Carlo Kriesi i Vitroscope håper at teknologien de har utviklet vil gjøre det rimeligere å utvikle nye medisiner, og at det vil bidra til å øke medisinmangfoldet.
Denne dingsen kan revolusjonere medisinbransjen
Tekna-medlem Carlo Kriesi utvikler et system som gjør det mulig å forske på levende celler i et menneskelignende miljø.
Å utvikle nye medisiner i dag er ekstremt dyrt og tidkrevende.
– Det tar i gjennomsnitt mer enn tolv år og koster over to milliarder dollar fra man begynner å lage en ny medisin til den finnes i butikkhyllene, forteller Carlo Kriesi i det trondheimsbaserte oppstartsselskapet Vitroscope.
Dette ønsker Kriesi å gjøre noe med. Derfor har han utviklet software– og hardware til et system som kan forske på celler i et miljø som er likt kroppens. Teknologien kan gjøre det mye rimeligere å utvikle nye medisiner og bidra til økt medisinmangfold.
Kan etterligne kroppen
Før en medisin kommer på markedet må den igjennom flere ulike tester. Først på tusenvis av celler og cellemodeller, deretter på dyr og til slutt mennesker.
– Men et av hovedproblemene er at rundt 90 prosent av de medisinene som fungerer på mus ikke gjør det på mennesker, forteller Kriesi.
Dette fører til at kun fire av hundre medisiner til slutt kommer på markedet. Men hva om man kan teste nye medisiner på et tidlig stadie i utviklingsløpet?
– Med vår patenterte teknologi kan vi dette ved å etterligne forholdene inne i kroppen. Ved å dyrke celler i laboratoriet i et miljø som ligner kroppens håper vi å kunne forutsi hvordan en medisin vil fungere på en pasient, forklarer Kriesi.
Gir mer realistiske data
Cellene i kroppen er ekstremt sensitive for mange ulike faktorer, som kroppstemperatur, oksygen i blod og lever og pH– verdier i ulike organer.
– Dette kan vi styre med teknologien vår. Et eksempel er å begrense oksygenet for å simulere et slag, for så å tilsette ulike medikamenter. Slik får vi data som er mer realistiske før man i det hele tatt begynner å forske på dyr. Dermed blir det enklere å vite hva man skal satse videre på og ikke, sier Kriesi.
Han hevder at om de klarer å forutse bare ti prosent bedre hva som skjer i en pasient kan man spare 150 millioner dollar per medisin som kommer på markedet.
– Ettersom det kommer omkring 50 til 60 nye medisiner på markedet hvert år, så kan man anslå at teknologien da vil bidra til å spare syv til ti milliarder dollar i året.
Dersom Vitroscope lykkes vil man kunne fjerne mye av risikoen ved å utvikle medisiner. Dette vil i så fall også komme medisinmangfoldet til gode.
– Det er så stor risiko ved å utvikle en medisin i dag at det ikke lønner seg å finne måter å hjelpe folk med sykdommer få har. Vi håper at teknologien vår kan endre på dette.
Videre satsing på teknologien
Vitroscope har nylig gjennomført et kvalifiseringsprosjekt for teknologien.
– Vi har vist at man kan gjennomføre eksperimenter som ser på hvordan cellene reagerer på ulike belastninger, forteller Kriesi.
Basert på kvalifiseringsprosjektet har Vitroscope fått tilslag på et stort innovasjonsprosjekt i næringslivet. Her har Vitroscope fått innvilget inntil 16 millioner kroner i støtte til å videreutvikle og skalere opp teknologien.
– Dette er et stort steg i riktig retning. Vi har allerede forbedret både teknologien, produksjonsprosessene og vår vitenskapelige kapasitet. Nå er vi klare for neste fase, sier Kriesi.
Neste steg blir å anvende funnene i en klinisk relevant kontekst.
– Slik vil vi kunne vise verdien av systemet for legemiddeloppdagelse, legemiddelutvikling og presisjonsmedisin, sier han.
Vevsprøvene gir nye muligheter
Siden også vevsprøvene kan holdes i live over flere dager ser Kriesi for seg at man i fremtiden også vil kunne gjøre personlige tester av ulike medisiner. Dermed kan man finne den kuren som passer best for hver enkelt.
–Om en pasient har kreft er det vanskelig for legen å si nøyaktig hvilken medisin som egner seg best for hen. Ofte vil legen velge den medisinen de pleier, men om vi kan teste ut ulike medisiner, så vil man kunne sjekke hva pasienten reagerer best på.
Kriesi understreker at vi ikke er helt der ennå, men at det er sannsynlig en gang i framtiden.
–Det vil i så fall kunne få enorm betydning. En kreftbehandling, for eksempel, er svært smertefull og sykdommen kan spre seg raskt, så å finne rett medisin for den enkelte pasient med en gang kan være helt avgjørende.
Les også Fra plast til pille
Om Carlo Kriesi
Carlo Kriesi er vokst opp like ved Zürich i Sveits, og studerte ingeniørvitenskap med fokus på biomedisin ved ETH Zürich. Under mastergraden hadde Kriesi fokus på kjernefysikk og produktutvikling, og gjennom dette kom han i kontakt med en professor ved Stanford som nylig var blitt ansatt ved NTNU.
– Han inviterte meg til å flytte til Trondheim og bygge et produktutviklingslaboratorium, forteller Kriesi.
I 2013 kom sveitseren til Norge, og ikke lenge etter begynte han på en doktorgrad ved NTNU og professor Martin Steinert sin TrollLABS. Underveis i avhandlingen kom Kriesi i kontakt med en gammel professor fra Zürich som jobbet med å få mer realistiske og dermed relevante data fra celleeksperimenter i laboratoriet.
– Dette har alltid fascinerte meg. For det betyr at vi egentlig ikke har forstått hvordan levende celler fungerer. Heldigvis ble vi raskt enige om å starte et prosjekt, som senere ble til Vitroscope.
