Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold

Her er Magnus Killingland som frivillig matros i Redningsselskapet. Killinglands miljøengasjement ble styrket allerede som barn da han opplevde at det år for år ble mindre fisk i fjorden utenfor hjemstedet Nesodden.

Vil rulle ut hydrogenproduksjon og karbonlagring

Magnus Killingland i DNV sier at storstilt karbonlagring gir grunnlag for å omstille Nordsjøen fra olje- og gassutvinning til hydrogenutvinning. Han mener det er både teknologisk og økonomisk gjennomførbart.

Den 19.-20. januar gikk Teknas CO2-konferanse av stabelen med blant andre Tekna-medlem Magnus Killingland (42) på talerlisten. Han har vært opptatt av bærekraft hele livet. Magnus vokste opp med daglig debatt om natur- og miljøvern med global oppvarming med miljøengasjerte foreldre på Nesodden.

– På hvilken måte bidrar ditt arbeid til at verden når klimamålet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader?

– Jeg studerte innovative energi- og miljøløsninger på studieretningen Energi- og prosessteknikk på NTNU og TU Wien, og jeg har jobbet videre med dette i hele karrieren siden. I tillegg har jeg tatt en Executive MBA innen strategi og finans for å enda bedre kunne jobbe med storskala utrulling av løsningene. Den store forskjellen er at vi tidligere måtte kjempe for å få innpass, mens vi i dag blir nedringt med forespørsler om å bidra til innovative og bærekraftige energiløsninger. Mitt ansvarsområde er innen forretningsutvikling av hydrogen, bio- og efuels, karbonfangst og lagring. Dette inngår som en svært viktig del av arbeidet for å forsøksvis nå 1,5-gradersmålet.

– På hvilken måte bidrar ditt arbeid til at Norge når målet om å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030?

– Jeg er med på flere store industriprosjekter for privat og offentlig sektor. Jeg har også vært med på å lage veikart og strategier for utrulling av hydrogenproduksjon og karbonlagring i blant annet Norge og Danmark. Vi har jobbet for Langskip-prosjektet som er begynnelsen på en storstilt fangst, transport og sikker lagring av CO2. På kort og mellomlang sikt klarer vi ikke å dekke energibehovet med fornybar energi i form av sol og vind. I tillegg må vi blant annet omstille Nordsjøen fra olje- og gassutvinning til hydrogenutvinning kombinert med fangst og lagring av CO2. Vi må gjøre veldig mye mer mye fortere for å nå klimamålene i Norge før 2030, men også hjelpe EU med å nå sine mål ved å eksportere naturgass som lav-karbon «blå» hydrogen.

 – Tror du at verden vil nå målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader og hvorfor?

– Det er ikke sannsynlig at vi når 1,5-gradersmålet innen 2050. Dette skyldes manglende eller for svake politiske virkemidler i mange land, samt for svak koordinering på tvers av landegrensene. Vi har beregnet i vår Energy Transition Outlook at Norge blir 14 år forsinket. Ved manglende koordinering oppstår det en karbonlekkasje i form av at klimagassutslipp flyttes fra et land til et annet som følge av at det første landet innfører tiltak for å redusere utslipp. Myndighetene i de ulike landene må i større grad bidra til å redusere de private aktørenes kommersielle risiko ved å ta i bruk ny teknologi for nullutslipp. Den manglende koordineringen bidrar imidlertid til handlingslammelse langvarige utredninger fremfor nødvendig handlekraft. Alle prognosene tilsier at konsekvensene vil gi redusert livskvalitet allerede i vår egen levetid.

– Tror du at Norge vil nå målet om 50 til 55 prosent reduksjon i utslipp av klimagasser innen 2030 og hvorfor?

– Våre egne modeller viser at Norge vil nå dette målet først i 2044. Hvis vi skal nå målet tidligere så må vi industrialisere Nordsjøen med flytende vindkraft. I tillegg må vi konvertere de fossile ressursene i Nordsjøen til tilnærmet utslippsfri hydrogen ved hjelp av karbonfangst- og lagring. Vi har teknologien tilgjengelig, og jeg mener det også er økonomisk gjennomførbart. Ulike fagmiljøer har gjort økonomiske vurderinger av hva det ville koste, men det er flere usikre faktorer, slik det er med alle typer omstilling. Dersom vi ikke foretar en slik omstilling kan Norge risikere å bli sittende igjen med fossile verdier som ikke vil være salgbare.

– Hva er den viktigste saken Norge burde gjort annerledes for å fremme klimamålene?

– Vi burde oppdatere de ti oljebudene som ble vedtatt i 1972, men bytte ut ordet «petroleum» 4-5 steder med hydrogen. Den gang foretok vi en omstilling som gjorde oss til en oljenasjon, og denne gangen kan vi følge de samme budene for å bli en hydrogennasjon.