Norge mister stadig bønder - kan dette være løsningen?
Kan vi få et 100 prosent autonomt landbruk i Norge?
Som del av et prosjekt kalt Klimakverna skal Kristine Garvin ved Norsk klimaservicesenter gjøre dybdeintervjuer i små norske kommuner for å finne ut hvordan de jobber med klimatilpasning.
– Alt kan ikke bli som før – «Hans» har vært en vekker
Hvorfor gjøres det ikke mer i små kommuner for å sikre mot naturfarer som flom og skred? Tekna-medlem Kristine Garvin er i gang med et prosjekt for å finne ut hva som skal til for at kunnskap blir omsatt til mer handling.
Alt kan ikke bli som før. Ekstremværhendelsen Hans har vært en vekker og en «game changer» for mange kommuner, sier Tekna-medlem Kristine Garvin ved Norsk klimaservicesenter.
Tidligere har Garvin blant annet jobbet med klimatilpasning i Moss kommune. Nå går hun løs på en masteroppgave i regi av Klimaservicesenteret der hun blant annet skal undersøke hva kommuner gjør av klimatilpasning, hvordan de jobber og hva de trenger for å kunne gjøre tiltak.
En rapport fra CICERO Senter for klimaforskning i 2022, viser at det å tilpasse samfunnet til fremtidens klima står lavt på den politiske dagsordenen i norske kommuner. Så hvorfor skjer det ikke mer - hva er barrierene?
Gjøre det enklere
– Jeg kan ikke si så mye ennå om resultatene av undersøkelsen, men målet er at datagrunnlaget kommunene trenger for å ta beslutninger, skal formidles på en mer forståelig og anvendelig måte enn det gjøres i dag. Undersøkelsen skal inngå i et prosjekt kalt Klimakverna der Meteorologisk Institutt og partnerne i Norsk klimaservicesenter har som mål å gjøre det enklere og mer konkret for kommunene og andre brukergrupper å ta i bruk nyttig kunnskap i lokal planlegging.
Garvin forteller at hun skal gjøre dybdeintervjuer med kommuner med under 20 000 innbyggere over hele landet om hvordan de jobber med klimatilpasning.
I Bagn i Valdres førte ekstremværet Hans til jordskred som tok med seg flere bolighus. Foto: Cornelius Poppe / NTB
Ikke penger før det skjer noe
– Dessverre er det slik at pengene til tiltak ofte ikke kommer på bordet før det skjer en såkalt «bevilgende hendelse». Mange kommuner har presset økonomi, og det er ikke akkurat politisk valgflesk å bruke penger på noe som kanskje skjer, sier Kristine Garvin.
Pengene til tiltak kommer ofte ikke på bordet før det skjer en bevilgende hendelse.
Hun nevner Mjøndalen kommune som et godt eksempel, som har vært omtalt i media etter «Hans». Etter en flomhendelse i 2012 ble det satt i gang bygging av flomtiltak som har pågått over flere år. Mange mener det trolig har spart lokalsamfunnet for store skader og kostnader i forbindelse med «Hans».
Føre-var-prinsipp
Nå håper Garvin at momentet etter ekstremværhendelsen Hans blir brukt til å se helthetlig på risikoen i ulike kommuner, og at også de kommunene som ikke ble rammet, lærer av dem som ble rammet.
Hun er også opptatt av at kommunene tar hensyn til fremtidsklimaet, ikke bare nåtidsklima.
– Ifølge Riksrevisjonen har under halvparten av kommunene vurdert naturfare og sårbarhet på lengre sikt enn tolv år i Kommuneplanens arealdel og Helhetlig ROS-analyse, som er to veldig viktige verktøy for forankring av klimatilpasning i kommunen.
Hun opplyser at Klimaservicesenteret anbefaler klimapåslag for både flom, stormflo og kraftig nedbør når kommunene planlegger ny bebyggelse og infrastruktur.
– Det vi bygger i dag skal ha en levetid i hvert fall til år 2100. Da må det som skal holde for en 200-års flom i dag, også holde for det som blir en 200 års flom i år 2100, sier hun.
Økonomi og bemanning
Ifølge Garvin ser det ut til at det er de små kommunene som strever mest, og at de derfor først og fremst er målgruppa for hennes undersøkelse.
– Ved siden av økonomiske ressurser er det ofte bemanning og kapasitet til å jobbe systematisk med klimatilpasning som blir trukket frem som de største barrierene, sier hun.
CICERO-rapporten fra 2022 om barrierer for klimatilpasning, viser at arbeid med klimatilpasning spres over mange stillinger i forskjellige avdelinger i kommuner. Det fører til en fragmentering av stillinger, og at ansvaret for klimatilpasningsarbeidet dermed også fragmenteres.
Les også Pålegges klimaansvar, men mangler ressurser
Garvin mener kommunene har mye å hente på å bli flinkere til å jobbe tverrfaglig internt.
– Kommunene har ansvar for alt fra landbruk, plan- og byggesaker, vann- og avløp, sikkerhet og beredskap til energiforsyning, miljø og naturforvaltning. Fremtidige klimaendringer vil ha betydning for alle området. Derfor er det viktig å se alt i sammenheng og kunne jobbe på tvers.
Hun synes også det er en god modell at kommuner deltar i regionale nettverk der de utveksler ideer og erfaringer.
– Tiltak i en kommune, påvirker ofte nabokommunene. For noen nedbørsfelt finnes det en såkalt vannområdekoordinator som flere kommuner spleiser på. Noen kommuner deler også en miljørådgiver. I dybdeundersøkelsen kommer jeg til å se på slike arbeidsformer og andre tiltak for å finne ut hva som fungerer.
Må nå politikerne
Ifølge Garvin viser rapporten fra CICERO at det kan oppleves vanskelig for de administrativt ansatte i en kommune å forklare og gjøre det tydelig for politikerne hvordan klimaendringer vil ramme lokalt, og hvilken nytte de vil få av klimatilpasning.
– Forhåpentligvis skal «verktøyene» vi utvikler i Klimakverna, gjøre dette lettere. Vi har dataene, og skal jobbe med å formidle dem på en enklere måte som er tilpasset ulike brukergrupper, sier hun.
Klimakverna-prosjektet skal gå over flere år, og flere verktøy skal testes. Per i dag foreligger det klimaprofiler for alle fylkene etter gammel inndeling. De inneholder de viktigste forventede klimaendringer. Det viser seg at kommunene har store utfordringer med å oversette denne kunnskapen til lokale forhold. Ifølge Garvin vurderer derfor Norsk klimaservicesenter å lage informasjon om forventede endringer ned på kommunenivå.
