Engasjerte politikere debatterte klima, oljenæringen, grønne arbeidsplasser og klimatilpasning under Teknas klimadebatt. Fra venstre Gunnell Sandanger (SV), Agnes Viljugrein (Ap), Ola Elvestuen (V), Eivind Trædal (MDG) og Nikolai Astrup (H).
Det ble en frisk debatt mellom Ola Elvestuen (V), Nikolai Astrup (H), Gunnell Sandanger (SV), Eivind Trædal (MDG) og Agnes Viljugrein (Ap) da Tekna inviterte til Klimadebatt 24. august. Politikerne var enige om økt CO2-avgift og strengere krav til utslipp, men det var klare sprik i når vi skal slutte å lete etter olje, strømpriser og skattepolitikk.
Når bør vi slutte å lete etter olje og gass, hvilke nye grønne næringer bør Norge satse på og hvordan kan vi utnytte kompetansen som finnes i oljebransjen i de nye arbeidsplassene som må skapes?
Dette var noen av temaene politikerne ble utfordret til å svare på da Tekna inviterte til klimadebatt 24. august. I politikerpanelet satt Ola Elvestuen (V), Nikolai Astrup (H), Gunnell Sandanger (SV), Eivind Trædal (MDG) og Agnes Viljugrein (Ap).
Leder av Tekna Klima Rasmus Benestad ønsket velkommen til arrangementet, mens nestleder i Tekna Studentene Marcus Steen Nitschke hadde fått oppgaven med å grille politikerne på vegne av Tekna Klima, Tekna Forskerne, Tekna Olje og gass og Tekna Student.
Her kan du se opptak fra debatten
Mindre riving av bygg
Studentnestlederen startet debatten med å vise til at bygg- og anleggssektoren står for om lag 40 prosent av klimautslippene i Norge og at SINTEF har anslått at vi i 2020 kunne spart 16 TWh i året gjennom energieffektivisering av næringsbygg. Spørsmålet til politikerne ble hvordan vi skal legge om til en klimavennlig bygg- og anleggssektor raskest mulig.
Her pekte flere på utslippsfrie anleggsplasser, mer rehabilitering enn riving og nybygg, materialvalg som gir mindre utslipp i produksjon, og offentlig innkjøpsmakt. Dessuten ble det en diskusjon om bruk av biodrivstoff, og også om investeringsstøtten til energieffektivisering i bygg.
– Enova som virkemiddel har ikke fungert godt nok sa Ola Elvestuen (V). Agnes Viljugrein fra Ap var klar på at vi trenger en plan for konkrete tiltak for energieffektivisering. Stortinget vedtok allerede i 2016 et mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030, men det mangler en handlingsplan.
Eivind Trædal (MDG) mente at vi bør kutte alle utslipp raskt, og hevdet at vi ligger langt bak våre naboland i Europa i utslippskutt. Både han og Gunnell Sandanger (SV) mente oljekrisepakken våren 2020 har gitt mange oljeselskaper masse penger de ikke trengte, og satt grønn omstilling tilbake. Trædal (MDG) forundret seg også over at det er så stort engasjement for å hindre økte strømpriser og utveksling med Europa. – Noe av insentivet for at folk sløser med strøm, er at den er superbillig, sa han. Gunnell Sandanger (SV) ønsket en nasjonal plan for solcellesatsing.
Omlegging mot grønne næringer
Nikolay Astrup (H) pekte på forsyningssikkerhet og at strømutveksling med utlandet er viktig, og sa seg enig med MDG om kabler til utlandet. Astrup sa at nå strømmer kapitalen inn i de grønne næringene, og nevnte eksempler på leverandørindustri som for eksempel Aibel som er i ferd med å legge om mot nye næringer, bygging av havvind, og verdens største biogassanlegg på Skogn. Han var bekymret for at en økt skattelegging av bedrifter vil hindre satsingen på nye næringer.
Ola Elvestuen (V) sa at det skjer mye positivt blant annet med flytende havvind og karbonfangst og -lagring. Her er det mye teknologiutvikling. Venstre ønsker å stoppe ny leteboring etter olje og gass, og endre skatteleggingen av oljeselskaper som han mente nå er for gunstig. – Dette er den avgjørende kampen fremover, mente han.
Agnes Viljugrein (Ap) snakket varmt om at vi må få en ny grønn skattereform slik at det blir mer lønnsomt å starte opp med havvind, batterifabrikker, hydrogenproduksjon og grønn skipsfart. Hun var også opptatt av at folk må få omskolere seg til å kunne jobbe i de nye grønne næringene.
Både Astrup (H) Trædal (MDG) var enig i at det er vanskelig å peke på én næring vi skal leve av i fremtiden, men at det blir mange ulike næringer vi kommer til å leve av i fremtiden.
Kommunal beredskap må styrkes
Det siste temaet i debatten handlet om hvordan vi skal ruste oss mot ekstremvær som hetebølger, flom og skred grunnet stadig større og kraftigere nedbørsmengder i Norge.
Her pekte flere på at den kommunale planleggingen og beredskapen må styrkes.
Gunnell Sandanger (SV) mente at det foregår et angrep på naturen som har stor betydning for klimagassutslipp og som vi ikke kan godta lenger.
– Vi må unngå å ødelegge mer natur, og satse mer på rehabilitering av natur, sa hun.
Hun ville øke ressursene til kommunene og gi dem større innkjøpsmakt. Hun mente også at noen reguleringssaker som for eksempel hyttebygging i myrområder og bygging i strandsonen, bør skje på et høyere nivå enn i kommunene.
Også Ola Elvestuen mente at kommunene må få hjelp i form av gode overordnede planleggings- og forvaltningsverktøy.
Mer enn 600 personer fulgte debatten som ble streamet.
