Med smarte prosesser og kontinuerlige forbedringer jobber Rune Lennart og Mack med å gjøre bedriften både mer bærekraftig og mer økonomisk.
Brygger med respekt for naturen
Nordnorsk natur har alltid vært en rettesnor for bryggerimester Rune Lennart Andreassen. Han kunne ønske flere pratet om hvordan de arbeider med bærekraft – så vi kan lære av hverandre.
Når du er omringet av flotte fjell, og ser elva som renner forbi, blir det naturlig å ta ansvar, sier Tekna-medlem Rune Lennart Andreassen.
Bryggerimesteren, og bærekraftsansvarlig ved Mack i Tromsø, befinner seg utenfor bryggeriets produksjonslokaler i Nordkjosbotn, omtrent en time utenfor byen.
Bak han ruver Lyngsalpene, der topper som Perstinden, Storvasstinden og Rássevárri kan skimtes i det fjerne. Her oppe i fjellsiden ligger også Storvatnet, vannkilden til bryggeriet, hvor de høster overskuddsvann til bruk i produksjonen.
– Vi er heldige som har verdens reneste vannkilde rett ved. Det er det som gir ølet vårt særpreg og den gode smaken – øl er jo 92 prosent vann, forteller Rune Lennart.
Nærheten til naturen har også stor betydning for hvordan de driver produksjonen på Mack.
– Det er jo ikke utømmelig med ressurser på kloden vi bor på. Det ser vi kanskje enda tydeligere her oppe i nord. Derfor er det både viktig og naturlig for oss å gjøre det vi kan for å ta hensyn.
Fra fisk til øl
At Rune Lennart havnet i ølproduksjon var egentlig litt tilfeldig. Som ekte nordlending var det jo naturlig å starte med fisk.
Etter å ha fullført en master i fiskerivitenskap, ble det flere år i oppdrettsnæringen hos EWOS, der han jobbet med kvalitetssystemer og ISO-sertifisering.
Men interessen for godt øl tok han videre til Mack som kvalitetssjef i 2006. Og et par år senere ble han bryggerimester – etter videreutdanning ved Scandinavian School of Brewing i København.
– Overgangen fra fisk til øl er egentlig mer naturlig enn du skulle tro. Det handler om biologi, kjemi og prosessforståelse – og det faglige krysningspunktet var utrolig spennende.
– Jeg har alltid tenkt at man ikke skal sløse
Som både bryggerimester og bærekraftsansvarlig i Mack har Rune Lennart nok å holde fingrene i.
Bryggeriet drives på strøm fra vannkraft og LNG-gass fra Melkøya, høster kun overskuddsvann og gjenvinner sin egen CO₂ i produksjonen. Faktisk er de i dag selvforsynt med over halvparten av kullsyrebehovet sitt.
Hvert døgn omgjøres også 20 tonn drav – skallrester fra maltet – til dyrefôr. Nå undersøker de i tillegg mulighetene til å bruke dravet som energikilde for å produsere damp, som en erstatter for LNG-gass.
Men for Rune Lennart handler bærekraft også om holdning.
– Jeg har alltid tenkt at man ikke skal sløse. At man skal ta vare på det man har – lenge før bærekraft var et ord, sier han.
Med en oppvekst i Vesterålen, og nå som etablert tromsøværing, er han vant til å ha naturen tett på. Det har gjort han glad i å være ute, enten det er i fjellet, på ski, på jakt eller ute på havet.
– Når du er mye ute i naturen, merker du hvor avhengig vi er av den, og hvor fort ting kan endre seg.
– Som bryggeri bruker vi både mye vann og energi. Det gjør det spesielt viktig for oss å være en aktør som bidrar til en positiv utvikling.
Fanger sine egne bobler
I produksjonslokalene i Nordkjosbotn står 22 enorme hundretusenliterstanker, som ruver 15 meter i høyden og tre meter i bredden. Her brygges det tilsammen nærmere 40 millioner liter øl og mineralvann i året. Da er det klart at det trengs bobler.
– Som bryggeri er vi helt avhengige av kullsyre. Og vi trenger mye av den, nærmere tusen tonn i året, sier Rune Lennart.
Kullsyren brukes ikke bare i produktene, men også til å skape trykk i de store tankene der ølet brygges. Etter gjæring trengs det nemlig CO₂ for å holde ølet oksygenfritt – langt mer enn det som dannes naturlig i prosessen.
– Til dette kjøpte vi flytende CO₂ fra Østlandet som ble fraktet opp hit med tankbiler. Samtidig ble gass fra vår egen produksjon sluppet ut, forklarer bryggerimesteren.
Det sådde et ønske om å gjøre driften mer bærekraftig.
– Kullsyregjenvinning er faktisk bransjestandard for alle de store norske bryggeriene, som alle setter fokus på bærekraft. Vi ville ikke være noe dårligere, sier Rune Lennart.
Høsten 2023 sto deres helt eget gjenvinningsanlegg klart.
– Det var definitivt et teamarbeid. Både eierne, ledergruppen, fabrikkledelsen og operatørene måtte jobbe tett sammen, sier Rune Lennart, og legger til:
– Slike prosjekter krever også ofte store investeringer, som skal finansieres og prioriteres med bakgrunn i grundige businesscaser. Vi fikk blant annet viktig økonomisk støtte fra Norgesgruppens bærekraftfond.
Også ny teknologi måtte på plass, og sammen med den tyske leverandøren Pentair bygget Mack oppsamlingsballong, rør, ventiler, rensesystem, kompressor, kjølesystem og lagringstank.
– Kort forklart utnytter vi den naturlige CO₂-en som dannes når sukkeret i malten brytes ned av gjæren. Gassen fanges i en stor ballong, renses i flere trinn, komprimeres og brukes på nytt i produksjonen. Det er jo mye bedre enn å slippe den ut gjennom et hull i veggen, slik vi gjorde før.
Et vinn-vinn-prosjekt
Prislappen på gjenvinningsanlegget landet på rundt 18 millioner kroner, der 2,6 av dem ble dekket av støtte fra HANDLE – NorgesGruppens bærekraftsfond.
Men bryggeriet, som er opptatt av at bærekraftstiltak også må være økonomisk forsvarlig for bedriften, er sikre på at det vil lønne seg på sikt.
I dag er Mack allerede selvforsynt med over halvparten av kullsyrebehovet.
Og resultatet? Både lavere utslipp, mindre behov for tankbiltransport og reduserte kostnader. I tillegg er deres egen CO₂ mer bærekraftig, ettersom den allerede er fanget opp i plantematerialet.
– Når du ser hele prosessen i gang, skjønner du hvor logisk det er. Nå bruker vi vårt eget overskudd til å gjøre driften vår renere.
– Det er vinn-vinn, sier Rune Lennart.
– Fornuftig for både naturen og bunnlinja.
– Samarbeid gjør bærekraftsarbeidet lettere
Som bærekraftsansvarlig jobber han ikke bare med å forbedre bryggeriets egne prosesser. Mack er også en del av UN Global Compact, og med i Om:nord-nettverket i Tromsø, der Rune Lennart bruker mye tid på å holde foredrag, delta på konferanser og dele erfaringer.
Han mener det er viktig å snakke om bærekraft – ikke for å vise seg fram, men for å inspirere og dele kunnskap.
– Vi har mye å lære av andre, og andre kan lære av oss. Dette feltet er jo nytt for mange.
Han tror det kan virke krevende å sette seg inn i stadig nye regelverk og krav.
– Men når du dukker ned i det ligger det mye fornuft bak. Og enda enklere blir det om du snakker med noen som står i det samme, råder han.
Ønsker å gjøre en forskjell
Tilbake på verdens nordligste bryggeri er målet for fremtiden klart:
– Drømmen er at alle de små prosjektene vi gjør, til sammen skal utgjøre en forskjell. At vi bruker mindre energi, mindre emballasje og reduserer svinn, sier Rune Lennart.
– Og at vi kan være et godt eksempel som andre kan følge.
Bærekraft
Tekna jobber for å skape løsninger for at vi sammen skal kunne skape en bærekraftig fremtid.
Her kan du lære mer om hvordan Tekna og medlemmene våre jobber for å utgjøre en forskjell.
