Løser papirmøllen i Brussel klimakrisen?  

Skjønner du hva dette betyr?: ESG. CSRD. DMA. ESRS.  Hvis svaret er ja, jobber du sannsynligvis med bærekraftsrapportering på en eller annen måte. Dette er nemlig noen eksempler på EUs mange bærekraft-bokstavforkortelser. 

Forkortelser selv de mest bebrillede byråkrater kan få hjernetåke av. Men for Tekna-medlem Jørgen Kjøsen Lindgren (26), er det et språk som gir mening.

– Enkelt sagt er det snakk om lover, rammeverk og verktøy som skal få bedrifter til å strukturere bærekraftsarbeidet sitt slik at de kan planlegge effektive tiltak, sier han.

Jørgen forsker primært på store selskaper i næringer med stort fotavtrykk, som energi, bygg og anlegg og produksjon.  

Forsker på norske bedrifter 

Jørgen forsker på bærekraftsrapportering, og er stipendiat ved NTNU. 

I praksis betyr det at han bruker tiden sin på å intervjue bedrifter og følge med på hvordan bærekraftsreguleringer påvirker økonomier og næringsliv. 

– Bakgrunnen er EUs nye bærekraftsdirektiv, som stiller omfattende krav om at bedrifter må rapportere på bærekraftsarbeidet sitt og blant annet kartlegge utslipp og energibruk etter spesifikke standarder, forklarer Jørgen. 

Lovverket treffer også store norske bedrifter – og indirekte deres underleverandører igjen, fordi bedriftene må rapportere på aktiviteter fra hele verdikjeden.

Kinomodus Slå av kinomodus Minispiller

Tvinges til å vise kortene sine 

Jørgen forteller at man kan se på effektene fra to forskjellige vinkler. 

– Når alle bedrifter «tvinges til å vise kortene sine», kan det vri konkurransegrunnlaget og gi mer bærekraftige bedrifter et fortrinn. De kan få bedre betingelser fra banker og investorer, og bli mer attraktive for samarbeidspartnere og kunder.

Den andre vinkelen handler om at bærekraftsrapportering kan påvirke selve bedriften. Hvordan organisasjonskartet ser ut, hvilke arbeidsoppgaver man har – og kanskje til og med også selve forretningsmodellen. 

– Et av funnene fra min forskning er at bærekraftsrapportering kan utvide forståelsen og ansvaret for bærekraft på tvers av bedriften, slik at ikke alt arbeidet ligger hos én, eller noen få, bærekraftsansvarlige, sier han.

Fra maskiningeniør til bærekraft-PhD

Akkurat som EU-bærekraftsdirektivets vei fra forslag til implementering (lang historie kort, det har vært knotete), har heller ikke Jørgens vei inn i bærekraftsforskningen vært helt lineær. 

I utgangspunktet begynte han å studere til å bli maskiningeniør ved NTNU.

– Jeg var mest opptatt av produktutvikling. Jeg ville lage ting og jobbe med hendene, sier han.

Etter hvert utviklet Jørgen en sterk interesse for bærekraft, og parallelt med sivilingeniørgraden tok han også en bachelorgrad i samfunnsøkonomi. Med en tverrfaglig utdanning i baklomma fikk Jørgen en gjev sommerjobb hos Sintef. 

– Det var der jeg fikk jeg smaken på dette med forskning.

Kinomodus Slå av kinomodus Minispiller

Sammen med veilederen bestemte han seg for å skrive masteroppgave om bærekraftsrapportering og samtidig søke om PhD-finansering på samme område. 

Nå er Jørgen snart halvveis i den treårige PhD-graden ved NTNU – men mye av forskningen gjøres fra en leilighet i Oslo. 

– Samboeren min fikk seg jobb i Oslo, så vi flyttet. Forskningen er kvalitativ, så jeg trenger ikke tilgang på lab eller campus, jeg kan jobbe fra hvor som helst, sier han.

Nødvendig med store endringer

Når det er snakk om klimakrise, naturkrise og vår felles framtid, kan temaer som bærekraftsrapportering virke litt fjernt fra virkeligheten.

Papirmøllen i Brussel, reguleringer i form av kompliserte bokstavsalater og regnearksplotting: Er det virkelig dette vi skal lene oss på for reell endring, når kalenderen begynner å bevege seg skremmende fort mot 2050, for ikke å snakke om 2030?

Jørgen kommer fra en liten bygd i Sør-Trønderlag og har vært mye ute på tur med familien i oppveksten. – Jeg har alltid hatt en sterk tilknytning til naturen. Det kan ha påvirket at jeg har endt opp med den jobben jeg har, sier han.

Jørgen påpeker at det nettopp er store, strukturelle endringer i hvordan samfunnet henger sammen som må til for å møte problematikken. 

– Det handler om hvordan store næringer fungerer, og hvilke lovverk vi opererer innenfor. 

Samtidig erkjenner han at forskerlivet i stor grad innebærer saktegående, langsiktige prosesser, uten garantier for gjennomslag.

– Man jobber kanskje i mange år med å forske, publisere artikler som andre forskere kan bygge videre på, og etterhvert som myndigheter som EU-kommisjonen kan bruke i politikkutvikling.

Personlig engasjement  

Derfor håper han på å bidra med endring underveis. I møtene med bedrifter ser han at kravene til bærekraftsrapportering allerede har satt i gang viktige diskusjoner og reelle tiltak.

Dette kan ha mye å si, særlig når det er snakk om karbontunge industrier som energi, bygg og anlegg, produksjon og industri, som er næringene han forsker på. 

Jørgen forteller også om et personlig engasjement for bærekraft. Han er organisert i fagnettverket Tekna Klima, og mye av fritiden brukes ute i naturen. 

– Jeg brenner for å bidra til å løse klima- og naturkrisene. Grunnen til det er at livet vi har er så fint, og så mye kan ødelegges av disse tingene. Det må vi verne om.