Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Nicolai Gerrard poserer i gangen og smiler til kamera

Nicolai Gerrard drømte ikke om en spesiell jobb, men studerte fysikk fordi det var gøy.

– Du burde lete etter jobb på en litt annen måte enn du tror

Da Nicolai Gerrard var ferdigutdannet innen fysikk, innså han at det ikke var den konkrete kunnskapen fra studiet som gjorde ham egnet for en jobb – men hvordan han hadde lært å bruke den.

Hvorfor valgte du den studieretningen du gjorde?
Jeg hadde Fysikk 1 og 2 på videregående, og syntes fysikken var en god blanding av matematikk og naturfag. I tillegg var læreren min veldig flink og engasjert i faget sitt. Jeg gikk rett fra videregående til studier, og det har jeg heller ikke angret på. Da hadde jeg kunnskapen friskt i minnet.

Hva drømte du om å bruke utdannelsen din til da du begynte å studere?
– Jeg drømte egentlig ikke om noe spesielt. Jeg begynte på fysikk fordi jeg syntes det var gøy, men også fordi det er et fag som kan brukes til noe. Realfag er et relativt trygt valg for å få jobb, så jeg tenkte at det sikkert ville løse seg.

Hvor tidlig i studiet begynte du å jakte på jobb?
– I femteklasse begynte jeg å kjenne litt på presset. Da begynte jeg å sjekke litt rundt, men jeg hadde ikke så mye peiling på hvor jeg skulle lete. Likevel følte jeg meg ganske trygg på at det skulle løse seg, så jeg fikk aldri panikk.

Nicolai Gerrard foran inngangen til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
I Nasjonal kommunikasjonsmyndighet jobber Nicolai Gerrard blant annet med å forhindre interferens på et satellittsystem.

Hvordan var overgangen fra studier til jobb?
– Jeg synes det gikk veldig fint. Da jeg skrev masteroppgaven fikk jeg en ganske strukturert hverdag, som ligner mye på den jeg har nå. Den største overgangen er at jeg nå jobber sammen med andre – men det er jeg bare glad for.

Hvordan endte du opp med den jobben du har nå?
– Det var egentlig litt tilfeldig. Samboeren min og jeg hadde lyst til å flytte tilbake til Sørlandet etter studiene i Trondheim, og da begynte jeg å se etter steder å søke jobb. En dag kom mamma med et utklipp fra avisen med en jobbannonse hun mente var superrelevant for meg. Hun bomma litt da – hun hadde nok ikke forstått helt hva masteroppgaven min gikk ut på. Men da jeg så litt nærmere på annonsen, innså jeg at jobben virket veldig interessant. Det virket som om jeg ville få bruk for bakgrunnen min, samtidig som jeg kunne jobbe med noe som var samfunnsnyttig. Så da søkte jeg jobben, og etter et intervju var jeg ansatt i midten av oktober 2018.

Hvordan ser arbeidshverdagen din ut?
– Jeg jobber med å forhindre interferens på GNSS-frekvensene – altså Global Navigation Satellite System. Det innebærer både forebyggende arbeid og reaktive tiltak. Det er en ganske allsidig jobb, men det er selvfølgelig noen ting som går igjen. På morgenen leser jeg meg ofte opp på nyheter og andre relevante tekniske artikler for å holde meg oppdatert på feltet. Deretter går en del tid til å forberede møter og forum som jeg styrer og deltar i, for å planlegge hva vi burde ta opp og hvordan vi skal involvere deltagerne. Med det kommer en del dokument- og presentasjonsproduksjon. Også er jeg ofte ute på reise.

Hva liker du best med jobben din?
– Jeg tror det må være at jeg er såpass fri i styring av min egen arbeidsdag, og at jeg aldri føler at jeg sitter i en rutinejobb. Det synes jeg er deilig. Også liker jeg veldig godt koblinga mellom det tekniske og det samfunnsmessige. Hvordan man kan prøve å gjøre samfunnet bedre ved bruk av teknikken.

Hva overrasket deg mest med jobben din?
– Det som overrasker meg mest er nok hvordan vi tar for gitt i hverdagen at ting skal fungere, og hvor sårbart alt egentlig er. Det blir lagt ned utrolig mye arbeid og tid for å sørge for at alt fra mobiltelefoner og GPS til veiene vi kjører på skal fungere. Det var jeg ikke klar over før jeg satte meg ordentlig inn i det.

Hva er ditt beste råd til studenter som ikke vet hva de skal bruke utdannelsen sin til?
– Mitt beste råd er egentlig at man bør innse at mye av det man lærer under utdannelsen ikke er så relevant for jobben man ender opp i. Det viktigste å ta med seg er nok hvordan man har lært å bruke kunnskap; hvordan man kan løse oppgaver og gå løs på nye problemer er viktigere enn å kunne alt om problemet i utgangspunktet. Derfor burde man nok lete etter jobb på en litt annen måte enn man tror.

– Da jeg søkte konkret etter «fysikk» på Finn.no var det få jobbannonser som passet meg. I tillegg dukket det opp mange jobbannonser som ønsket folk «med god fysikk» – og det var jo ikke akkurat de jobbene jeg lette etter. Derfor søkte jeg heller mer åpent etter jobber jeg trodde var gøy, der jeg kunne få bruk for bakgrunnen min på en eller annen måte.