En av dem var blant de første i USA til å skifte kjønn, en annen kan ha forkortet andre verdenskrig med flere år. Møt teknologene som ikke bare forandret verden, men som også kjempet en kamp for å få være seg selv.
De mistet jobben, ble stemplet som syke, måtte leve i synd og ble straffet med sprøyter som gjorde dem impotente. Vi skal ikke gå mange tiår tilbake i tid før det å være lesbisk, homofil, bifil eller transperson var skjebnesvangert – uansett hvor i verden du levde.
Les også Han mistet jobben i NASA fordi han er homofil
For å markere årets Pride, vil vi derfor minnes noen av de mest kjente teknologene gjennom tidene, som i tillegg til å være pionerer innenfor sine felt også våget å være seg selv – tross tiden de levde i.
Alan Hart (1890-1962) var en pioner innen medisin og helse på 1900-tallet – en tid der tuberkulose var en ledende dødsårsak i USA og store deler av Europa.
Hart var fysiker, forsker og radiolog, utdannet ved Yale og innførte bruken av røntgen for å oppdage sykdommen tidlig. Han utviklet et screeningprogram som ble iverksatt over hele USA, og han bidro til å redde tusenvis av liv.
Alan Hart ble født Lucille Hart, men allerede som liten omtalte han seg selv som gutt. Da han studerte medisin oppsto det problemer rundt det faktum at han som kvinne likte kvinner, og han fikk psykiatrisk hjelp fra professor J. Allen Gilbert. Til slutt ba han Gilbert om å operere ham fra kvinne til mann og begrunnet det med at folk med unormale lyster burde steriliseres.
Slik ble Hart en av de første i USA som skiftet kjønn. Gilbert skrev i notatene sine at operasjonen var avgjørende for Hart, og at den ga ham «et nytt syn på livet, og ambisjoner som er verdig hans høye intellekt».
Alan Hart startet et nytt liv og giftet seg to ganger, der det siste ekteskapet varte livet ut. Han skrev mange romaner og noveller, og fungerte som direktør for sykehusinnleggelse og rehabilitering ved Connecticut State Tuberculosis Commission til han døde i 1962.
En annen Alan, som definitivt må med på denne listen, er Alan Mathison Turing (1912-1954). En britisk langdistanseløper, matematiker, logiker, kryptoanalytiker, filosof, informatiker og matematisk biolog. Puh!
Du har mest sannsynlig hørt om ham, og hvis ikke så kjenner du garantert til arbeidet hans. Han oppfant nemlig Turing-maskinen – ideen som alle datamaskiner er bygget på – og regnes som grunnlegger av teoretisk datateknologi og kunstig intelligens.
Men det stopper ikke der. Under andre verdenskrig arbeidet Turing ved det britiske senteret for kryptoanalyse. Han foreslo en rekke teknikker for å knekke tysk kryptering, og var ansvarlig for å bryte den nazistiske Enigma-koden. Det bidro til de alliertes seier i en rekke avgjørende slag, og det er antatt at arbeidet han ledet forkortet krigen i Europa med mellom to og fire år. Det hele er filmatisert i «The Imitation Game» fra 2016, der Benedict Cumberbatch vant Oscar for rollen som Alan Turing.
Dessverre har den utrolige historien om Turing en tragisk slutt. Homofili var ulovlig på den tiden, og Turing hadde flere forhold med andre menn. I 1952 ble han arrestert for «uanstendighet», og han ble straffet med østrogenhormon-injeksjoner som gjorde ham impotent.
To år senere ble han funnet død i sin egen leilighet, og det antas at han ble forgiftet av blåsyre. Dødsfallet ble avskrevet som selvmord, men enkelte mener at det er lite trolig at han tok livet sitt. Ikke før i 2009 brakte Storbritannias statsminister Gordon Brown en offentlig unnskyldning på vegne av den britiske stat for «den forferdelige måten han ble behandlet på».
Lynn Ann Conway, født i 1938, jobbet for datagiganten IBM på 1960-tallet. Her oppfant hun en revolusjonerende måte å gjøre mikrobrikkene i datamaskiner kraftigere på – en metode som de fleste moderne datamaskiner bruker i dag. Fra hun var barn visste hun at hun var født i feil kropp, og da hun endelig fikk mulighet til å starte prosessen med å skifte kjønn, mistet hun jobben i IBM.
Conway startet et nytt liv som kvinne, og bragdene hennes forble ukjente i mange tiår. Hun jobbet seg opp i den samme bransjen, og skrev en banebrytende lærebok om VLSI – en teknologi som tillater langt mindre og mer effektive mikrobrikker, som er en forutsetning for dagens datamaskiner og mobiltelefoner.
Karrieren hennes fortsatte, og hun var involvert i mange prestisjetunge prosjekter, blant annet ble hun rekruttert til et forskningsprogram i forsvarsdepartementet, og var nøkkelpersonen bak forskning på høyytelses databehandling, selvstyrende systemteknologi og intelligent våpenteknologi.
Etter hvert som arbeidet hennes ble kjent, skjønte Conway at kjønnsskiftet hennes snart ville nå dagens lys. Hun kom derfor ut som transperson på slutten av 1990-tallet, og skrev om det på sin egen nettside. Da fikk hun omsider også anerkjennelse for hele hennes livs arbeid.
I dag er Lynn Ann Conway 81 år, og en kjent talsperson for transpersoner verden over.
Den siste helten på listen vår er den første amerikanske kvinnen i verdensrommet: Sally Ride (1951-2012). Hun var med i NASA Astronaut Group 8 i 1978 – den første klassen som kvinner fikk være med i. Hun var en av 8000 søkere, og ble valgt ut sammen med 34 andre.
Ride som hadde doktorgrad i fysikk fra Stanford-universitetet, fikk mye medieoppmerksomhet, og under en pressekonferanse ble hun stilt spørsmål som «Vil det å være i rommet påvirke dine reproduktive organer?» og «Gråter du når ting går galt på jobb?» Til tross for det store fokuset på at hun var kvinne, ville Ride kun snakke om seg selv som astronaut. Den 18. juni 1983 ble hun den første amerikanske kvinnen i rommet ombord på romfergen Challenger.
Senere ble hun direktør for California Space Institute ved University of California, San Diego, og startet selskapet Sally Ride Science i 2001 – med mål om å inspirere barn til å interessere seg for vitenskap og matematikk. Hun grunnla selskapet ved hjelp av to venner og sin kvinnelige partner, Tam O’Shaughnessy.
