Mastervinner med insektbønder
NTNUs Entreprenørskole er rangert med høyest studiekvalitet av 95 masterprogram innen teknologi og naturvitenskap. Studentbedriften Arctic Protein ska...
Eirik Kristoffer Myking og hans studentmedgründere vil dyrke larver, dra proteinet ut av dem og lage fôr til laksenæringen.
Vil skape milliardindustri av larver
For åtte måneder siden ble Arctic Protein til på NTNUs Entreprenørskole. Målet er å løse oppdrettsnæringens proteinmangel med larver.
Studentbedriften Arctic Protein, med utspring i NTNUs Entreprenørskole, kaller seg selv insektsbønder.
– Vi produserer larver, tørker dem, for så å prosessere dem om til et proteinmel. Dette skal vi selge som en råvare til fôrprodusentene, forteller teknisk ansvarlig Eldar Sandanger.
Bærekraftig løsning
Ifølge Arctic Protein vil laksen vokse bedre på deres proteinmel enn vegetabilske proteinkilder. Det er også en mer bærekraftig løsning, hevder de.
– I dag består laksefôret av 75 til 80 prosent vegetabilske kilder. Blant dem soya, som er en unaturlig proteinkilde for fisk som vanligvis spiser animalsk protein. I tillegg fraktes soya langt og bidrar til avskoging i Amazonas, sier Sandanger.
Arctic Protein mener at de ved å flytte proteinproduksjonen til Norge vil bidra til å redusere laksenæringens klimagassutslipp og fotavtrykk i stor skala. I tillegg vil de gjøre det mulig for oppdrettsindustrien å redusere bruken av fiskemel.
– I dag bruker mange fiskemel i kombinasjon med vegetabilske proteinkilder for å få en animalsk kilde. Dette er også problematisk ettersom store deler av overfiske i verden kommer av at man tar opp små pelagiske fisker, kverner dem og gir til laksen.
Biprodukt
I tillegg til å tilby en bærekraftig, sunn og god proteinkilde kommer Arctic Protein til å produsere to biprodukt av larvene: Proteinrik olje og frass – som er avfall fra fordøyelsen deres.
– Oljen vil fungere som en smakstilsetning i laksefôr eller fettkilde for andre industrier. Og frasset skal vi bruke til å lage et organisk gjødsel. Dette kommer vi til å selge til hagesenter. Dermed vil vi bruke nærmest hundre prosent av det vi produserer, forteller daglig leder Eirik Kristoffer Myking.
Utvikler pilot
Arctic Protein startet opp for åtte måneder siden. Nylig leverte de sitt første produkt, som er en sammensatt proteinmasse, kombinert med insektsolje. Nå venter de på godkjenning fra Mattilsynet slik at de kan øke produksjonen.
– Vi er kommet langt på kort tid. Det vi har gjort krever mye arbeid, sier produktansvarlig Jens Nygaard.
Tekna Magasinet møter studentbedriften i deres 600 kvadratmeter store pilotlokale på Nyhavna i Trondheim. Her skal de drive småproduksjon, lære hva som kreves og levere testprodukter til kundene.
– Etter hvert skal vi naturligvis skalere opp. Målet langt fram er å skape en norsk milliardindustri med flere hundre arbeidsplasser, sier Myking.
Flueeggene legges i en inkubator der de gror som larver. I løpet av to til tre uker blir de så store at de kan høstes eller brukes til å produsere flere larver.
Flere utfordringer
Arctic Protein er klar over at det er dyrt å drive industri i Norge – både med tanke på lønn og driftskostnader.
– Derfor blir en av våre utfordringer å få kostnadsnivået ned, slik at vi kan være konkurransedyktige på pris, sier Myking.
– Arbeidet med piloten blir således viktig for oss for å lære hva som kan gjøres enklere og hva som kan automatiseres, legger Nygaard til.
Må produsere i stor skala
Men den største barrieren er helt klart å produsere nok. Lakseindustrien krever høye volum, og for å komme dit trengs det investeringer.
– Vi må hente penger for å greie dette, men foreløpig klarer vi oss på støtte fra NTNU og etter hvert Innovasjon Norge, sier Myking.
På sikt ønsker Arctic Protein å ha flere fasiliteter i Norge som kan ta imot avfall, prosessere det på en god måte og produsere protein.
– Skal vi drive produksjon over hele landet så holder det ikke å ha en sentralisert fasilitet. For vi må være der avfallet kommer fra, ellers må avfallet transporteres over lange strekninger og det er ikke bærekraftig, sier Sandanger.
Her ser vi studentene i Artic Protein: Fra venstre Eldar Sandanger, Eirik Kristoffer Myking, Torjus Ødegård og Jens Nygaard.
Torjus Ødegård, COO. Går i femteklasse på Entreprenørskolen. Har en bachelor i informatikk fra NTNU.
– Jeg er vestlending så jeg er opptatt av havbruksnæringen, og de har et kjempeproblem med fôret. Derfor er det behov for flere gode fôringredienser – og der er vi.
– Hvor stort er problemet med avfall fra dagens oppdrettsanlegg?
– 80 prosent av alle utslippene til oppdrettsnæringen kommer fra fôr alene. Og de fôringrediensene som brukes i dag kan ikke skaleres, så det er behov for nye fôrråvarer.
Eirik Kristoffer Myking, daglig leder. Tar master på Entreprenørskolen. Har en bachelor i samfunnsøkonomi fra NTNU.
– Det startet med at vi så at det lå et stort problem i bærekraften ved fôret, og at fiskenæringen trenger flere, og nye, animalske proteinkilder. Vi låste oss ikke til insekter da vi begynte, men så på hva som var realiserbart for oss og hvor vi kan ha størst innvirkning. Slik kom vi fram til konseptet insektprotein, og vi tror at vi vil klare å tilby næringen en så stor proteinkilde at det vil redusere deres CO2-utslipp massivt.
Eldar Sandanger, teknisk ansvarlig. Ferdigutdannet sivilingeniør, ingeniørvitenskap og IKT ved NTNU. Skrev master for bedriften.
– Min utdannelse handler om å kombinere ulike retninger innen ingeniørfag. Min brede ingeniørfaglige kompetanse tar jeg inn i bedriften som teknisk ansvarlig. Min jobb er å se på alt mulig vi vil trenge for å sette opp en produksjonslinje som skal prosessere larver, samt et industrielt lokale å vokse i.
Jens Nygaard, produktansvarlig. Går sivilingeniørutdanning på NTNU Entreprenørskolen. Har en bachelor i maskiningeniør fra NTNU.
– Min inngang er problemløser med ingeniørbakgrunn. Vi jobber med å løse en stor og viktig utfordring for Norge. Det er kult og unikt å være i en sånn posisjon hvor vi kan prøve å utfordre de store aktørene.
