– Mer logisk å kjøpe mat enn klær på nett

Det første vi får øye på når vi går ned trappa til det åpne landskapet hos netthandelselskapet Oda i Nydalen i Oslo, er en svær oppblåst enhjørning i det ene hjørnet. På et bord i nærheten står det en annen tøyleke-enhjørning. Den fikk de tilsendt fra selskapet Cognite med en sølvmedalje om halsen.

Erter hverandre

Etter at Dagens næringsliv omtalte begge selskapene som Norges første enhjørninger har det gått noen ertende meldinger mellom dem om hvem som egentlig fortjener tittelen Norges første enhjørning. Begge er gründerselskaper under 10 år som har oppnådd en verdivurdering på en milliard dollar uten å være børsnotert. Oda svarte med å sende en gyngehest pålimt enhjørninghorn til Cognite. De mener Cognite ikke er en fullblods enhjørning i og med at de er et datterselskap av Røkke-eide Aker.

–  Jeg kjenner flere i Cognite, så dette er bare litt moro vi har med hverandre, sier Tekna-medlem og teknologidirektør (CTO) i Oda, Christian Mikalsen (37).

Les om IT-enhjørningen  Cognite.

Logisk å kjøpe mat på nett

Han forteller at de var 10 personer i gründergruppa som startet i 2013. De fleste hadde teknologi-, design- eller logistikkbakgrunn. Selv har Mikalsen mastergrad i informatikk fra Universitetet i Oslo.

Oda har fjernet sølvmedaljen fra kosedyr-enhjørningen de fikk tilsendt fra Cognite. Bak ses den oppblåste enhjørningen de selv har hatt moro av å plassere i kontorlandskapet.

–  Vi så at dagligvarehandel var den siste kategorien der ingen aktører var på nett. Den gang kunne du kjøpe ting som klær på nett, men det er egentlig mer ulogisk å kjøpe klær enn mat, i og med at man gjerne vil prøve klær. Dette syntes vi var rart.

– Vår hypotese var at dagligvarebutikkene hadde perfeksjonert sin forretningsmodell som de konkurrerte med uten å tenke mye nytt. Når du handler dagligvarer er det gjerne en del standard varer du alltid kjøper, pluss varer du fyller på med utfra hva slags mat du ønsker å lage. Det egner seg ypperlig for netthandel, og vi ønsket å prøve ut en hypotese om at dette kunne være noe folk ønsket.

Mikalsen forteller at de gjorde det enkleste de kunne av programmering og startet med en nettside og en løsning i 2013 der folk kunne hente varer på et hentepunkt på Fornebu, og at de selv sto og pakket varene i poser.

–  Dette ble en suksess, og siden har det bare vokst. Nå driver vi bare med hjemlevering.

Enorm vekst på få år

Nå er Oda, som inntil våren 2021, het kolonial.no, blitt et selskap med 513 ansatte med alt fra egne bakere, lagerarbeidere, sjåfører, designere, dataanalytikere, IKT-utviklere og produkteksperter for å nevne noen funksjoner. Ifølge registeret for A-melding i Brønnøysund ligger Oda som nummer to på 10-på-topp-lista med høyest registrert jobbvekst fra juni 2020 til juni 2021, med 135 nye jobber. Ifølge egne tall fra Oda har de ansatt/signert 145 nye ansettelser fra august 2020 til nå.

Christian Mikalsen leder tech-teamet som sammen med produktteamet utgjør cirka 180 personer.

– Det som er så gøy med Oda er at vi har et enormt spekter av ulike ansatte med ulik kompetanse og bakgrunn.  Det gjør noe med kulturen vår, sier han.

Han forteller at ende-til-ende-teknologien deres er unik. Fra nettbutikk til personalisering av vareforslag, betalingsløsninger, søk, lagersystemer eller mest effektive kjøremønster.

Forbedrer hele tiden

– For å få til dette må vi ha masse teknologer i staben. Alt er laget og programmert av tech-teamet i Oda, og vi gjør forbedringer hele tiden.

– Alt må funke. Vi jobber spesielt mye med personaliseringsdelen, slik at du skal føle at butikken blir din. Om du for eksempel er vegetarianer, allergiker eller bare ønsker økologiske varer, så er nettsidene tilpasset ditt behov.

Mikalsen forteller at de skal være en lavprisbutikk på nivå med prisene til Rema 1000 og Kiwi.

– Folk bestiller sine dagligvarer på nettsiden eller på en app, og vi leverer hjem til dem, foreløpig på Østlandet. Jo flere kunder vi får, jo tettere blir leveringsrutene våre, jo billigere gjør vi det og jo mer effektivt blir det.  

Egen ruteplanleggingsalgoritme

– Det vanskelige er logistikken. Du må være virkelig god i alle ledd, på effektiv distribusjon og det å drive lager. Vi må bestille akkurat de riktige varene i riktige mengder. De har jo ofte kort holdbarhet. De skal plukkes fra lageret, pakkes forsvarlig og kjøres ut til hver enkelt kunde.

Lageret har mye automasjon, og Mikalsen forteller at de akkurat har satt i drift sin egenutviklede ruteplanleggingsalgoritme som beregner de mest effektive kjørerutene for alle de tusenvis av stoppene de gjør i løpet av en dag.

– Foreløpig har vi ett sentrallager, men vi er i ferd med å bygge et lager nummer to på Liertoppen mellom Drammen og Asker.

Ifølge Mikalsen er de ranket som en av verdens mest effektive på logistikk for dagligvarehandel.

–  Og det med norsk lønnsnivå og arbeidstakerbetingelser, føyer han til.

– Det er kult at vi har fått det til. Timingen er veldig riktig. Markedet åpner seg nå. Folk flest har gode digitale verktøy. Selv om det er barnefamiliene som er hovedkundene, ser vi at vi har alle typer mennesker og i aldre til over 90 år som kunder, sier Christian Mikalsen.

Store investorer i ryggen

Han forteller at store utenlandske investorer, gjør selskapet i stand til å vokse videre i Norge med det nye sentrallager som vil doble kapasiteten på Østlandet, og dessuten gjøre det mulig å ekspandere til andre land.

– Nå står Finland for tur. Vi har også planer om å etablere oss i Tyskland, men det ligger litt lenger fremme, sier Mikalsen.

Gøy å gå utenlands

Nettopp planene om å ekspandere utenlands var noe som lokket et av de 39 Tekna-medlemmene i selskapet, Martin Skarbø Sangolt (29) til jobb der.

Foreløpig har Oda kontorer i Nydalen i Oslo.

Tekna-medlem Martin Skarbø Sangolt tror dataingeniørfag og det som grenser nær inntil, som designfag, er noe av det tryggeste du kan velge å studere.

Etter utdannelse som sivilingeniør innen industriell design med fordypning i interaksjonsdesign fra NTNU i 2017, hadde han jobbet fire år som designkonsulent i selskapet Bekk. Nå hadde han lyst til å jobbe med noe han følte mer eierskap til på lang sikt.

– Jeg spurte noen jeg kjenner som jobber i Oda om hvordan det var der, og ble ekstra tent da jeg skjønte at de hadde planer om å ekspandere til utlandet. Hvor mange selskaper i IT-bransjen finnes i Norge som er forbi oppstartfasen, og videre i «scale-up», med så raskt vekst, spurte jeg meg selv, og tenkte at dette var en mulighet jeg bare måtte bli med på.

Gjør teknologi intuitivt

Angående enhjørningsstatus synes han det er utrolig gøy og spennende at det i Norge etableres start-up-selskaper som kan hevde seg på verdensbasis.

– Det er veldig positivt for det norske gründermiljøet, og det viser at når vi faser ut oljen, kan vi skape bedrifter som kan gjøre det bra, mener han.

Han synes det er interessant å oppleve at Oda vokser så fort.

– Det kan bli en utfordring å holde på kulturen under sterk vekst, og jeg er glad folk kan møtes igjen fysisk etter hjemmekontortilværelsen, sier han.

Han forteller at han jobber i såkalte kryssfunksjonelle team med designere, utviklere, markedsførere og analytikere. Mye handler om å gjøre nettsidene intuitive for kundene, og oversette dette til teknologiske løsninger.

Et av prosjektene Martin jobber med er å lage innhold til den finske nettsiden til Oda, og for tiden sitter han tett med finske innholdsdesignere og tekstforfattere.

Utfordrende å designe på finsk

– Det er første gang jeg skal jobbe med en nettside der jeg selv ikke forstår språket jeg skal designe for. Finsk er ikke det enkleste språket, ler han. Det er for eksempel stor forskjell på det uformelle finske dagligspråket som vi bruker mot kundene på nettsidene, og det formelle språket som må brukes i informasjon som i GDPR-regelverket.

Han forteller at arbeidsspråket i Oda er engelsk, og at det er et rikt kulturelt arbeidsmiljø med kollegaer både fra Australia, Italia, Singapore, India og Brasil.

Nesten sosialantropologi

Noe at det virkelig fascinerende med å etablere selskapet i andre land, synes Martin er at mat er så knyttet til kulturen der man kommer fra.

– Dette er nesten sosialantropologi. Det handler både om hva man spiser, men også om når og i hvilke settinger man spiser. Nordmenn spiser for eksempel ofte brød til lunsj, eller til kveldsmat, andre har siesta med varm mat eller spiser middag sent på kvelden.

–  Vi har egne forskningsteam som ser på brukeropplevelser, og undersøker kulturen og vanene til folk i ulike land.

Martin liker spesielt godt eksperimenteringskulturen i Oda, der det testes veldig mye hos brukerne.

– Vi intervjuer folk, lar folk teste sidene, og finner ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

Han forteller også at han opplever selskapet som litt idealistisk.

– Bærekraft- og miljøvennlighet strømmer ned i alt vi gjør. Kundene kan for eksempel sjekke klimaregnskapet på bestillingene. Altså se på CO2-utslipp fra produksjon og transport av varer.

– I tillegg til en god opplevelse av å bli sett og ha gode betingelser, synes jeg det er veldig givende at vi kan være med å påvirke miljøet positivt.

Designere i IKT-dragsuget

Han tror oppsvinget for designere på arbeidsmarkedet mye skyldes at designere har blitt med i IT-dragsuget.

– Før 2011-2012 fantes det nesten ingen designere, men bare her i Oda har vi gått fra å være to-tre designere til 26 designere på få år, sier han.

Han forklarer at designfaget handler mye om å oversette behovene til kundene til teknologiske løsninger, og jobbe tett med ingeniører og datautviklere.

Martin tror behovet både for IKT-utdannede og designere vil fortsette å eksplodere fremover.

–  Bare tenk på alle behovene det offentlige har for gode forståelige løsninger. Behovet kommer bare til å vokse, sier han. Han tror dataingeniørfag og det som grenser nær inntil som designfag, er noe av det tryggeste du kan velge å studere.

Stolt over å bane vei som gründer

Teknologidirektør Christian Mikalsen er helt enig.

– Vi har store ambisjoner om å vokse, og driver med aktiv rekruttering både ved NTNU, Universitetet i Oslo og andre læresteder. I sommer har vi hatt studenter på «internship», og vi ansetter nyutdannede, forteller han.

Han opplever at Norge har masse flinke teknologer, men at det er stor konkurranse om dem, og at etterspørselen er større enn antallet som utdannes.

– I Oda har vi helt fra starten tenkt at det er viktig å få dette til å bli et bra sted å jobbe, med godt miljø og inkluderende kultur, og at ansatte i alle funksjoner fra lagermedarbeidere til teknologer skal oppleve at vi er en attraktiv arbeidsgiver.

Christian mener det er blitt en mye bedre kultur for å starte gründerbedrifter og bli med som en tidlig ansatt i Norge nå enn i 2013 da de startet.

–  Dette er noe vi trenger, det skjer virkelig mye spennende i Norge nå. Sammenlignet med for eksempel Stockholms-området, skapes det mye mer i Oslo, sier han.

–  Det gjør meg stolt å være med å bane vei for en gründerkultur, sier han og tilføyer at det er morsomt å tenke på at ansatte i Oda kanskje etablerer sine egne start-ups i fremtiden.