5 grunner til å takke månen:

Har du sett på månen i det siste? Og har du noen ganger tenkt på hvordan det ville vært her på jorda uten månen? Tenk deg bare: Vinternettene ville vært bekmørke. Måneskinnsturer på ski kunne vi bare glemme, eller supermånen som stiger opp fra havet som en appelsinfarget kule. Det ville ikke vært noe sølvstripet speiling i havoverflater og innsjøer, ingen konturer av trær som trer frem fra månelyset og heller ingen solformørkelser.

Og hvis vi tenker på hva månen har hatt å si for kulturuttrykk, hadde det nok vært en god del malerier som ikke hadde vært malt, for eksempel Harald Solbergs «Vinternatt i Rondane», Edvards Munchs «Måneskinn», Nikolai Astrups «Mai måne», eller Van Goghs «Stjernenatt». Og hva med alle historiene i eventyr og sagn om månelyse netter, varulver og månegalskap, eller alle musikalske utrykk inspirert av månen?

Slik kunne man fortsatt å spekulere, men bortsett fra alt dette som handler om menneskers opplevelser og følelser, hva ville det hatt å si for jordas fysiske tilstedeværelse om månen ikke var der?

Her er fem grunner til å takke månen.

1. Den har endret og stabilisert jordas rotasjonsakse slik at vi har årstider

2. Den har bremset jordrotasjonen slik at døgnet har 24 timer

3. Den gir oss flo og fjære, og stabiliserer klima ved å bidra til å opprettholde store havstrømmer

4. Den bidrar til reproduksjon av enkelte dyr, der befruktning skjer ved fullmåne

5. Den beskytter oss mot romstøv

Uten månen – intet liv?

Vi har snakket med professor emeritus i fysikk Øyvind Gelmuyen Grøn. Dette er et tema han er ekspert i og har holdt utallige foredrag om gjennom karrieren. Senest i Trondheim i januar i år på oppdrag fra Tekna, Nito og Trondheim astronomiske forening.

Månens innvirkning på jorda er et av temaene professor emeritus i fysikk Øyvind Gelmuyen Grøn gjerne snakker om. Formelen på genseren er virkningsintegralet for Kaluza-Klein teori som er en forent teori for gravitasjon og elektromagnetisme oppnådd ved å skrive ned generell relativitetsteori i et fem-dimensjonalt tidrom. Strikkeren er en venn, Inga Hanne Dokka som er lektor i matematikk og fysikk ved Kongsberg videregående skole.

–  Dannelsen av månen for omtrent fire milliarder år siden har hatt avgjørende betydning for utvikling av liv på jorda. Uten månen hadde kanskje jorda vært uten dyr og mennesker, sier han.

Uten månen ville vi, ifølge Grøn, hatt omtrent åtte timers døgn, og vi ville hatt over tusen dager i året. Tidevannet ville vært omtrent en tredjedel så høyt som nå, vi ville hatt vindhastigheter på omtrent 150 km/time, og årstidene ville vært annerledes, ifølge Grøn.

En kjempekollisjon dannet månen

– Teorien de siste 30 årene har vært at starten på dannelsen av månen skjedde for omtrent 4,5 milliarder år siden. Da kolliderte et legeme kalt Theia – like stor som Mars – med jorda. Før dette skjedde sto Jordas rotasjonsakse vinkelrett på baneplanet rundt sola, døgnet var fire timer langt og det var ingen årstider, sier Øyvind Grøn.

KI-generert bilde av hvordan man forestiller seg at legemet Theia kolliderte med jorda og månen ble skapt. NB- kontinentene på jorda så nok ikke slik ut dengang.

Romforskere mener at den ytre delen av legemets masse pluss materie som ble slått ut fra jordas overflate dannet først en ring rundt jorda, og samlet seg etter noen hundre millioner år til månen. 

– Hadde det levd mennesker på den tiden, ville de sett månen som en enorm kule 20 ganger nærmere enn den er nå.

I dag er sentrum av månen i gjennomsnitt 384 000 km fra jordas sentrum.

– Radarmålinger viser at månen fjerner seg med 3,8 centimeter per år fra jorda. Den fjernet seg raskere fra jorda i tidligere tider.

Det er regnet ut at da avstanden var en tidel av det den er nå, var tidevannskreftene tusen ganger sterkere. Døgnet var litt over 8 timer langt. Da flommet enorme tidevannsbølger over land hver fjerde time. Fjell ble pulverisert til sand og dratt med ut i havet, der viktige mineraler for utvikling av liv ble avsatt på havbunnen.

Les også om Norges første Dark sky park

Seks måneder med natt

Retningen på jordas rotasjonsakse ble endret på grunn av kollisjonen med Theia. Denne hendelsen mener romforskere, mer enn noen annet, har vært avgjørende for dannelse av liv på jorda

Grøn forklarer at i noen hundre millioner år endret aksens orientering seg ganske mye. Men på grunn av månens gravitasjon stabiliserte den seg etter hvert, og fikk helningsvinkelen 23 grader med baneplanet som den har nå. Helningen gjør at vi opplever årstider på jorda – vinter, vår, sommer og høst.

– Uten månen ville helningsvinkelen variert mellom null og 90 grader. Det ville gjort avansert liv problematisk på Jorda. Hvis jordas rotasjonsakse hadde vært vannrett i forhold til banen rundt sola,  ville jorda kunne havnet i en situasjon med seks måneders dagslys og 6 måneders natt, noe som ikke ville vært bra for utvikling av liv, sier Øyvind Grøn.

Månen sett fra jorda for 4 milliarder år siden ville sett enormt stor ut i og med at den var 20 ganger nærmere enn den er nå. Illustrasjonen viser hvordan den ville sett helt fram til vår tid og om 4 milliarder år. Illustrasjon: Pascal Lee / Mars Institute & SETI Institute

Tidevannet viktig for livsformer

De aller fleste kjenner nok til at månens gravitasjon mot jorden er den viktigste kraften som gir oss flo og fjære. Noen steder i verden er tidevannsforskjellen hele 16 meter. I Norge er den største forskjellen mellom flo og fjære på cirka fire meter. Både solen og månen bidrar til tidevannsforskjellene, men månen bidrar mer enn dobbelt så mye som solen med å trekke vannet i havet mot seg.

–  Tidevannet er viktig for en del av livet langs kysten fordi det blander kystvannet. Dersom månen ikke hadde eksistert ville tidevannet vært mye mindre – omtrent en tredjedel så høyt som nå, sier professor Grøn.

Han viser til biologer som sier at med lavere tidevann ville dyr som krabber, muslinger, blåskjell, sjøstjerner og snegler få problemer. Dette vil igjen lage vanskeligheter for andre dyr som har kystdyrene som mat.

Månen og jorda har en gravitasjonskraft på hverandre. På jorda får månens gravitasjonskraft havene til å bule ut både på siden nærmest månen og på den siden som er lengst fra månen. Disse bulene skaper høyvann. Lavpunktene er der lavvann oppstår. Illustrasjon og kilde: NASA/Vi Nguyen

Stigende og ebbende tidevann skjer når jordens landmasser roterer gjennom tidevannsbulene skapt av månens gravitasjonskraft. Observatøren ser tidevannet stige når han passerer gjennom bulene, og synke når han passerer gjennom lavpunktene. Jorda er i virkeligheten ikke en jevn ball, så tidevannet påvirkes også av tilstedeværelsen av kontinenter, jordens form, havets dybde på forskjellige steder og mer. Tidevannet og høydene til tidevannet nær deg vil bli påvirket av disse tilleggselementene. Illstrasjon og kilde: NASA/Vi Nguyen

Tidevannskreftene fra månen har bidratt til å sakke av jordas rotasjon både ved at månens gravitasjonskraft drar til seg vannet på jorda mot det punktet på kloden som er nærmest månen. I tillegg oppstår det en friksjonskraft kalt tidevannsbremsen som skyldes tidevannsbølgens forflytning gjennom havet.

Forklaring på den såkalte tidevannsbremsen. Illustrasjon: https://www.scienceabc.com/nature/universe/what-will-happen-to-ocean-tides-when-the-moon-moves-away-from-earth.html

Stabiliserer jordas klima

En teori er at jorden før kollisjonen med Theia hadde et sammenhengende kuleskall dekket av vann, og at de ulike kontinentalplatene ble dannet ved kollisjonen. Høye fjellkjeder som Andesfjellene og Himalaya oppsto når kontinentalplatene beveget seg og kolliderte med hverandre.

– Hvis ikke dette hadde skjedd ville jorda vært mye flatere, og mesteparten av jorda hadde vært dekket av hav. Uten kontinenter ville tidevannet vært jevnt over hele jorda,  litt under en meter, sier professor Grøn.

Fordi det har oppstått fjell og kontinenter, møter tidevannet land. På grunn av ulike dybder, øyer, smale passasjer mellom land og hav, stues vannet sammen og trekkes vekk igjen, noe som forsterker tidevannet veldig. En av verdens sterkeste tidevannsstrømmer, Saltstraumen, oppstår for eksempel på grunn av dette.

– Månens bidrag til tidevannsforskjellene stabiliserer jordas klima blant annet fordi tidevannskreftene bidrar til å opprettholde de store havstrømmene, sier Grøn.

Også på en annen måte bidrar månen til å beskytte oss på jorden.

– Den gang månen var nærmere jorda beskyttet den i større grad enn nå, en del materie som støv og asteroider, som ikke brenner opp i atmosfæren, fra å treffe jorda. Selv om den er lengre unna, beskytter den oss fortsatt litt.

Hunnskilpadder kommer ofte i land om natten under høyvann for å nå de øvre delene av stranden hvor de graver reirene sine. Etter å ha lagt eggene, dekker skilpadden reiret med sand og returnerer til havet. Høyvann hjelper dem å komme seg raskere tilbake til vannet. Når eggene klekkes, finner de små skilpaddene veien til havet, ofte ved hjelp av måneskinn og refleksjoner fra vannet. Foto: Getty Images/ Kryssia Campos

Tidevannet og biologiske klokker

Ifølge Grøn forskes det mye på biologiske klokker knyttet til månen. Det er snakk om to typer biologiske klokker. Den ene er knyttet til tidevannskrefter og den andre til lyset fra månen.

Biologiske klokker relatert til månen har sammenheng med reproduksjon av liv. En har sammenheng med lys og en med tidevannet.

– Begge disse klokkene har sammenheng med reproduksjon. De månebaserte biologiske klokkene er nødvendige for at eggceller og sædceller skal kunne forenes, og at eggcellene skal bli befruktet slik at det skapes avkom og arten lever videre.

Grøn viser til at det finnes krepsdyr der sæd- og eggceller møtes i havet ved fullmåne, der nøyaktig timing er nødvendig for vellykket befruktning.

– Et annet eksempel er havskilpadder som utnytter flo til å komme opp fra havet og graver eggene sine ned i sanden, der de klekkes etter en stund og de nyfødte skilpaddene finner veien tilbake til havet.

Månen – plattform for reiser til Mars

Den første bemannede månelandingen skjedde 20. juli 1969 da Apollo 11 sitt månelandingsfartøy Eagle landet på månens overflate og Neil Armstrong ble det første mennesket som satte sine bein på månens overflate.

Nå jobber NASA med Artemis III-programmet der målet er å sende den første kvinnen og den første personen med minoritetsbakgrunn til månen, i 2027.  

– Månen kan brukes som en plattform for videre utforsking av verdensrommet. Det er for eksempel planer om å bruke månen som en første plattform for reiser videre til Mars, sier Øyvind Grøn.

På disse datoene kan du se fullmåner og andre månehendelser i 2025:

• 13. januar: fullmåne
• 12. februar: fullmåne
• 14. mars: fullmåne og total måneformørkelse (delvis sett fra Norge)
• 13. april: fullmåne
• 12. mai: fullmåne
• 11. juni: fullmåne
• 10. juli: fullmåne
• 9. august fullmåne
• 7. september fullmåne og total måneformørkelse synlig i Norge
• 7. oktober fullmåne
• 5. november fullmåne og supermåne (nærmest i banen rundt jorda)
• 5. desember fullmåne og supermåne (nærmest i banen rundt jorda)