Forsikring i arbeidslivet

Personalforsikringer: invaliditet, uførhet og død

Alle bedrifter må forsikre sine ansatte for visse lovpålagte forhold, gjerne kjent som lovpålagt yrkesskade. Dette gir erstatning ved tilfeller som kan defineres som yrkesskade eller yrkessykdom. Lovverket definerer hva dette er og hvilke dekninger slike forsikringer skal ha. Mange bedrifter velger å utvide forsikringsdekning enten ved å øke erstatningene innenfor de tilfeller som faller inn under den lovpålagte dekningen eller ved å utvide dekningene til også å gjelde andre hendelser enn det som juridisk sett er yrkesskade eller yrkessykdom, gjerne kalt fritidsdekninger.

Forsikringene deles her inn i tre forskjellige dekninger:

• Medisinsk invaliditet/ménerstatning
  Ménerstatning er kompensasjon for tapt livsutfoldelse i forbindelse med varig skade av medisinsk art. Erstatningen fastsettes i forhold til invaliditetsgrad.
• Ervervsmessig uførhet/tap i framtidig erverv
  Ved varig tap av arbeidsevne dekkes tap av fremtidig inntekt. Erstatningen kan være avhengig av inntektsnivå. Forsikringene gir her typisk engangsutbetalinger ved uførhet som utbetales i tillegg til løpende uførepensjon hvis tjenestepensjonen har det (noe en bør ha).
• Dødsfall 
  Ved død ytes erstatning til etterlatte. Erstatningens størrelse kan være avhengig av om avdøde etterlater seg nær familie og hvor mange barn denne hadde under en viss alder.

Fire oppdelinger i hver av de tre typene forsikringsdekninger

Det kan være forskjell i dekning og erstatning i alle de tre nevnte forsikringsdekningene avhengig av om forholdet er forårsaket av en ulykke eller sykdom. På samme måte kan det også være ulik dekning og erstatning avhengig av om forholdet er forårsaket av en yrkesrelatert eller fritidsrelatert hendelse.

Innenfor hver av de 12 feltene nederst i denne tabellen kan personalforsikringene gi erstatninger, gjerne angitt i antall G (folketrygdens grunnbeløp) som gis som erstatning ved det enkelte tilfelle. Erstatningenes størrelse og vilkårene kan være ulike. Bedrifter med gode forsikringsdekninger har gjerne dekninger i alle feltene, mens virksomheter med minimumsordninger kun har dekning i de yrkesrelaterte hendelsene. For den ansatte vil det kunne ha stor verdi med gode dekninger for fritidsrelaterte hendelser hvis noe skulle inntreffe, for eksempel ved uførhet eller død som følge av alvorlig sykdom.

Øvrige forsikringer: reise, behandling og helse

Reiseforsikring

Utover at arbeidsgiver bør ivareta ansattes behov på tjenestereiser kan reiseforsikringen utvides til også å gjelde på fritiden. Reiseforsikringen kan også utvides til full helårsdekning for den ansattes familie.

Behandlingsforsikring

Arbeidsgiver kan ha et ønske om å sikre seg at ansatte kommer raskest mulig tilbake i jobb etter sykdom, og noen arbeidsgivere velger å kjøpe eller tilby behandlingsforsikring til de ansatte. Dette er forsikringer som på mange måter tilbyr samme tjenester som det offentlige gjør av helsetjenester, men som garanterer at en skal komme raskt (etter angitte frister i vilkårene) til undersøkelse og behandling.

Helseforsikringer

Det har etter hvert kommet en del varianter av helse eller sykdomsforsikringer. Ofte yter disse en erstatning ved diagnose av en alvorlig sykdom som typisk er konkret nevnt i forsikringsvilkårene.

Hva med skatt, helseerklæring og dobbeltforsikring?

Skatt

Når arbeidsgiver velger å utvide forsikringsdekningene utover det lovpålagte nivået, skal dette ses som en skattemessig fordel for den ansatte og dette skal innberettes som lønnsinntekt. Den ansatte må altså betale skatt av denne fordelen. Dette framkommer på lønns- og trekkoppgaven fra arbeidsgiver.

Dette til forskjell fra for eksempel uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen. Den skattemessige behandlingen av pensjonsordninger medfører at det ikke blir skatt på innbetalingstidspunktet, men først når ytelsen eventuelt kommer til utbetaling.

Helseerklæring

Avhengig av hvilke forsikringer som er tegnet og hvordan forsikringsavtalene er inngått av arbeidsgiver kan det komme krav om at det må fylles ut helseerklæringer til forsikringsselskapet (disse skal ikke arbeidsgiver ha). Dette kan i så fall medføre at enkelte ansatte som har eller har hatt helseproblemer kan falle utenfor hele eller deler av forsikringsdekningene. Normalt er de typiske personalforsikringene inngått kollektivt av bedriften på en slik måte at ansatte slipper dette. Da er det normalt at det er en karensperiode for hendelser som inntreffer en periode etter innmelding i forsikringen for sykdommer som den ansatte kjente til ved ansettelsen

Forholdet til andre private forsikringer

Mange vil oppleve at en har forsikringer privat som dekker det samme som arbeidsgiver gjør. Når det gjelder liv og helse vil en generelt kunne forsikre seg flere ganger for f.eks. et dødsfall, og de etterlatte vil kunne motta erstatning fra flere forsikringer samtidig for samme hendelse. Dette skiller seg altså fra de typiske skadeforsikringene der en gjenstand kun vil bli erstattet én gang selv om den er forsikret flere ganger.

Selv om en har gode forsikringsdekninger gjennom arbeidsforholdet er det fornuftig å se på om det er områder der arbeidsgivers dekninger ikke oppfattes som tilstrekkelige og bør vurdere om en skal tegne egne forsikringer. Hvilke behov en har bør ses i lys av livssituasjon og forsørgeransvar.