Naturkrisen - slik påvirkes norske bedrifter

I 2024 og 2025 kommer nye EU-krav til selskaper om å rapportere på innvirkning på biomangfold/naturmangfold og finansiell risiko.

– Når man skal vurdere avhengighet til økosystemer og natur, må bedrifter ha kunnskap om hvilket økosystem bedriften og deres leverandører opererer i.  Vurderingen om virksomheten utgjør en risiko for naturen er ikke noe en typisk finansdirektør gjør alene. Det krever også biologisk kompetanse. Biologer og de som driver med industriell økologi, som tidligere ofte jobbet i lukkede forskermiljøer, har plutselig fått en helt annen betydning i næringslivet, for å være med å vurdere dette. 

Det sier Tekna-medlem Anders Magnus Løken i Deloitte. Han har vært sentral i utarbeidelsen av rapporten Naturavtalen og naturrisiko. Betydning for norsk næringsliv som Deloitte har laget for WWF.

Tekna-medlem Anders Magnus Løken håper på snø og gode skimuligheter også i fremtiden, her fra topptur til Store Smørstabbtinden i Jotunheimen.

Lønner seg å ta vare på naturen

Verdensledere har erklært at vi i tillegg til klimakrisen også går mot en naturmangfoldskrise når vi ser i hvilket tempo plante- og dyrearter forsvinner. Ifølge WWFs Living Plant Report 2022 er verdens dyrebestander redusert med gjennomsnittlig 69 prosent siden 1970.

Klimatoppmøtet i Kairo pågikk i november, og i begynnelsen av desember arrangeres Naturtoppmøte i Montreal i Canada. Der skal verdens land bli enige om hvordan stanse tapet av natur, og utarbeide bindende avtaler for det.

WWF/Deloitte-rapporten viser at det er gode økonomiske grunner til å ta vare på naturen.

I rapporten heter det at Norge vil ha en betydelig redusert risiko for tapt verdiskaping frem mot 2050 i et scenario hvor verden tar vare på naturen og bevarer økosystemtjenestene våre i enda større grad enn vi gjør i dag. Naturpositive og sirkulære forretningsmodeller kan utgjøre nye investeringsmuligheter som er kostnadseffektive, bærekraftige og som bidrar til nye arbeidsplasser, økt eksport og verdiskaping.

Les også Vi må stanse naturtapet for å redde kloden

Krever mål og handling

Vi har spurt Anders Magnus Løken hva nye lover vil bety for næringslivet. Han opplyser at en rekke lover vil tre i kraft i de neste årene som vil gjelde for næringslivet.

Anders Magnus Løken har stått bak utarbeidelsen av rapporten som Deloitte har laget for WWF om betydningen for norsk næringsliv av Naturavtalen som verdens land skal bli enige om i desember for å stanse tapet av natur.

Gjennom Green Deal, har EU allerede strategi for biomangfold med over 100 konkrete tiltak som EU-landene skal implementere frem mot 2030. EU-taksonomien, som utvidet med kriterier for biomangfold, trer i kraft for store virksomheter for rapporteringsåret 2023, og nytt rapporteringsdirektiv (CSRD) med krav til rapportering på natur, trer i kraft for store virksomheter i 2024 og for andre større virksomheter i 2025. Kravene går lenger enn kun rapportering, og krever omstillingsplaner, konkrete mål, handlingsplaner og oppfølging.

– Det blir krevende, ifølge Løken. Han opplyser at kravene i 2024 vil ramme cirka 100 store børsnoterte norske selskaper, mens det fra 2025 blir cirka 1700 bedrifter som rammes av regler og krav.

– Driver man i dag en virksomhet med stor avhengighet til natur, så er man utsatt for overgangsrisiko i form av nye regler, avgifter, osv. som kan gjøre driften mindre lønnsom.

Det er industrier som er arealkrevende og ressursintensive som peker seg ut som særlig utsatt for naturrisiko - de som i dag er avhengige av å bruke arealer eller gjøre ressursuttak i naturen for å opprettholde en positiv inntektsstrøm.

I Norge kan det for eksempel være akvakultur, kraftselskaper, skogbruksnæringen, bolig- og hyttenæringen, berg- og gruvedrift og metallindustri.

Trengs mer kunnskap

– En barriere er at få bedrifter har de dataene, metodene og kunnskapen som trengs for å vurdere effekten av naturrisiko på virksomheten og dermed vite hvordan man best skal tilpasse seg. Det gjelder også for klima, men i enda større grad for natur. Det skyldes at avhengigheten til naturen og økosystemer er vanskelig å kartlegge og kan være flere ledd ned i verdikjeden. Man kan mistenke at en del bedrifter lever i lykkelig uvitenhet, sier Løken.

Ifølge Anders Magnus Løken,, her med familiehunden, kan det være at en del bedrifter fortsatt lever i lykkelig uvitenhet.

Han opplyser at rammeverket, Task Force on Nature-related Financial Disclosures (TNFD) nå er under utvikling og at det skal hjelpe bedrifter med å analysere, både hvordan natur påvirker bedriftens strategiske og finansielle resultater og hvordan bedriftens aktiviteter påvirker natur.

–  Noen mener at det kommer til å finnes to typer bedrifter i fremtiden: De som skjønte alvoret og de som ikke skjønte alvoret, sier Løken.

Start omstillingen nå!

Han mener at alternativet om ikke å omstille seg til en sirkulær og naturpositiv økonomi, er mye verre økonomisk jo lenger man venter.

Det behøver heller ikke være en motsetning mellom kortsiktig vekst og profitt og bærekraft.

– Bærekraft handler egentlig om å gjøre virksomheten mer effektiv, bruke ting som allerede inngår i et system bedre og mer. Dette kalles sirkulær økonomi. Og mer effektivt er ofte synonymt med mer lønnsomt. Videre handler langsiktig bærekraft om å redusere risiko og sikre fremtidig vekst og profitt. I noen tilfeller også kortsiktig vekst og profitt.

Anders Magnus Løken tror de nye kravene til virksomheter også kan skape nye muligheter ved at nye løsninger, ny teknologi og nye tjenester blir relativt sett mer lønnsomme og attraktive enn de gamle.

– Hvis bedrifter er seriøse og ønsker å drive om 10 års tid, så tar de bærekraft og natur på alvor og starter omstillingen i dag, sier han.