Norske Andreas tar med seg verdens beste naturfotografer til Arktis

Det er en solfylt maidag i småbåthavna i Hinna utenfor Stavanger. En enslig måke skriker og stuper ned mot Barba, den 37 fot store Jeanneau Sun Fast — seilbåten til Tekna-medlem, marinbiolog, eventyrer, fotograf og ekspedisjonsleder Andreas B. Heide. Vi skal få være med på en kosetur inn til Stavanger sentrum.

Godværet og det nesten blikkstille vannet gjør det vanskelig å forestille seg hvordan det fortoner seg når besetningen er verdenskjente naturfotografer, forskere og proffe seilere, og ferden går til røffe, iskalde strøk som Bjørnøya, Svalbard, og Jan Mayen, med spekkhoggere og spermhvaler dansende rundt båten i store flokker.

Kvaliteten er så god på det Andreas leverer at selveste Sir David Attenborough har fått bruke bilder til sine verdensberømte dokumentarer.

 

 

 

 

Havet var lekeplassen

Andreas B. Heide (45) kaller seg et ektefødt barn av oljevirksomheten i Stavanger. Han vokste opp med havet som nærmeste lekeplass. Nå er den blitt arbeidsplassen.

I 2012 kjøpte han en 37 fots nedslitt charterseilbåt, og døpte den Barba etter den trygge familiehunden han vokste opp med. Siden har han utviklet båten til å bli en flytende plattform for forskning, film og formidling i noen av verdens mest krevende farvann. Med bakgrunn som utdannet dykker og fallskjermhopper fra marinen, marinbiolog og ekspedisjonsleder, har Heide skapt et unikt prosjekt som forener vitenskap, teknologi og spektakulære fortellinger om natur og arter i arktiske farvann.​

 

 

Spekkhoggerfilm gikk viralt

Gjennombruddet og den store globale oppmerksomheten kom for syv-åtte år siden da Andreas la ut videoklipp laget med sitt GoPro-kamera der han svømmer med spekkhoggere. De ble fanget opp av mediehuset GoPro og spredd via deres millioner av følgere på sosiale medier.

De spektakulære filmklippene gikk etter hvert viralt med millioner av visninger på sosiale medier.

– Etter at vi ble eksponert gjennom større internasjonale mediehus som GoPro, BBC og The Guardian, har stadig flere oppdaget hva vi gjør, sier Andreas.

Den økende interessen har bidratt til at han han trukket til seg noen av verdens fremste naturfotografer og filmskapere. Det inkluderer leveranser til BBC, Disney og National Geographic.

Andreas forteller at han opplevde det som en milepæl i karrieren og en sterk anerkjennelse av arbeidet da Sir David Attenborough omtalte han i en naturdokumentar i en scene der han speider etter hval fra seilbåten.

 

Nominert til Shackleton-medaljen

Da et nydelig undervannsbilde av hvalen Hvaldimir, preget forsiden av New York Times Magazine i januar 2024, var det tatt fra Barba av Conor McDonell, som er fast fotograf for David Attenborough.

– Vi har presset den gamle båten til det ytterste.

I 2017 ble Andreas live-intervjuet av BBC World News fra stua i Hinna i Stavanger, og i fjor ble han ble han nominert til den britiske Shackleton-medaljen, en utmerkelse for spesiell innsats for å bevare naturen i polarområdene. Heide har også hatt med seg profiler som flere ganger verdensmester i Formel-1, Sebastian Vettel, som etter at han la opp som Formel 1-fører, har brukt tiden på flere miljøprosjekter.

Nå ønsker Heide å bygge en nye spesialdesignet litt større ekspedisjonsbåt med bedre plass til forskere og filmteam.

– Vi har presset den gamle båten til det ytterste. I fremtiden trenger vi et fartøy som matcher ambisjonene våre, sier Heide som søker finansiering fra både stiftelser og filantroper. Han forklarer at de søker «impact»-investeringer – altså investeringer som kombinerer finansiell avkastning med målbar positiv effekt på miljø og samfunn samtidig.

Livredd i starten

Andreas forteller at han selv var livredd første gang han hoppet ut i havet for å filme spekkhoggere.

– Jeg husker jeg tok på meg et fangstnett, så de skulle se at jeg ikke var en sel. Men når du har gjort det så mange ganger, er du mer fokusert enn redd. Jeg har brukt flere hundre timer på å se på hval og forstå adferden. Timingen er viktig. Bare en gang avbrøt vi dykket. Det var en spekkhogger som var spesielt leken og aktiv, og det er klart at når du får et dyr som er fire-fem meter langt og tre-fire tonn veldig nær deg, så kan det føles utrygt.

På et litt senere tidspunkt skulle Andreas få dykke med 50 spekkhoggere. Vi kommer tilbake til det senere i artikkelen.

Les også Har han Norges mest spesielle sommerjobb?

 

Ville ha det vanskelig

Allerede som barn bygget Andreas flåter og fridykket i fjæra. Han fikk sin første båt som 10-åring, med fire hester. Som tolvåring bestemte han seg for å ta en tøffest mulig utdanning i Forsvaret.

– Du får et tankesett om at du aldri skal gi opp.

En god barndomsvenn forteller at Andreas tidlig jobbet systematisk for å få til ting og ha kontroll. Han likte nye utfordringer og øvde mye for å mestre dem. Selv sier han at han valgte utdanningen som dykker og fallskjermhopper i Marinen fordi han ville ha det så vanskelig som mulig.

–  Seleksjonsprosessen hvor Forsvaret pusher folk fysisk og psykisk til du knekker, var forferdelig, men i ettertid er jeg veldig glad for å ha gjort det. Du får et tankesett om at du aldri skal gi opp. Den militære bakgrunnen har vært en forutsetning for å kunne gjøre det jeg gjør i dag. Det hadde ikke vært mulig å operere på nivået jeg gjør uten den delen av utdanningen. Det handler blant annet om det mentale, det dykketekniske, sikkerhet og det å hele tiden jobbe med planer og back-up-planer.

 

I ren Heyerdahl-ånd

Plassen er liten om bord i Barba, så deltakerne må følge strenge pakkelister helt ned til hvor mange underbukser de kan ha med seg. Og klesvask er ikke noe de er bortskjemt med på lange ekspedisjoner. Hvert skott og luke er utnyttet til matlager og nødvendig utstyr. Fotografer og forskere vi har snakket med kaller Andreas en tydelig men omsorgsfull kaptein.

– Vi kan være 4-5 personer om bord i Barba med nok mat og vann i alt fra tre uker til tre måneder, sier Andreas. Han har ledet ekspedisjoner til Jan Mayen, Grønland, Svalbard og Island. Om bord har han med seg forskere, filmskapere og fotografer fra hele verden, men passer på at det alltid er en seilkyndig person i tillegg til seg selv ombord.

Under den lengste Artic Sense Expedition 2021, fra Stavanger via Tromsø, Bjørnøya, Svalbard, Jan Mayen, Færøyene og London, var det et roterende mannskap på fem. De tilbakela 10 000 kilometer i løpet av 4 måneder. På Artic Sense Expedition 2023 tilbakela de 8000 kilometer. Begge ganger var de helt til nordspissen av Svalbard. Under ekspedisjonene samlet de materiale for å fortelle verden om dyrelivet i Arktis og dokumentere klimaendringer og virkningene av dem.

En av deltagerne i 2021 var en seiler fra Zimbabwe som aldri hadde sett snø før. Han var med og seilte fra Stavanger til Svalbard og fikk sett isbjørn og blåhval.

I ren Heyerdahl-ånd tar Andreas med folk fra hele verden på båten. Sosiale medier gjør det mulig å rekruttere. Noen spør om få bli med, andre ganger legger han ut en annonse og sier at nå vil han gjerne ha med nye folk.

– Aktuelle søkere i prosjektet er også deltakere som ønsker å kombinere høyere utdanning med seiling og teknologiutvikling for bruk i polare strøk, sier Andreas.

 

Tøffe værforhold

Det er krevende farvann med is og kulde, og det kan oppstå tøffe værforhold. På en tur hadde de så sterk vind at de måtte spenne beina i taket for å holde seg fast når de lå i køya. Noen ganger er båten blitt pushet til den ytterste grense for hva den tåler.

– I 2015 var vi helt inne i pakkisen på 81 graders bredde nord for Svalbard. Det holdt på å bli kritisk da vinden snudde. Vi kom oss akkurat ut før isen pakket seg fast rundt båten.

– For bare 15-20 år siden ville vi ikke ha klart å seile så langt nord. Det ville vært umulig. Når planeten blir varmere og isen forsvinner, vil det få katastrofale konsekvenser for økosystemet og menneskeheten, frykter Andreas.

Les også Hun bor og lever på Svalbard

Fra eventyr til jobb

Det som begynte som eventyr har etter hvert blitt mer og mer jobb. Fra å ha en enkelt utstyrt seilbåt, er Barba med årene omgjort til en høyteknologisk plattform for feltarbeid. Med undervannsroboter (ROV), 360-kameraer, droner og undervannsscootere dokumenterer Heide og de han har med seg livet under overflaten – fra spekkhoggere og spermhval til loddestimer, hvalross og isbjørn.

Forskerne som er med på tokt samler ulike prøver og dokumenterer parametere som temperaturer og saltinnhold i havet, mikroplast og annen plastforurensning. Med prøvetakingsgevær er det tatt biopsider av hval, og droner er brukt til å samle inn hvalblåst. Det gir vevsprøver som kan analyseres.

Og det tas lydopptak av hvordan hvalene snakker med hverandre.

Verdt mer enn båten

Etter hvert er alt det tekniske utstyret verdt mer enn selve båten.

– Da vi seilte rundt Svalbard i 2023 hadde vi med kamerautstyr verdt 1,5 million kroner. Teknologien gjør det mulig å formidle havets skjulte liv på en måte som engasjerer og berører, sier Heide.

– Teknologien gjør det mulig å formidle havets skjulte liv.

Gjennom å bruke VR, direktesendinger med Starlink, og spektakulære bilder når de ut til skoleklasser, forskningsmiljøer og et globalt publikum.

– Vi har laget en film som går daglig på akvariet i Bergen. Og vi har levert VR-utdanningsmateriale til et utdanningsprogram i samarbeid med Nordisk ministerråd.

Under ekspedisjonene har han hatt direktesenderinger via Starlink der barn i amerikanske, kanadiske og nordiske skoler stiller spørsmål underveis. En skoleklasse på Island ble utstyrt med VR-briller og fikk «møte» hvalen Hvaldimir i 360 graders video, til stor entusiasme. Han forteller at Barba er valgt til å være utdanningsleverandør til Universitetet i Stavanger, i Århus og på Island.

Verner det man er glad i

Andreas håper at oppmerksomhet om livet i havet skal bidra til å verne det.

– Vi ønsker å skape engasjement for havet gjennom kunnskap og opplevelser. Det handler ikke bare om å vise hvor vakkert det er, men også om å forstå hva som står på spill, sier han.

– En av grunnene til at jeg bryr meg er at jeg vokste opp med fortellinger om Nansen, Heyerdahl og programmene til Attenborough. Hvis du aldri har vært i skogen, eller aldri sett en hval, hvorfor skal du da bry deg? Min filosofi er at det man kjenner til av natur, blir man glad i og ønsker å verne.

Selv beskriver han seg som en idealist med pragmatisk tilnærming. Han er ikke motstander av fiske eller havbruk, men mener vi må forstå og forvalte havet bedre.

– Havet er Norges viktigste ressurs. Skal vi sikre det for fremtiden, må vi både vite hva som finnes der – og bry oss nok til å ta vare på det.

Havets sebraer

Spekkhoggerne er ettertraktede fotoobjekter. De er intelligente flokkdyr, og på en måte havets sebraer med gjenkjennelige mønster i svart og hvitt. Personlig synes Andreas spermhvalen er den mest spennende.

– Det er Moby Dick-hvalen, ja. Den dykker ned til 2000-3000 meter og holder pusten i opp mot to timer. Så den er på en måte en Supermann-hval i havet. Fra Barba har de for eksempel sett spermhvaler mange ganger utenfor Andenes.

–  Ingen vet akkurat hva de gjør nede i dypet, så det er mye mystikk knyttet til spermhvalen som kan bli mer enn 70 år gammel.

Ikke mange har seilt Norskekysten tretten ganger og er så lommekjent som Andreas. Han har blitt ekspert på å finne hval og gli stille og rolig inn med seilbåten der de er slik at hvalene ikke opplever båten som noen trussel.

En av Norges beste undervannsfotografer Aleksander Nordahl er overbevist om at Andreas sin metode er riktig. Nordahl kaller Andreas ekstremt profesjonell og tydelig – en han gjerne skulle klonet og hatt med på alle foto-oppdrag.

Ifølge Andreas holder spermhvalen seg typisk på sokkelkanten. Ved Andenes i Bleikdypet er det store ansamlinger av spermhval hele året.

– Hvalene leter etter mat, og vet du hvor silda eller lodda er, er det sannsynlig at du finner hval.

Han er glad for at populasjonene av hval er på vei tilbake etter at det ble forbudt med hvalfangst. Både antall spermhval, knølhval og finnhval øker - også blåhvalen som var nesten utryddet.

– Det viser at ikke alt går feil vei, og at vi ikke må bli motløse og gi opp.

– Hva er den største trusselen for disse hvalene i dag?

– Det bør være et tankekors at sjømaten vi skal leve av begynner å bli giftig.

– For spekkhoggere, belugahval og grindhval, er miljøgifter en betydelig trussel. De er på toppen av næringskjeden i havet, og kvikksølv og PFAS, som stammer blant annet fra teflon og gore-tex, anrikes i kroppene deres. Noen prognoser tilsier at vi vil miste halvparten av verdens spekkhoggerbestand i løpet av 50 eller 80 år på grunn av miljøgifter. Det er ganske trist.

– Det bør jo være et tankekors for oss at sjømaten vi skal leve av, til dels begynner å bli giftig. Min oppfordring er å fase ut alt av teflonpanner. Bruk heller en god gammeldags jernpanne, sier Andreas som mener vi må bremse overforbruket i samfunnet. Det er en trussel mot havet og menneskeheten på sikt.

 

Dykket med 50 spekkhoggere

Barba-kapteinen er ikke redd for å tenke stort og «gutse» på. Noen kaller han unorsk. Etter hvert har Andreas bygget seg opp et stort nettverk av fotografer, vitenskapsfolk og sponsorer.

– I ettertid er det litt surrealistisk å se på opptakene og vite at vi var der.

– Jeg er ikke fotograf selv, men jeg forstår hva de trenger. Min spisskompetanse er selve båthåndteringen og det å tilrettelegge – med sikkerhet, logistikk og forståelse for både havet, livet i havet og teknologien, sier han. Jeg forstår dykkingen godt, og film og foto etter å ha jobbet med mange av de beste som Conor McDonell (Nikon og WWF Ambassadør, bryllupsfotograf til Kim Kardashian og Kanye West), David Yarrow (fotografert mange berømtheter som Diego Maradona, Cindy Crawford og Erling Haaland) og Kurt Arrigo (seilfotograf for Rolex).

– Noen av de beste filmopptakene vi har gjort var i Troms i 2019. Da var jeg leid inn av et fransk filmdokumentarteam. Det lå to sildebåter som pumpet sild ut av en not. Vi dykket under båtene og filmet sikkert 50 spekkhoggere og 3 knølhval som forsynte seg av sild. I ettertid er det litt surrealistisk å sitte og se på opptakene og vite at vi var der.

Her kan du se filmen med 50 spekkhoggere og 3 knølhval.

 

Ny stor dokumentar med filmskaper Margreth Olin

For tiden sitter Andreas B. Heide på land i Stavanger og planlegger nye prosjekter. Hvis alt går etter planen skal en av Norges mest meritterte dokumentarfilmskapere, Margreth Olin, lage en stor kinodokumentar om naturen i Arktis basert på bilder og film tatt under ekspedisjoner med Barba. Den håper Andreas skal bli et virkelig stort internasjonalt gjennombrudd.

Utenfor leiligheten kan han se rett ned på Barba i havna. Den har sine begrensninger som ekspedisjonsbåt, og Andreas jobber nå hardt for å skaffe finansiering til en større Barba 2, spesialtilpasset med laboratorium og plass til flere om bord.

– Vi søker filantroper, stiftelser og formuende som ønsker å investere i et prosjekt med allmennyttig verdi som vil gjøre en forskjell for å verne om natur og dyreliv i Arktis, sier Andreas B. Heide.

 

Her kan du lese mer om målsettingen, ekspedisjonene og samarbeidspartnerne til Barba AS. https://barba.no/

Instagram @barbaboat instagram