Etter lang og iherdig innsats med å søke jobb, kunne Emil Gregersen, nyutdannet i medisinsk fysikk våren 2025, begynne i sin første jobb 5. januar i år.
– Konkurransen var beinhard
Det har vært vanskeligere å få jobb for nyutdannede Tekna-medlemmer i 2025 enn på mange år. Det viser Teknas spørreundersøkelse blant 2874 antall nyutdannede medlemmer våren 2025.
Utviklingen speiles tydelig i historien til Emil Gregersen, som fullførte en master i medisinsk teknologi våren 2025 og brukte store deler av året på en krevende jobbsøkerprosess.
Flere nyutdannede uten jobb etter 5 måneder
Arbeidsmarkedet for nyutdannede teknologer og realister har lenge vært sterkt, men Teknas ferske arbeidsmarkedsundersøkelse viser at situasjonen endret seg noe i 2025. 88 prosent av medlemmene som fullførte studiene i 2025 var i jobb fem måneder senere, en nedgang fra 91 prosent året før. Andel som hadde jobben i boks før endt utdanning, har også gått noe ned fra 73 prosent i 2024 til 71 prosent i 2025.
Etter oljekrisen som begynte i 2014 med fallende priser og investeringer kom bunnpunktet i 2016, da andelen i jobb etter fem måneder bare var 79 prosent. Siden den gang har pilene pekt oppover, og andelen i jobb steg jevnt til 93 prosent i 2023. Etter dette har pilen pekt svakt nedover.
Totalt for alle fagretninger var 10,4 prosent fortsatt ledige per 1. november.
Selv om arbeidsledigheten fortsatt er lav i et historisk perspektiv, tyder utviklingen på et mer krevende arbeidsmarked – særlig for enkelte fagretninger.
Ifølge Tekna-president Elisabet Haugsbø kommer vi fra flere år med et svært sterkt arbeidsmarked for unge talenter, og vi ser nå en korreksjon der flere virksomheter holder litt igjen. Hun understreker at Tekna ikke ser noen krise, men at foreningen merker økt uro blant medlemmer og tillitsvalgte.
Mange krever erfaring
En av dem som har merket endringene, er Emil Gregersen (25). Han fullførte en femårig integrert mastergrad i medisinsk teknologi ved Universitetet i Bergen våren 2025. Til tross for en spesialisert utdanning innen avansert medisinsk bildeteknologi og stråleterapi, opplevde han jobbsøkingen som langt tøffere enn forventet.
– Jeg begynte å søke litt før jul, men tok virkelig fatt på det i mars, april og mai. Etter hvert merket jeg at konkurransen var beinhard. Mange søknader ble avslått allerede i første runde, uten intervju, forteller han.
Gregersen anslår at han sendte 30–40 søknader før han fikk napp. Flere av stillingene han søkte på krevde erfaring – ofte flere år – noe han opplevde som urealistisk for nyutdannede.
– Det sto nesten overalt at de ønsket folk med erfaring. Det gir jo ikke helt mening når man kommer rett fra studiene, sier han.
Les mer om hele undersøkelsen og den nye usikkerheten i arbeidsmarkedet her.
Fra spesialisert utdanning til bred jobbsøking
Medisinsk teknologi er et fagfelt som i stor grad er knyttet til sykehus og avansert medisinsk utstyr.
– Studiet ble opprettet for noen år siden på initiativ fra Haukeland universitetssjukehus fordi de trengte folk med denne kompetansen. Utdanningen retter seg mot medisinsk teknologi og handler om avansert sykehusutstyr. Man kan velge kjemi- eller fysikkretning; fysikk gir fordypning i store bildediagnostiske maskiner som PET-, MR- og CT-scannere. Faget dreier seg om bildebehandling, maskinlæring for å oppdage sykdom på bilder, programvaren som styrer maskinene, og stråleterapi der man bistår leger med å planlegge riktige stråledoser til pasienter.
Likevel opplevde Gregersen at antallet relevante stillinger var begrenset.
– Studiet er ganske spisset, og det var ikke så mange stillinger på Haukeland som passet direkte. Da måtte jeg søke bredere – konsulentstillinger, legemiddelindustri, dataengineering, programvareutvikling. Etter hvert kom det til et punkt hvor jeg skjønte at det var et "longshot" å få slike jobber, siden jeg nok var mindre kvalifisert enn andre som søkte på de samme stillingene. Derfor måtte jeg begynne å tenke kvantitet ovenfor kvalitet, siden jeg merket hvor vanskelig det var å få jobb, sier han.
Han søkte både via Finn, LinkedIn og Webcruiter, og vurderte også jobber i utlandet.
Fikk jobb – men etter en lang prosess
For nyutdannede som Emil Gregersen handlet jobbsøkingen først og fremst om å finne relevante og faglig spennende oppgaver. Tallene fra Tekna viser det samme: De fleste er mest opptatt av utviklingsmuligheter, god lønn og interessante arbeidsoppgaver når de velger hvor de vil jobbe. Bare en liten andel legger stor vekt på hvor jobben ligger, noe som tyder på at mange er villige til å flytte for å få den riktige starten på karrieren.
I november kom endelig gjennombruddet for Emil Gregersen. Han fikk tilbud om jobb i Sykehusinnkjøp HF, hvor han nå jobber med anskaffelser av medisinsk teknologisk utstyr.
Han opplyser at han hadde nytte av å bruke Teknas lønnsstatistikk i forhandlingen om lønn.
– Jeg startet 5. januar. Det er mye nytt å lære, men jeg trives veldig godt. Utdanningen min er ikke helt spisset mot innkjøp, men jeg merker at den tekniske forståelsen er nyttig når jeg møter leger og fagpersonell,» sier han. Ifølge Teknas undersøkelse var 86 prosent nyutdannende innen fysikk i jobb innen 1. november.
Allerede første uke fikk han ansvar for å vurdere behov og kriterier i en anskaffelsesprosess – et tydelig tegn på at kompetansen hans er etterspurt, selv om veien dit var lang.
Råd til andre nyutdannede
Til andre som står midt i jobbsøkingen, har Gregersen ett tydelig råd:
– Prøv å skille deg ut. Ikke skriv en helt A4 søknad. Vis at du har satt deg inn i virksomheten, og kom gjerne med konkrete forslag eller ideer. Det tipset fikk jeg litt sent – men jeg skulle ønske jeg hadde brukt det fra starten av.
Fakta om undersøkelsen:
Undersøkelsen ble sendt til totalt 2874 nyutdannede Tekna-medlemmer. 1523 svarte på undersøkelsen. Dvs en svarprosent på 53 prosent. Antall arbeidsledige men som aktivt søkte jobb per 1. november var 123 personer, dvs 8,1 prosent. 35 svarer at de fortsetter utdanning, kurs, enkelte fag, samtidig som de søker atktivet etter jobb, dvs 2,3 prosent .
