Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
6 ansatte i labor

Denne laboratoriegjengen tester og analyserer tusenvis av vannprøver hvert år fra drikkevannsnettet i Oslo. Fra venstre: Ina Pozniak, Tonje Skurtveit (funksjonsleder og Tekna-medlem), Karl Eckner, Randi H. Arnesen, Iva Kocic-Dzogaz og Sissel B. Evensen. Ikke tilstede, men på hjemmekontor: Hilde S. Donoghue.

Disse har sørget for at du har rent vann gjennom Korona-perioden

– Koronakrisen har gitt oss noen utfordringer, men de rokker ikke ved vannkvaliteten. Du kan trygt drikke vannet som kommer ut fra springen. Det forsikrer Tekna-medlemmene Tonje Birgitte Skurtveit og Ingrid Husby.

Hjemmekontor og Teams-møter er utfordrende, men hindrer oss ikke i jobben med å sikre rent og friskt vann til Oslos 700 000 innbyggere, forsikrer Ingrid Husby (32) og Tonje Birgitte Skurtveit (38) i Oslo kommune Vann- og avløpsetaten. Begge jobber i Seksjon vannmiljø med vannkvalitet, laboratorietester og analyser – i funksjoner som defineres som samfunnskritiske.

Krevende å lede lab hjemmefra

Som leder for Funksjon laboratorie, følger Tonje Skurtveit opp sine seks medarbeidere på laboratoriet, hjemmefra. Personellet må nødvendigvis være på lab-en for å utføre testene av vannprøvene i Oslo.

– I starten av epidemien delte vi arbeidsstokken i to lag i en periode der de jobbet vekselsvis med analyse og kontorarbeid annen hver uke. Nå er alle tilbake på jobb på laboratoriet igjen. Teams-møter fungerer, men jeg savner den naturlige dialogen og kjemien mellom mennesker. Det er vanskelig på en hakkende digital linje, sier Tonje, som synes det er krevende å være leder på avstand.

Tonje Skurtveit og Ingrid Husby
Tonje Skurtveit (t.v.) og Ingrid Husby gjennomfører mange Teams-møter i uka med sine medarbeidere. - Det går bra, men det er litt krevende å lede fra avstand, synes Tonje.

Overingeniør Ingrid Husby i Funksjon vannkvalitet, synes det går overraskende bra med hjemmekontor. Hun har et administrativt ansvar for at de lovpålagte vannprøvene tas på vannverkene og på ulike punkter på ledningsnettet spredt rundt i hele byen hver uke.  I tillegg følger hun også opp arbeidet på eksterne laboratorier.

Det er såpass, ja!

Hun forteller at de nylig har oppgradert fra å ta 1000 prøver i året til litt over 2000 i året, etter en fersk farekartlegging. Den ble utført høsten 2019, og har ingenting med korona-situasjonen å gjøre.

– I Norge tar folk flest det for gitt at det bare er å åpne kranen, og at det strømmer friskt, rent drikkevann ut.

Før vannet har kommet dit, har det tatt veien fra magasin og inntak til vannverk, pumpestasjoner og vannledninger som forgrener seg ut til hver eneste vask, dusj eller toalett.

– Enkelte tenker ikke over at vannet renses engang, sier Ingrid Husby. Når jeg forteller folk om de omfattende og ressurskrevende prosessene fra vannet kommer fra magasinene inn i vannverkene, renses i ulike trinn, om prøvetaking, testing og analyser, blir mange overrasket. Da har jeg fått kommentarer som: Det er såpass, ja!

Sårbare – skylle ned i do

–Vi er heldige som har vannkildene og at råvaren er god. Bortfall av vann er noe av det mest dramatiske som kan skje for Oslos befolkning, påpeker Ingrid.

– En ting er drikkevannet, men tenk deg at du ikke får skylt ned i do – at avløpssystemet stopper opp på grunn av vannmangel. Da kan forholdene raskt bli uholdbare i en by som Oslo.

I dag kommer 90 prosent av Oslos drikkevann fra Maridalsvannet.

– Vi ønsker en renest mulig råvare. I påsken oppsto en ny utfordring ved at veldig mange flere enn normalt overnattet ute i marka. Da satte Oslo VAV opp ekstra vakthold for å sikre drikkevannskildene mot forurensing, forteller Tonje og Ingrid.

De peker på at å bare ha én hovedkilde gjør Oslos innbyggere sårbare. De er derfor lettet over at arbeidene er i gang for å sikre Oslo en fullverdig reservevannskilde.

I 2028 vil Oslo nemlig også få tilgang på drikkevann fra Holsfjorden i Buskerud. Det skal gå i tunnel til et renseanlegg under Huseby i Oslo før det spres videre ut til innbyggerne.

Nulltoleranse for bakterier

Ingrid Husbys viktigste oppgave er å følge opp kravene i Drikkevannsforskriften, som er utgangspunktet for de faste rutinene i den årlige prøvetakingsplanen.

Karl Eckner i labor
Karl Eckner (fagansvarlig mikrobiologi) utfører en test på artsbestemmelse av koliforme bakterier.
Brønnplate
Brønnplate for artsbestemmelse av koliforme bakterier

– Vi har en rekke grenseverdier for ulike parametere i vannet som vi må holde oss under. Grenseverdien for bakterier, er for eksempel null. Ser vi noe unormalt, må vi finne ut hva det skyldes, og kanskje ta flere prøver.

­Hvis de skulle finne indikasjon på bakterier, trer beredskapsplaner i verk.

– Det skjer heldigvis veldig sjelden, sier Ingrid.

UV-stråler tar bakterier

Ingrid opplyser at alle drikkevannsledninger er trykksatt, slik at det teoretisk ikke skal være mulig at det kommer forurensing inn fra for eksempel avløpsledninger. Vannledninger ligger også alltid over avløpsledninger hvis de ligger i samme grøft.

Det er to vannverk i Oslo – Oset og Skullerud. Her gjøres all vannbehandlingen. Vannbehandlingen består av koagulering og flokkulering, sedimentering, filtrering, og UV-bestråling. Det er en behandling som skal ta alt av parasitter, bakterier og virus. Vannet tilsettes ørlite grann klor, noe som kan økes automatisk om nødvendig, ifølge Ingrid.

– På laboratoriet finnes det ikke noen egne tester for virus, men det testes for fem indikatororganismer, noe som gir en veldig god sikkerhet, forklarer Ingrid og Tonje.

Må kunne stole på analysemetodene

Mens Ingrids funksjon har overordnet ansvar for vannkvaliteten, er det Tonjes funksjon som utfører analysene som dokumenter kvaliteten. Hennes jobb handler mye om å sikre at alle analysemetodene holder den kvaliteten de skal ha i forhold til en ISO-standard som Mattilsynet og forurensningsmyndighetene setter som krav.

– Vi må kunne stole hundre prosent på analysene som gjøres på lab, sier hun.  

Kjemiker med hjerte for miljø

Både Ingrid og Tonje har mastergrad fra NTNU i Naturmiljø- og analytisk kjemi. Tonje har i tillegg lektorutdanning i realfag. Mens Ingrid gikk rett til Oslo VAV etter ferdig utdanning i 2014, har Tonje, som gikk ut fra NTNU i 2007, jobbet ett år i Oslo VAV. På CV-en før det, står jobb som realfaglektor på Lambertseter videregående skole, produktutvikler i Lilleborg Industrier og jobb i Eurofins Environment Testing Norway.

–  Det er godt å føle at man er en liten del av et viktig samfunnsoppdrag. Rent drikkevann er så viktig for så utrolig mange, sier Ingrid Husby som stortrives med å jobbe i et miljø med mange svært kunnskapsrike medarbeidere.

Tonje er også veldig fornøyd med sine dyktige medarbeidere.

– De inspirerer meg, sier Tonje, som synes det er svært givende og spennende å få være med å bygge opp kompetanse på vann-området i Oslo kommune.

Fatalt uten våre funksjoner

Hun minner om at Ingrids og hennes jobber er med på å sikre det viktigste næringsmiddelet vi har.

–  Det kan få utrolig store konsekvenser om vi ikke gjør jobben vår, sier hun. Seksjon Vannmiljø har også ansvar for å overvåke vannkvaliteten i bekker, elver og fjorden, for å avdekke forurensing der, legger hun til. Eventuelle forurensinger i det ytre miljø, kan få store konsekvenser for alt liv. Også dette gjør at Tonje føler at hun både får brukt miljøhjertet og samfunnshjertet i jobben.