det blir en stadig hardere kamp mellom kunstig intelligens i det offentlige rom, sier professor Petter Bae Brandzæg.

– Vi lever i økende grad i en global offentlighet. Alle kan lage innhold og det spres via sosiale medier som Facebook, Twitter, Instagram, Snapchat, TikTok. Det betyr at alle kan være med å påvirke oss på tvers av nasjoner, sier Petter Bae Brandtzæg.  

Brandtzæg minner om at det ikke er noe nytt i menneskets historie at det skapes falske nyheter og falsk historiefortelling.

– Vi har alltid latt oss lure, men falske nyheter kom for alvor på agendaen i 2016 med valget i USA. Det er avslørt flere ganger, helt siden 2016, at Facebook løfter frem og promoterer falskt innhold.

– Det som er skremmende, er hvor raskt og målrettet internett og digitalisering gjør det mulig å spre informasjon og desinformasjon. De fleste norske medier har for eksempel blitt lurt av russiske trollfabrikker, sier Petter Bae Brandzæg.

Et av forskningsprosjektene han er med i, ser på om språklige trekk kan avsløre hva som er falske nyheter.

Ifølge Brandzæg lages det programvare for å avsløre falske nyheter hele tiden. Det er på en måte blitt en kamp ikke bare mellom mennesker og kunstig intelligens, men også mellom kunstig intelligens.

– Kunstig intelligens brukes til å skape falske nyheter og kunstig intelligens prøver å avsløre falske nyheter, sier han.

Bruker andres nettverk som budbringere

 Han mener det er mange uredelige aktører på banen på stadig nye digitale plattformer. Ifølge Brandzæg bruker noen av dem for eksempel plattformer som Discord, som brukes av unge spillentusiaster, til å spre falske nyheter.  Aktørene legger ut falske nyheter der som brukerne igjen sprer videre på sine Facebook-grupper. Uvitende blir spillentusiastene brukt som budbringere for budskap.

– Aktørene utnytter nettverkene på sosiale medier til sine fordeler, og det er veldig vanskelig å finne kilden til den opprinnelige falske nyheten.

President Zelenskyj ble utsatt for «deep fake»

– Enda skumlere er den økende bruken av «deep fake», der kunstig intelligens blir brukt til å kopiere andre individer både med lyd og bilder. Slike forfalskninger kan være så raffinerte at det for vanlige mennesker er umulig å se og høre at det er falskt. Presidenten Zelenskyj i Ukraina ble selv utsatt for «deep fake» i en video der han sa at han overga seg til Russerne. Denne ble heldigvis avslørt, men kunne fått fatale følger om den hadde fått spredning og ble trodd på.

Brandtzæg viser til eksempler der også journalister er blitt offer for «deep fake».

– I India har det vært saker der gravejournalister er lagt inn i pornofilmer, for å skade deres rykte.

Vitenskapsfolk må bli rollemodeller

– Hvordan kan vi gjenopprette vitenskapens status i samfunnet?

 Både Elisabet Haugsbø og Petter Bae Brandtzæg mener at vi trenger flere vitenskapsfolk som kan være rollemodeller og ytre seg på sosiale medier.

– Forskere, vitenskapelige ansatte og andre seriøse fagfolk må bli flinkere til å drive utadrettet virksomhet både med kronikker, innlegg og i intervjuer. De må i sterkere grad trene på å forenkle og kommunisere budskap.

– Man må nok tørre å være litt tabloid, ellers når man ikke frem, sier Brandtzæg.

Faktasjekkere slår tilbake

Etter at falske nyheter kom på agendaen for alvor i 2016 har stadig flere medier satset på faktasjekking. Det er utviklet metoder og verktøy for å sjekke om fakta stemmer. Faktasjekkingstjenester er etter hvert startet opp mange steder i verden og Norge fikk sin første slik tjeneste i 2017, Faktisk.no.

Faktisk.no AS eies av VG, Dagbladet, NRK, TV2, Polaris Media og Amedia. Å sjekke fakta har blitt en egen profesjon og journalistisk sjanger. Faktisk.no har sluttet seg til det internasjonale faktasjekknettverket (IFCN).

Ifølge Aftenposten har også bruken av digitale leksikon eksplodert, og mange av brukerne er unge.

Som en supersmart journalist

Et ganske nytt norsk selskap som satser på slik teknologi er Factiverse AS. De satser på å automatisere deteksjon av falske nyheter med kunstig intelligens. Medgründer og teknologisjef Maria Amelie, som selv har jobbet som teknologijournalist i en årrekke, forteller at selskapet utvikler en «fake news»-detektor.

Maria Amelie og Vinay S
I 2020 ble teknologijournalisten Maria Amelie medgründer i oppstartbedriften Factiverse AS sammen med Vinay Setty. Han er førsteamanuensis i maskinlæring ved Universitetet i Stavanger og prisvinnende forsker innen kunstig intelligens og falske nyheter. Foto: Line Owren

– I en verden hvor flere og flere sliter med å stole på nett, hvor vi alle havner i en eller annen form for ekkokamre, er det behov for løsninger som kan veilede brukeren til å se ulike sider av saken, sier Maria Amelie.

Ifølge Amelie skal verktøyet kunne brukes for å verifisere informasjon, undersøke og raskt forstå konteksten til en påstand, og være til hjelp for journalister, analytikere, konsulenter og etter hvert også studenter og folk flest.

– Her kan du søke etter en påstand du vil faktasjekke og få oversikt hvilke kilder som bestrider eller er enige i påstanden. Du søker i Google og Bing, med vår AI (kunstig intelligens) som filter. Den er trent på over 50 000 manuelt faktasjekkede artikler fra sertifiserte kilder som Faktisk.

Ifølge Maria Amelie er den kunstige intelligensen som å ha hjernen til en supersmart journalist som er vant til å sortere kilder etter hvor etterrettelige de har vært i fortiden på ulike tema. 

– Vi skal ikke være et orakel for sannheten, for ingen kan virkelig være det. Vi skal hjelpe brukere til å forstå de ulike filterboblene, og se hva er de mest etterrettelige kildene, sier hun. 

Hun opplyser at de nå har flere protyper, betalende utviklingskunder og et team på ti mennesker.

– Den forrige investeringsrunden vår var i 2021 - da fikk vi for mange investorer. Nå henter vi 15 millioner kroner i kapital, og satser på å bli ferdig i løpet av et par måneder, sier Maria Amelie.